Debatt

«Fra straff til hjelp»

I motsetning til legalisering, som betyr å gjøre noe lovlig som tidligere var ulovlig, handler denne reformen om avkriminalisering.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Den 3. juni skal Stortinget behandle den viktigste sosialpolitiske velferdsreformen på 50 år. Reformen handler om å avskaffe straff for erverv, besittelse av mindre mengder, og bruk av narkotika. Og kanskje enda viktigere: tilby hjelp til de som trenger det.

Statistikken viser at i 2019 ble det anmeldt 15.422 saker etter legemiddellovens bestemmelser. Av disse utgjorde anmeldelse for bruk 8.806 saker, mens mindre besittelse utgjorde 6.616 anmeldelser. Gjennomsnittet blir omtrent 42 anmeldelser daglig – som politi og påtalemakt for framtida kan slippe å bry seg med. Med til bildet hører også 275 overdosedødsfall (2019). Lidelse, sykdom, nød og død påvirker nødvendigvis også pårørende og andre. Hvor mange, er det ingen som vet.

I motsetning til legalisering, som betyr å gjøre noe lovlig som tidligere var ulovlig, handler denne reformen om avkriminalisering. Avkriminalisering betyr å avskaffe straff for handlinger som tidligere var straffbare.

For 50 år siden ble det rabalder da forslaget om å oppheve straffebestemmelsen i § 16 i «Løsgjengerloven», mot den som viste seg åpenbart beruset på offentlig sted, Mange ville fortsette å straffe «fylliker» og «fanter» med bøter, fengselsstraff og tvangsarbeid i årevis. Mange fryktet kaos og lovløse tilstander hvis det skulle bli lovlig å være åpenbart beruset av alkohol utendørs. Og ikke minst: Hvordan skulle politiet takle det å ikke gripe inn overfor en som var åpenbart beruset i det offentlige rom?

Det gikk vel greit etter hvert, gjorde det ikke?

Vi er mange som har erkjent at hjelp må gis ut fra den hjelpetrengendes behov og premisser.

Den foreslåtte reformen som i disse dager omhandler narkotika, bør utfordre holdninger i oss alle. Det avgjørende er om våre holdninger skal baseres på antakelser, frykt, myter og fordommer eller på vitenskapelige fakta. Forslaget til reformen er tuftet på vitenskapelig dokumentasjon.

Det er myndighetenes oppgave å straffe, men vi tenker muligens ikke over hvordan vi selv har – og kanskje fortsatt straffer, kontrollerer og sanksjonerer våre medmennesker med skammekrok, spanskrør, bjørkeris, husarrest, ørefik, klyping, dask på baken, fysisk vold, psykisk vold, overgrep, mishandling, neglisjerer, ignorerer, utstøter, stempler, fornedrer, fordømmer, nedverdiger, utelukker, dehumaniserer, gir kollektiv avstraffelse, avviser, diskriminerer, skremmer, truer, mobber, påfører skyld og skam – og bruker kommentarfelt som gapestokk og folkedomstol. Det er ofrene for den uakseptable atferden fra omgivelsene som vi etter hvert betegner «personer som faller utenfor», «faller mellom to stoler».

Den straffen myndighetene påfører er ment som et tilsiktet onde. Det har Høyesterett bestemt. Myndighetenes bruk av straff og tvangsmidler gjennom historien, har hatt- og har fortsatt en allsidig og omfattende meny: Tvangsarbeid, påtaleunnlatelse med vilkår, strafferettslig reaksjon, maktmisbruk, refs, ransaking, bot, påtaleunnlatelse, vann og brød, husransakelse, ransaking av kroppens hulrom, gjennomgang av mobiltelefon, ruskontrakt, spyttprøve, urinprøve, heksejakt, heksebrenning, tukthus, piskeslag, håndjern, fotlenke, gapestokk, tvangstrøye, tvangsmedisinering, tvangsmidler, isolasjon, tvungen omsorg, tvungent psykisk helsevern, strafferettslige særreaksjoner, rettighetstap, forvaring, samfunnsstraff, ungdomsstraff, ungdomsfengsel, narkotika-program med domstolskontroll, betinget fengsel, ubetinget fengsel.

Et tema som vil bli avklart før Stortingets behandling, er om det har foregått systematiske menneskerettskrenkelser i krigen mot narkotika. Er praksisen Politiet i årevis har benyttet ved pågripelse, i tråd med lovverket? : «Riksadvokaten har, i kjølvannet av høringen om rusreformen, registrert et behov for klargjøring av gjeldende rett når det gjelder tvangsmiddelbruk i enkelte narkotikasaker. En slik klargjøring vil bli utarbeidet skriftlig og utsendt rett over påske».(Dagbladet 27.03.2021) I tillegg har representanten Nicholas Wilkinson (SV) levert en interpellasjon i Stortinget om samme tema. (23.03.2021) Da må justisministeren svare.

Snart 60 års erfaring og kunnskap viser at straff (i det store og hele) verken virker i forhold til den som straffes eller for omgivelsene. Det er dokumentert at straff skader.

I en opplyst og human rettsstat må det kunne forventes at det gis gode begrunnelser når myndighetene skal kunne benytte seg av de ovennevnte aktuelle virkemidlene overfor sårbare og kanskje syke. En god begrunnelse, betyr selvfølgelig at den er tuftet på faktisk kunnskap. Det må være «åpenbart at fordelene er betydelig større enn ulempene» for å utdele straff og benytte tvangsmidler. Det er ikke nok å tro på straffens virkning eller å straffe «for sikkerhets skyld» eller av andre «gode intensjoner». En utbredt oppfatning er at straffen har en «signaleffekt» og forebyggende effekt. Forskning gir ingen grunn til å anta at straffetrusselen fungerer som forebygging mot narkotikabruk. Tvert imot virker straffen stigmatiserende. Stigma fører til at de som trenger hjelp opprettholder sitt bruk/misbruk av rusmidler og derved motarbeide seg selv eller bli hindret av omgivelsene. Mange lar derfor være å oppsøke adekvat hjelp.

Alternativene er hjelp, hjelp til selvhjelp, selvhjelpsorganisering, omsorg, støtte, motivere, lytte, behandle, engasjere, frivillighet, medisinere, respektere, vise forståelse, innlevelse, vennlighet, omtanke, raushet, tillit, medvirkning, bolig, forsvarlig helse- og sosialhjelp/tjenester, lønnsarbeid, frivillig arbeid, utdanning, sosialt samvær, innpass, innsikt, tillit, informere, strekke ut en hånd, involvere, veilede, forebygge, rehabilitere, habilitere, akseptere.

Vi er mange som har erkjent at hjelp må gis ut fra den hjelpetrengendes behov og premisser – og at straff gis av helt andre grunner!

Uavhengig av utfallet i Stortinget, kan vi alle bidra på vår måte – hvis vi har de rette holdningene til våre medmennesker!

Roger Johannessen.

Mer fra: Debatt