Debatt

– Hei, jeg er alkoholiker

Tidligere journalist og redaktør i NRK, Frode Rekve forteller åpenhjertig om sin egen erfaring med alkoholisme.

Oslo  20181110.
Familie feirer jul. Mann drikker akevitt sammen med juleribba. Barn og voksne som spiser julemiddag sammen. Modellklarert.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Frode Rekve. Vignett

Alle som har oppsøkt

et møte i Anonyme Alkoholikere, kjenner igjen denne setningen. Lavmælt sies de få sterke ordene og eget fornavn åpent ut i rommet etter tur av samtlige møtedeltakere. De er som regel godt voksne mennesker av begge kjønn. Hensikten er at alle som er tilstede skal erkjenne sitt rusproblem, og begynne å bearbeide den selvpåførte skammen de fleste med alkoholproblemer føler. Alkoholisme er og blir en skam for de aller fleste uansett alder. Derfor foregår gjerne mye av drikkingen svært ofte i smug.

Denne uka har vi fått se og høre i NRK Dagsrevyen og på tv-programmet «Innafor Ung Alkis» at mange ungdommer helt ned i 17-årsalderen allerede er «tunge» alkoholikere. Ei ung jente fortalte åpent at hun drikker ei hel flaske vodka hver eneste dag hele uka! Andre foretrekker whisky eller annet brennevin og pøser på med øl i tillegg. Ei tenåringsjente som sa at hun hadde begynt å «trappe ned», har nå i stedet gått over til å drikke flere flasker vin i døgnet. Hver dag gjelder det å rekke polet før det stenger.

Meninger: «For dere i NAV er jeg helt ubetydelig …»

Selv for en voksen tidligere alkoholmisbruker med mange års fartstid som avholdsmann var dette dypt sjokkerende og meget urovekkende nyheter. Huff så trist! Alle ungdommene vi fikk møte i tv-programmet, hadde et håp om å holde dette voldsomme alkoholmisbruket skjult. Det lyktes de selvsagt ikke med, og heldigvis hadde mange fått tilbud om profesjonell hjelp via venner eller familie.

Men bare fem prosent av unge med alkoholproblemer ber selv om støtte til å komme ut av misbruket. Veien til et mer edruelig og måteholdent liv er som regel meget lang og kronglete. Det forteller alle sammen. De unge sliter altså med nøyaktig de samme utfordringene som fortvilte voksne alkoholikere. Forskjellen er bare at de unge, ifølge dem selv, har mye tyngre for å innrømme at de er alkoholikere. De sier også åpent at de ikke tenker så mye på de enorme helse- og samfunnskostnadene alkoholmisbruket påfører fellesskapet.

For de fleste unge i NRKs tv-program «Innafor Ung Alkis» er en alkoholiker synonymt med en gammal sliten kæll eller ei såkalt nedkjørt kjærring. De sitter gjerne på en benk i parken eller på kaia med en plastpose full av ølbokser ved siden av seg, eller med ei brennevinsflaske på innerlomma. De unge er jo ikke sånn! De er pene og spreke, og svinger friskt sitt beger, selv om de drikker «litt for mye av og til».

En ting er skammen. En annen ting er håpløsheten, ensomheten, nervene, angsten og den sviktende trua på at de i det hele tatt skal klare å slutte å drikke:

«Rusen er jo så deilig. Dagene flyter avsted uten krav og problemer, og du slapper av», sier ei jente som nettopp har fylt 20 år. «Jeg elsker å drikke, le og feste! Alkohol er første prioritet!», utbryter en like pen ung gutt. Han forteller at han gjerne drikker seg full hver eneste kveld hele uka. Livet er en sammenhengende fest!

Frode Rekve fra sidelinja: «Her er en hyllest til deg som tålmodig og omsorgsfullt hjelper våre minste til å lage førjulsmagi»

Ingen av de unge alkoholmisbrukerne  i NRK-programmet «Innafor Ung Alkis» ville innrømme at de hadde et alkoholproblem første gang de ble konfrontert med det. Selv om de drakk ei flaske brennevin hver dag. Men de var alle samtidig innerst inne veldig takknemlige da noen tok mot til seg og spurte, og kanskje til og med tilbød hjelp og støtte. Alkoholisme er sannelig hardnakkede greier. Nesten ingen kommer ut av dette rusmisbruket helt på egen hånd.

Jeg skriver av erfaring. I mitt yrke var det i sin tid svært vanlig å gå ut og ta en pils eller fem etter kveldsvakter i nyhetsredaksjonene. Alkoholen ble på en måte en del av jobben for flere av oss. For enkelte gikk det dessverre helt galt. Det var også nære på for meg. Takket være ei usedvanlig klok, god og tålmodig kone og veldig greie sønner, familie og venner, kom jeg meg imidlertid heldigvis over på vannvogna i tide. En meget forståelsesfull arbeidsgiver ga meg også etterhvert en ekstra sjanse, og alt har heldigvis gått bra.

Men kong Alkohol er snedig og alltid ute med håven. Da jeg etter flere års sammenhengende totalavhold tenkte at nå tåler jeg vel å ta en aldri så liten knert igjen, satt jeg plutselig nesten fast i maskene på ny. Det gamle alkohol-suget meldte seg, og nytt selvbedrag og smug-drikking var ikke langt unna. Fortvilet og skamfull viklet jeg meg heldigvis veldig raskt ut av det igjen. Profesjonell bistand og ny full backing fra familien har lært meg at alkoholisme faktisk er en slags livstidsdom for mange. Men man blir samtidig dømt til en stor frihet: Et deilig og umistelig fritt liv helt uten alkoholens mange negative sider.

Jeg håper redaksjonen og folkene bak NRKs «Innafor Ung Alkis» har åpnet øynene til folk for det svære alkoholmisbruket som finnes blant altfor mange av våre unge medmennesker. Det er altså ikke bare voksne som er alkoholikere. Heldigvis finnes en stor trøst oppe i det hele. Det er mange, både enkeltpersoner og organisasjoner, som mer enn gjerne vil bistå og hjelpe til!

Uten øvrige formaninger ønsker jeg alle en riktig god helg og førjulstid med regjeringens og Kristelig Folkepartis velsignelse av lavere alkoholavgifter og forventet rekordsalg ved øl-disken og på Vinmonopolet!

Følg Demokraten på Facebook og Instagram!