Hannah Berg, Hermund Arntzen Dale, Dan André Syversen
Rødt Fredrikstad
Fylkesmannen har fastslått at Fredrikstad kommunes eiendomsselskap, Isegran Eiendom, må følge offentlighetsloven. Dermed kan hvem som helst be om dokumenter og få innsyn her, på samme måte som i kommunen. Denne vurderingen fra fylkesmannen bør føre til mer enn diskusjoner om hvor transparent Isegran Eiendom skal være, det er kanskje på tide vi politikerne tok en ekstra runde på selskapets mandat og om vi egentlig vet hva det er vi har begitt oss ut på.
I Rødt så er vi i utgangpunktet mot kommunale aksjeselskap, og vi hadde stemt imot opprettelsen av Isegran Eiendom om vi hadde vært en del av bystyret den gang.
Når deler av kommunens tilbud skilles ut som selskaper med mål om å gå i overskudd fører det til mindre demokratisk kontroll og åpenhet rundt drift av offentlige tjenester.
Isegran eiendom har nektet innsyn og begrunnet det med at selskapet driver i direkte konkurranse med og på samme vilkår som private, og at de derfor er unntatt på grunn av konkurransehensyn. Det er bekymringsverdig at et selskap som forvalter kommunens ressurser ikke anser seg selv som et kommunalt selskap.
Fylkesmannen på sin side mener det Isegran Eiendom i realiteten gjør, er å forvalte verdier som til er innbyggernes eiendom, dette taler sterkt for at innbyggerne bør ha innsyn i slike virksomheter. Men er innsyn alene nok?
Meninger: «Boligpolitikk er satt på dagsorden»
Og ligger «tolkningsfeilen» vedrørende om selskapet er omfattet av offentligheten eller ei hos Isegran eller har Fredrikstads politikere vært litt for rause ved å ikke gi tydelige nok føringer?
Selskapets mandat er å være et verktøy for Fredrikstad kommune for på best mulig måte å forvalte felleskapets interesser. Dette høres fint og flott ut, men hvordan forvalter man fellesskapets interesser på best mulig måte? Er det ved å maksimere profitt, eller ved å bygge boliger av god kvalitet til en overkommelig pris?
I Rødt mener vi at fellesskapet er best tjent med det siste. Når profitt blir det viktigste motivet i eiendomsutvikling så går dette raskt på bekostning av bokvalitet. Da bygger man for kapitalen, ikke folket.
Markedsaktørene ønsker minst mulig regulering, slik at de kan bygge høyere, hurtigere og tettere for å få mest mulig ut av kvadratmeterprisen. Et godt eksempel på dette er det som skjedde etter innføring av TEK17. Disse endringene i byggeforskriften skulle føre til at boligprisene stagnerte, men i stedet åpnet TEK17 for at nye boliger kunne bygges med dårligere kvalitet enn tidligere. Det har ført til at utbyggere i hete boligmarkeder kan bygge billigere og mindre leiligheter og allikevel tjene stort. Etter tre år med TEK17 så vet vi at endringen i byggeforskriften ikke har kommet boligkjøperne til gode. Prisene fortsetter å stige. Resultatet er at vanlige folk som trenger et sted å bo blir stående igjen som de store taperne.
Les også: Reagerer på Nav-avvik: – Dette har vi påpekt lenge (+)
Boligpolitikken trenger sterk politisk styring for å sikre både gode bomiljøer og nok nye boliger. Gjennom et eget eiendomsselskap har kommunen i utgangspunktet et verktøy for å sikre at kvalitet trumfer profitt. Dessverre ser det ut som at Fredrikstad kommune gjennom Isegran Eiendom har bestemt seg for å heller være med å drive boligprisene opp.
Rødt er skeptiske til Isegran Eiendom slik det er i dag av to grunner:
- Vi er bekymret om kommunen vil forvalte sitt eieransvar på en måte som gagner innbyggerne.
- Vi er skeptiske til om profittmaksimering er rett strategi og vil komme Fredrikstads befolkning til gode.