Debatt

«Som politikere har vi et ansvar for folks liv og helse»

Visst skal ikke politikere jobbe med enkeltsaker, men når e-postene for meg nå oppfattes som et spørsmål om liv og helse, føler jeg at jeg ikke lenger kan vente på kommunens lovnader om at noe skal skje.

Marianne Kristiansen (Pensjonistpartiet), medlem helse- og velferdsutvalget.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Marianne Kristiansen (Pensjonistpartiet)
Medlem helse- og velferdsutvalget

En stakkars bruker i Fredrikstad kommune skriver regelmessig mailer til oss politikere i helse- og velferdsutvalget. Vedkommende er sendt ut av kommunen, da kommunen ikke makter å gi vedkommende et passende tilbud, og i over ett år, har vi politikerne fått fortvilte meldinger fra bruker og brukerens pårørende. På spørsmål jeg har stilt i utvalget, er derimot alltid svaret fra administrasjonen at det jobbes med å finne et botilbud i kommunen. - Hva er akseptabel tid å vente på en bolig og / eller hjelp i egen kommune, er ellers mitt spørsmål?

Visst skal ikke politikere jobbe med enkeltsaker, men når e-postene for meg nå oppfattes som et spørsmål om liv og helse, føler jeg at jeg ikke lenger kan vente på kommunens lovnader om at noe skal skje.

Debatt: «Teknologi og dreining av tjenestene vil frigi hender og mennesker til helse– og velferdstjenester»

Jeg stilte derfor tre skriftlige spørsmål til administrasjonen før møtet i helse- og velferdsutvalget onsdag 28.oktober, og jeg opplevde da for første gang i min snart 20 år lange periode som politiker at spørsmålene ikke ble besvart.  Jeg fikk sågar beskjed om at jeg måtte stille mine spørsmål skriftlig, noe jeg nettopp hadde gjort i god tid før møtedato.

Jeg hadde til og med klart å formulere spørsmålene slik at de fanget opp flere brukere som eventuelt er i samme situasjon som brukeren jeg bekymrer meg for, og jeg fikk faktisk et løfte av utvalgsleder, Helene Saloua Apenes Matri, at mine spørsmål skulle bli besvart i møtet – noe som altså ikke skjedde.

Med unntak av mitt spørsmål nummer to, var nemlig mine spørsmål omgjort til noe helt annet i informasjonen som kom, og jeg nekter å tro mine tre spørsmål kan være så vanskelige å forstå:

På generelt grunnlag ønsker jeg å vite hva som er akseptabel tid å vente på en bolig og / eller hjelp i egen kommune.
Hvor mange innbyggere med hjelpebehov av denne typen finnes egentlig rundt omkring utenfor kommunen?
Hva mangler for at beboerne vi nå hører om og andre i en lignende situasjon skal få et tilbud i kommunen, og hva vil det egentlig koste?

Det spesielle er ellers at man i samme informasjon faktisk gikk inn i en annen enkeltsak, så jeg stiller faktisk spørsmål om kommunens innbyggere av noen grunn ikke likebehandles?

I disse budsjettider, var det ikke minst viktig for meg å få svaret på hva det vil koste å skaffe den stakkars brukeren som mot sin vilje sendes ut av kommunen på langtidsopphold langt fra sine kjære, og jeg fatter faktisk ikke at det skal være så vanskelig å finne en løsning, så flinke som Fredrikstad kommune ellers er til å finne løsninger i andre saker.

Det skal til slutt sies at utvalget etter flere protester fra meg ble lovet en skriftlig redegjørelse pr. e-post, men slik jeg ser det, er dette virkelig ikke en sak, som ikke tåler offentlighetens lys og kan besvares i et åpent møte også.

Såpass skylder vi faktisk våre brukere som sendes bort, og kanskje til og med kan oppfatte at de ikke er ønsket i vår kommune. Her det nemlig ikke bare viktig for brukeren å få komme hjem til Fredrikstad, men det kan faktisk være livsviktig!

Les også: – Vi vil gjøre alt hva vi kan for å få gjenåpnet Emil Mørchs Minne (+) 

Mer fra: Debatt