Kathrine og Jo Inge Pettersen
Halden
Er «folk flest» oppmerksom på den fredsutvikling som har foregått i Midtøsten, i det siste? Og hvilke ringvirkninger dette nå kan få? Først en fredsavtale med De forente arabiske emirater. Så en fredsavtale med Bahrain (underskrevet i Washington). Og ett normalisert forhold til Saudia Arabia! Dette er veldig store nyheter.
Likevel er lite blitt skrevet om dette. Og da må det være lov å spørre seg hvorfor? Disse avtalene, og dialogene som gjøres nå. Har en gigantisk påvirkning for fred – i hele verden. En fredspris kan nok eventuelt bli en fin pynt på kaka, også? Og ikke minst en katalysator for dette som nå gryr fram i Midtøsten. Det er faktisk en tragedie om dette ikke kunne løftes fram nå!
«Vil våre politikere og vår Nobelkomite overse at Midtøsten er på randen av fred, og så lede på helt feil vei? Israel må nå berømmes for vilje og evne til å gjøre fredsavtaler med araberstatene. Vel Obama fikk fredsprisen for en Midtøsten-avtale han ikke laget»: sitat, Finn Jarle Sæle, IKAJ, Ett ord fra Jerusalem. nr. 9 2020.
Klarte Nobelkomiteen virkelig å manøvrere seg unna en fredspris til Benjamin Netanyahu eller Trump, eller kronprins Mohammed bin Zayed, (det så vi jo at de gjorde – kanskje prisen var for tidlig?) når vi har en fredsavtale for utvikling av Midtøsten, som mange andre arabiske land også nå kan skrive under på (Egypt 1979 og Jordan 1994) er jo for lengst i den leiren?
Min venn Amberbir Demisa i Etiopia var jublende over disse nyhetene. Og veldig mange forstår nok hva en utvikling for fred, nettopp betyr i dette området. Og deretter – utenfor dette området.
«Kanskje også denne pandemien som råder nå – også kan være en katalysator for dialog? Når vi er så avhengig av samarbeid, på tvers av grensene»? Sitat, Morgenandakten NRK P1 7.10. ved preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit.