Debatt

«Mens vi venter på Grønli»

Nye Grønli stasjon skal bli et knutepunkt. Foreløpig er den kun en knute.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Fredrikstad hadde stopp og stasjon på Grønli i 100 år fra 1880 og framover. Men det ble rasjonalisert bort en gang på 70-tallet. Så gikk det noen år, og så ville Fredrikstad igjen ha stasjon på Grønli; fordi en splitter ny stasjon skal bli et knutepunkt. Foreløpig er den kun en knute. Det er de tre k’ene som gjør det hele svært omstridt; klima, kvikklere og kontanter.

Og per i dag har vi allerede ventet en god stund, kanskje i 30 år? Da lurer jeg på om den nye stasjonen kommer til å ha venterom, slik den gamle har? Eller blir rutetidene, overgangene og korrespondansen så strømlinjeformet at venterom bli overflødig. Uansett så er behovet for venterom til stede i dag. Kanskje må vi vente på nye Grønli stasjon i 20 år til. Kan vi vente så lenge? Kan vi vente en hel generasjon på et stoppested.

Tenk om vi må «ta til takke» med den stasjonen vi allerede har?

Alle er enige om at Nye Grønli stasjon skal frelse Fredrikstad. De folkevalgte, byplanleggere, næringsforeninger, arkitekter, kommentatorer, forståsegpåere, næringslivsledere og mann i gata, ser alle på Nye Grønli stasjon som tidevannet som skal løfte alle båtene. Men kommer tidevannet? Ja, tidevannet kommer, men tydeligvis kommer det ikke til å rekke helt opp til Grønli.

Tenk om vi må «ta til takke» med den stasjonen vi allerede har? Hva da, da? Tenk om vi må bruke den nyoppussede togstasjonen i 100 år til. Tenk om vi må lage bussterminal og lage knutepunkt der St. Croix parkeringshus ligger i dag. Tenk om befolkningstyngdepunktet forskyves til de grader mot Gamlebyen når det kommer 1.000 nye leiligheter der sykehuset lå? Tenk om nærheten til Gamlebyen blir viktigere i årene fremover?

Meninger: «Hvorfor ble stasjonsplanene på Dammyr forkastet?»

Mens vi venter på Godot er et teaterstykke skrevet av Samuel Beckett, og regnet som det absurde teaters gjennombrudd. På et tidspunkt blir venting på nye Grønli stasjon like meningsløst og absurd som tilværelsen er for de to landstrykerne i stykket til Beckett; «Det finnes ingen utvikling i handlingen, ingen forløsende slutt. Godot kommer aldri, og Vladimir og Estragon blir der de er, selv om de mer og mer tviler på om det er noe mening i å fortsette å vente.»

Mer fra: Debatt