Debatt

«Skap forutsetninger for nyskaping og næringsutvikling i Fredrikstad»

Noe av det verste er at boliger spiser seg inn på egnede industritomter. Et eksempel er kampen om tomtene mot elven på Gressvik.

Kommunen har en betydelig næringsavdeling som burde hatt klarere krav til etablering av lønnsomme bedrifter.  Illustrasjonsfoto:
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg har i flere debattinnlegg og artikler skrevet om nyskaping og næringsutvikling i Fredrikstad. Etter min mening er byen på feil spor. I likhet med mange andre byer i Norge fokuseres det altfor mye på boligbygging. Bransjen drives av ekstreme priser, hurtig- og høy avkastning.

Boligspekulanter «skanner» etter tomter. Entreprenører tar fram prospekt og forhåndsselger overprisede boliger. Når noen boliger er solgt stiller bankene opp og prosjektene gjennomføres på rekke og rad. Jeg kan ikke se at dette er en del av en overordnet plan hvor boliger planlegges ut fra næringslivets behov og transport/logistikk.

Det bygges nå over 20.000 nye boliger uten integrering med ny næringsutvikling. Man regner med at over 15.000 vil basere seg på slitsom pendling til Oslo. En svært lite miljøvennlig løsning. Nå vil vel imidlertid «hjemmekontor» bedre situasjonen. Noe av det skremmende er at mange av boligene planlegges for velstående «senior borgere». Rimelige boliger for unge kvalifiserte spesialister til næringslivet prioriteres ikke.

Noe av det verste er at boliger spiser seg inn på egnede industritomter. Et eksempel er kampen om tomtene mot elven på Gressvik. For meg som brenner for næringsutvikling er det bedrøvelig å se at finansieringen av boliger blokkerer for finansiering av annen næringsutvikling og produktutvikling mot «det grønne skiftet».

Kommunen har en betydelig næringsavdeling som burde hatt klarere krav til etablering av lønnsomme bedrifter. Inkubatorfirmaet «Blender» prøver å skape nytt, men trenger bedre finansiering. Skal næringsavdelingen få fart på nyetableringer kreves også vesentlig tyngre finansiering og kraftigere tiltak.

Vi må systematisere finansiering fra A til Å. Alt kan ikke baseres på lån og tilskudd fra Innovasjon Norge.

Kommunens budsjett er på over 5 milliarder kroner og ut fra betydningen av nyskaping, burde man bruke store summer for å etablere nye firmaer og jobber. Problemet med nyetablering er at kommersialiseringen av nye produkter koster mer og tar lengre tid enn selve utviklingsfasen. Et fleksibelt og variabelt næringsliv er en fordel, men oppbyggingen av «clustere» kan ha stor betydning.

Begynner vi med produksjon av medisiner vil det være en fordel om andre produsenter og medisin-/logistikk-firmaer valgte Fredrikstad. Vi snakker om 3–5 år før inntektene kommer. Hver gang det dukker opp et nytt produkt skal man starte fra bunnen, men samarbeider man med etablerte markedsledende firmaer kan det være et alternativ.

Mitt hovedpoeng er at vi må systematisere finansiering fra A til Å. Alt kan ikke baseres på lån og tilskudd fra Innovasjon Norge. Utenom kommunens næringsavdeling, har vi i byen flere spesialister på alle områder som jobber på egne prosjekt. De burde kunne trekkes inn. Ved siden av design og CAD-kapasitet vil man trenge Rapid Prototyping og universell verkstedkapasitet.

Mye kan gjøres hvis vi fikk til et tverrfaglig samarbeide og et «Industri-/nyskapings»-hus hvor nyskaper kunne møte investorer og utveksle kunnskap. Men hvor finnes industriinvestorene i Fredrikstad og Norge? Fredrikstad har store konsulent firmaer, elektronikkutvikling, designbyråer, plast og verktøybedrifter og forutsetninger for å lykkes, men haken er finansiering, markedskunnskaper og kontroll. En spesiell stjerne har Eker design.

Som designer, produktutvikler og oppfinner gjør jeg diverse jobber for store og små firmaer. Flere av de jeg jobber med har ideer og produkter som kunne vært starten på flere industrieventyr, men det stopper på grunn av mangel på finansiering.

Selv sitter jeg nå på flere revolusjonerende produktideer med «milliard potensial», men som pensjonist finner jeg det umulig å starte og finansiere utvikling av nye produkter hele veien fram. Påstanden kan virke drøy, men jeg baserer uttalelsen på at jeg står bak produkter som har omsatt og omsetter for titallsmilliarder. Dessverre for det meste i utlandet.

Gode produkter, ofte mulig å patentere, er en forutsetning, men 70 prosent av suksessen krever at man mestrer markedsjobben.

Verdens-«brands» som SKF, Tetrapack, Apple, Microsoft, Dell, Würth og Makita startet nærmest i en garasje. Et svensk multinasjonalt selskap jeg utviklet et meget viktig produkt for, økte fra 300 millioner kroner og 400 ansatte til 50 milliarder kroner og 54.000 ansatte i løpet av 25 år. Dette skyldes en koordinert aktivitet med dyktige ledere på alle plan, dyktige folk, bra produktideer, klare markedsvisjoner og ikke minst finansiering fra A til Å. Velger vi noen sikre «kandidater» vil de kunne danne skole og trekke flere til «Nyskapningsbyen».