Hege Hansen
Fredrikstad – blogger: hegeslillerom, skeiv mamma
Jeg spurte på AAP aksjon-siden på Facebook om erfaringer med NAV Fredrikstad, og der er det alt fra hjelpepleiere, butikkarbeidere og fullmektig som har svart meg. Flere har gått til sak mot NAV, og vunnet, men likevel er det samme historien for mange, atter en gang. Det har tatt årevis, mange på sosialstønad når de kunne vært i jobb eller har vært for syke. Men likevel for friske for NAV.
De blir sendt i et ingenmannsland som det jeg befinner meg i nå.
Etter å ha lest alle disse historiene, mange helt hjerteskjærende, så ser jeg at fellesnevneren for alle handler verken om vedtak eller sak, men om respekt. Folk har mistet hus og hjem, til og med barn. De har gått fra å trenge hjelp til å komme i jobb, til å bli ufør etter å ha vært en del av et NAV-system i mange år. Respekt og følelsen av å være helt verdiløs. Og dette i møte med noen vi egentlig stoler på.
Mennesker får diagnosen posttraumatisk stresslidelse etter kontakt med NAV. Og hva i helvete er det for noe?
Er det ingen som kan ta noe ansvar for den kaosinstansen her? Skal de fortsatt få lov å ødelegge mennesker? Det undrer meg hvor mange liv NAV har på samvittigheten. Og det handler om noe så enkelt som respekt. Et eller annet sted på veien så må den utdanningen mangle noen felt som omhandler mennesker og menneskeverd.
Det går igjen hos samtlige at papirer forsvinner, evig bytte av saksbehandlere, og det å sitte igjen med en følelse av å være så liten og så lite verdt. Saksbehandlere som unnskylder seg med lite kunnskap, vanskelig system og skylder på hverandre. Skylder gjerne på de på andre avdelinger, men alle jobber i NAV.
Les også: – Det er en aktiv reservasjon mot å gi informasjon til de absolutt svakeste i samfunnet
Og for oss som trenger dere, som trenger NAV, så driter vi i hvem avdeling dere hører til. Vi gir faen i hvem som har skylden for at du har mistet søknaden, eller oversett noe. Vi kunne ikke brydd oss mindre om hvem som har skylden, men vi bryr oss om hvem som tar ansvar. Vi bryr oss om hvem som ser oss. Ser oss som mennesker.
For dere så er jeg bare en ubetydelig brikke i deres store puslespill, men for meg er det dere jeg er avhengig av nå.
I løpet av tre måneder så har jeg sikkert vært i kontakt med ti ulike personer, og sist uke ringte ei som sa ho plutselig hadde funnet søknaden min. Og det er jo en veldig rar ting å si. For hvor i all verden fant hun den? I samme samtale sa hun at jeg kunne senke skuldrene og ta meg et glass vin i helga for det her skulle ho ordne. Det var jo; «Forferdelig at jeg hadde gått uten lønn i 3 måneder».
Ta meg et glass vin?? Seriøst?
Jeg blir så lei meg når jeg leser at folk har vunnet saker mot NAV for mange år siden med akkurat de samme utfordringene og problemene som mange av oss har i dag med NAV. Hvor NAV går ut i media og sier alle rutinene skal gjennomgås.
Innsendt: «Det er vanskelig å si høyt, noe jeg kjenner en skam over, er at jeg har fibromyalgi»
Det viser jo at ingenting skjer? Det viser at de ikke tar noen ting til etterretning. Det er fortsatt like lite respekt.
I stedet er de superstolt av et arbeidslandskap med 4 soner. Sosial sone, samarbeidssone som har sterke farger og er innbydende til nye ideer, den ordinære sonen som er mer nøytral og så er det stillesonen hvor man skal kunne konsentrere seg. Jeg leser dette her og lurer på om det er en spøk. Er dette skjult kamera eller noe?
For meg som står midt oppi det her og som ser alt rotet nå, så virker det her som en stor spøk og jeg tror mange tenker at så ille kan det virkelig ikke være. Det har jeg vel jeg tenkt også samtidig som jeg har villet tro at det ordner seg. At det som skal gjøres innen fristen, faktisk blir gjort.
Dessverre så er det ikke sånn.
Debatt: NAV-leder i Fredrikstad, Lise Mette Paulsen: «Ingen er ubetydelige for oss»
Det er valg neste år folkens, og jeg tenker at det er viktigere enn noen gang å stemme rett. Sett deg inn i hva du stemmer. For syke - det kan alle av oss bli! Det vet vi ingenting om, og jeg unner ingen å bli en del av det systemet som det er i dag ….
Det her gjør meg utrolig sliten, og motløs og lei. Og jeg vet ikke lenger hvem jeg skal kontakte ... Jeg er tom for ideer etter å ha sendt hundrevis av e-poster for å prøve å bli omplassert og for å finne noen på NAV som vet hva vedtakene mine betyr. Så da blir det å sitte å vente da. Siste svaret var at alt tar lengre tid nå, siden de var blitt pålagt å ta ferie … Korona, ferie, mye å gjøre, har vært standard svar de siste tre månedene, og sånn fortsetter det nok en stund til.
For gud bedre om de kan hive seg rundt før jul …
Meninger: «NAV-lederens svar er verken tillitvekkende eller troverdig»