Debatt

«Å få folk tilbake i jobb etter pandemien er prioritet nummer én»

Det viktigste nå er at vi slår ned smitten, sånn at folk får komme tilbake til jobb. Samtidig må vi legge til rette for at bedriftene kan skape nye jobber.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Viken vil kunne slite med konsekvensene av korona i lang tid. I over ett år har pandemien satt dype sår i norsk økonomi. Våren 2020 opplevde vi det dypeste tilbakeslaget i norsk økonomi i etterkrigstiden. Antall ledige og permitterte skøyt til værs. I Viken er det registrert 32.360 helt ledige hos NAV. Det utgjør 5,0 prosent av arbeidsstyrken. Kun Oslo har høyere andel utenfor arbeidslivet enn vårt fylke.

Tilgang til et stort oljefond har vært et lyspunkt i en mørk tid. Der andre land har tatt opp kriselån har vi hatt oljefondet. Uten kraftfulle tiltak for jobber og bedrifter kunne fallet blitt dypere og krisen større. Målet har hele veien vært at flest mulig skal ha en jobb å gå til etter krisen. Fordi vi sparte penger da det gikk godt i Norge, hadde vi muligheten til å bruke mer penger i dårlige tider.

For den enkelte og samfunnet er det bra hvis flere kan bli bedre kvalifisert for arbeidslivet mens de er ledige

—  

Selv om oljepengebruken har bidratt til at Norge hittil har klart seg bedre enn de fleste andre land er det ingen grunn til å underkommunisere at pandemien vil påvirke arbeidsmarkedet i lang tid. Ledighetskrisen er først og fremst en krise i det private næringslivet. Nesten alle permitterte kommer fra privat sektor. Når Norge etter hvert åpner opp og vender tilbake til normalen vil mange permitterte komme tilbake i jobb. Men ikke alle. Erfaringer fra tidligere kriser har vist at kriser øker sjansen for at folk havner langvarig eller permanent utenfor arbeidslivet.

Denne krisen skiller seg litt fra tidligere kriser. Unge og de med kortere utdannelse og få formelle kvalifikasjoner rammes hardere. I Viken, som resten av landet, er servicenæringen, butikker og reiseliv er hardest rammet. Det er en naturlig konsekvens av hvilke bransjer som er hardest rammet av smittevernrestriksjonene. Det er alvorlig for de det gjelder og regionen vår.

Norges økonomi, målt i brutto nasjonalproduktet, inklusive oljen, falt med 0,8 prosent i fjor. Til sammenligning krympet Sveriges økonomi med 2,8 prosent, Danmarks med 3,3 prosent og Finlands med 2,9 prosent. I resten av Vest- og Sentral-Europa var det gjennomsnittlige BNP-fallet for 2020 på 5,2 prosent.

Fremover ser det lysere ut for Norge enn for våre naboland. For 2021 og 2022 er IMFs prognoser for Norge en bnp-vekst på henholdsvis 3,9 og 4,0 prosent.

Det viktigste nå er at vi slår ned smitten, sånn at folk får komme tilbake til jobb. Samtidig må vi legge til rette for at bedriftene kan skape nye jobber. Vi trenger en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, tettere oppfølging av særlig unge og mer bruk av lønnstilskudd for å få folk ut i jobb.

Da pandemien traff oss gjorde vi det mulig å kombinere dagpenger med kompetansepåfyll eller ekstra utdannelse. Mye tyder på at det er en fornuftig ordning som bør videreføres også etter pandemien. For den enkelte og samfunnet er det bra hvis flere kan bli bedre kvalifisert for arbeidslivet mens de er ledige.

I Norge har vi kommet oss gjennom vanskelige tider før. Det skal vi klare igjen. Hvis vi skal ha et samfunn med muligheter for alle i fremtiden, må vi skape mer og inkludere flere i dag.

Mer fra: Debatt