Siden 2006 har antall barn i lavinntektsgrupper økt med hele 70,8 prosent. Det er mest fattigdom blant barn i Oslo og Viken, alle Østfoldbyene ligger godt over landsgjennomsnittet, på henholdsvis mellom 15-20 prosent. Det betyr at nesten hvert femte barn som vokser opp i en av Østfoldbyene defineres som fattig.
Rødts hovedsak er kampen mot forskjells-Norge. Det innebærer både tiltak for å minske forskjellene mellom de rikeste og resten, men også tiltak for å løfte flere ut av fattigdom. Økende forskjeller gjennom tiår har bidratt til at stadig flere får dårligere livsvilkår.
Fattigdommen i Norge er relativ. Relativ fattigdom betyr at man ikke har nok midler til å delta fullt ut i det samfunnet man lever i. I barnefamilier kommer fattigdommen konkret til uttrykk i at barna sjeldnere drar på ferie, deltar på fritidsaktiviteter, kommer i bursdagsselskaper eller får nye klær. Fattigdom i Norge er altså tett knyttet opp til sosialt utenforskap, men vi ser også en økning i at flere ikke får dekket sine grunnleggende behov, slik som mat og strøm.
[ «Vi må slutte å gjøre ungdom til kriminelle» ]
Vi vet at fattigdom går i arv, vi vet at fattigdom skaper ufrie liv. Vi må sørge for at dagens fattige barn og unge ikke blir morgendagens fattige voksne. For å hindre at ulikhetene går i arv trengs det målrettede tiltak for å gi alle barn og unge de samme mulighetene til å utvikle sine evner og ferdigheter, til å mestre skolen og til å håndtere overgangen til voksenliv og arbeidsliv på en god måte.
Rødt vil styrke forebyggende arbeid blant barn og unge. Fritidsklubber og ungdomshus er i dag en av få kommunale tjenester som ikke er lovpålagt. Når ikke alle har lik tilgang til å delta i fritidsaktiviteter oppstår det sosial ulikhet og et skille mellom de som blir rike og de som blir fattige på opplevelser. Gratis tilbud som er åpne for alle, og som gir barn og unge gode opplevelser, mestringsfølelse og erfaringer bidrar til følelsen av fellesskap. Fritidsklubbene er slike tilbud og ved å aktivt jobbe med holdningsskapende arbeid bidrar de til forebygging av ensomhet og marginalisering.
Mange kommuner kutter fortsatt barnetrygden for folk som får sosialhjelp.
Rødt vil styrke fellesskapet også i barnehagesektoren, og ønsker på sikt at barnehage skal være gratis på linje med skole. I alternativt budsjett 2021 foreslo Rødt denne velferdsreformen gjennom gradvis innfasing, årskull for årskull. Vi begynner med femåringene, så alle barn kan bli en del av et større fellesskap før de begynner på skolen.
I tillegg ønsker Rødt å øke overføringene til kommunene med flere milliarder kroner, slik at de har økonomisk rom til å blant annet oppfylle bemanningsnormen i barnehagene og råd til vikarer fra dag en. Tidlig og grytidlig innsats er avgjørende for å sikre barna like muligheter til å lykkes i livet.
Økt barnetrygd er et godt tiltak for å motvirke at barn vokser opp i fattigdom. Regjeringas økning av barnetrygden var sårt trengt, men kommer ikke barn fra 6-18 år til gode. Rødt vil derfor i første omgang at økningen av barnetrygden med 300 kr/måned skal gjelde alle barn under 18 år. På sikt mener vi barnetrygden må dobles for deretter å bli indeksregulert.
Mange kommuner kutter fortsatt barnetrygden for folk som får sosialhjelp.
I Moss og Halden har Rødt stilt krav om at barnetrygden skal holdes utenfor sosialhjelpen og fått gjennomslag for dette. I Fredrikstad har Rødt vært med å få på plass en intensjonsavtale om at barnetrygden skal holdes helt utenfor beregningsgrunnlaget innen utgangen av valgperioden (i budsjettet for 2021 ble 25 prosent av barnetrygden holdt utenfor), og i Sarpsborg har Rødt vist at det er mulig å prioritere dette økonomisk, men flertallet har dessverre ikke støttet Rødt i dette.
Rødt mener at barnetrygden skal komme alle familier til gode, også de som mottar andre velferdsytelser, og at det må være lik praksis i alle kommuner. Derfor vil Rødt bevilge midler nasjonalt til å holde barnetrygden utenfor beregningsgrunnlaget for sosialstønad.
De siste tiårene har forskjellene økt gjennom skiftende regjeringer. Skal vi klare å gjøre noe med de økende forskjellene og løfte fler ut av fattigdommen så trenger vi et politisk retningsskifte. Vi må sikre gode velferdstjenester til flertallet, ikke skattelette til de aller rikeste.
Skattekuttene siden årtusenskiftet, som først og fremst har kommet de rikeste til gode, gjør at vi i dag har nesten 60 milliarder mindre årlig til spleiselaget. Dette er milliarder som kunne vært brukt på å løfte folk ut av fattigdommen gjennom å øke barnetrygden, ved å gjøre barnehage billigere, eller ved å øke sosialhjelpssatsene.
Hver gang de rikeste får litt mer av kaka, blir det mindre igjen til resten av oss. Det trengs et krafttak for å snu en utvikling hvor velferden uthules og vanlige folks problemer overses. Vi må bygge et samfunn som fungerer for alle. Fordi fellesskap fungerer.
