Debatt

«Kampen for likestilling er ikke ferdig»

Kunnskap kan føre til endring, derfor bør kvinnedagen fortsatt markeres – sammen skaper vi et likestilt samfunn.

Kvinnedagen med sine paroler, ytringer og demonstrasjoner er en viktig del av demokratiet.  I år er 8. mars-arrangementene flyttet over på digitale plattformer.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Kampen for likestilling er ikke ferdig. Vi har fortsatt mange grunner til å markere kvinnedagen – også i 2021. Her følger noen av 8. mars-komiteens grunner til at vi mener kvinnedagen fortsatt er en viktig kampdag som bør markeres:

Likestillingspolitikken: Å ha en jobb og en lønn å leve av gir trygghet, frihet og selvstendighet. Vi må jobbe og kjempe for at likestillingspolitikken ikke fører til færre yrkesaktive kvinner, men flere. Skal vi klare det, må samfunnet ha fokus på arbeidsmiljøloven. Den må ikke endres til fordel for dårligere vilkår. Videre handler likestillingspolitikk også om prisen på en barnehageplass, permisjonsordninger ved fødsel, kontantstøtte og abortlovverket. I tillegg er et viktig likestillingsspørsmål akkurat nå å sette heltid i enda større grad på dagsorden. Derfor er en av parolene i Fredrikstad i år «Heltid som norm, NÅ!». Vi kan ikke fortsette å skape «annenrangs» arbeidstakere som får tilbud om 20-prosentstilling hvor resten av stillingen må sankes på tilfeldige vakter for å oppnå et arbeid som tilsvarer en 100-prosentstilling. Vi kan ikke stå inne for at kvinner sover med mobilen under hodeputa i redsel for å gå glipp av en vakt. Å satse på heltidskultur er viktig for den enkelte arbeidstakers liv og arbeidshverdag, noe som igjen henger sammen med kvalitet på tjenestene som ytes.

Likelønn: En annen viktig kampsak er likelønn. LO har regnet ut at kvinner i 2019 tjente 87,6 prosent av menn sin inntekt. I 2018 var dette tallet 87,1 prosent. Med den farten, vil det i beste fall ta 25 år før målet om likelønn er nådd. Vi kan ikke tillate at vi kanskje har nådd målet i 2045. Vi må sørge for at det vedtas politikk som kan vise til resultat i et raskere tempo. Kvinner fortsetter å bli lønns- og pensjonstapere om vi ikke får endring nå.

Kvinner og vold: I 2018 ble det anmeldt 1758 voldtekter i Norge. Tall fra SSB viser at 98 prosent av de siktede er menn. Mange kvinner opplever vold i nære relasjoner. Amnesty Norge belyser at hver fjerde kvinne i Norge har blitt utsatt for vold av en partner. Det er urovekkende mange. Vold mot kvinner er en av de største bruddene på menneskerettighetene. Så lenge volden fortsetter kan vi ikke hevde at vi har gjort fremskritt når det gjelder likestilling. 8. mars markeringen i Fredrikstad og Norge handler derfor også i stor grad om å løfte blikket; se verden som en forlengelse av oss alle.

Kvinner og netthets: Det er (dessverre) også slik at det er lettere å hetse kvinner på sosiale medier enn det er å hetse menn. Amnesty viser i sin undersøkelse «Netthets mot kvinner i befolkningen» fra 2018 at kvinner moderer sine uttalelser, trekker seg fra politikken eller velger å aldri delta i den offentlige debatten på grunn av netthets – noe som utgjør en alvorlig trussel mot ytringsfriheten og demokratiet i Norge. Mange kvinner gir uttrykk for at de kvier seg for å delta i samfunnsdebatten nettopp med bakgrunn i hetsen de opplever knyttet til sine ytringer.

Lite forskning på kvinnehelse: Vi må også få fram i lyset at det forskes for lite på kvinnehelse. Det er slik at det brukes mindre forskningsmidler til kvinnerelaterte sykdommer, og kvinnesykdom har over mange år fått mindre oppmerksomhet enn menns helse. Det både forskes mindre på kvinnesykdommer, samtidig som det forskes mer på menn – selv om vi vet at sykdommen angår begge kjønn og kan kreve ulik behandling for kvinner og menn. Dessverre fortsetter listen.

Kunnskap kan føre til endring, derfor bør kvinnedagen fortsatt markeres

Solidaritet med verdens kvinner: I mange år har parolen «Solidaritet med verdens kvinner» vært 8. mars-komiteen i Fredrikstad sin hovedparole – det er den også i år. Det er vi stolte av. Vi må sørge for at det blir slutt på at 33 000 jenter giftes bort som barn hver eneste dag. Det utgjør totalt 12 millioner jenter hvert eneste år! Barneekteskap er i dag det største hinderet for likestilling og for skolegang for jenter. Dette er et brudd på barnekonvensjonen som MÅ ta slutt. Ifølge UNICEF er det 115 ganger flere jenter enn gutter som blir hindret i å gå på skole i verden i dag. Én av fem jenter i utviklingsland fullfører ikke skolegangen sin. Det utføres hvert år 25 millioner utrygge aborter i verden. Mange av disse kvinnen dør eller får enorme komplikasjoner.

Vold mot kvinner øker i krig: Denis Mukwege og menneskerettighetsaktivisten Nadia Murad fikk i 2018 Nobels fredspris for sin kamp mot seksualisert vold. Murad har uttalt at voldtekt har til formål og blir brukt for å ødelegge jenter og kvinner, og for å garantere at de aldri mer vil være i stand til å leve et normalt liv. Et annet aspekt vi må ta innover oss er at vi ennå ikke likestilte fordi jenter fortsatt blir utsatt for kjønnslemlestelse. 200 millioner kvinner ble i 2019 utsatt for kjønnslemlestelse. Ifølge NRK ble 127 kvinner i 2013 operert ved norske sykehus på grunn av konsekvenser knyttet til kjønnslemlestelse.

Meninger: «Gratulerer med dagen til alle landets kvinner og beklager at dere fortsatt diskrimineres i norsk arbeidsliv»

Listen kunne fortsatte videre. Dessverre. Inntil alle ovennevnte momenter tas på alvor og løses, kan vi ikke skryte på oss at vi er likestilte! Kvinnedagen med sine paroler, ytringer og demonstrasjoner er en viktig del av demokratiet. Ytringsfriheten kan og bør brukes til å fokusere på og gi kunnskap om de store, hårreisende likestillingsspørsmålene internasjonalt, men også de utfordringene man møter på fordi man er kvinne i Norge i 2021. Kunnskap kan føre til endring, derfor bør kvinnedagen fortsatt markeres – sammen skaper vi et likestilt samfunn.

God kampdag og gratulerer med dagen!