Helene Saloua Apenes Matri
Bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet
Leder Helse og velferdsutvalget
En av de viktigste drivkreftene jeg har som politiker og leder for helse- og velferdsutvalget i Fredrikstad kommune er at jeg, sammen med mine politiske kollegaer, er satt til å forvalte fellesskapets midler. Det betyr at det må være gode og riktige tjenester til de som har behov for sykehjem, men også alle andre som har behov for helse og velferdstjenester i Fredrikstad kommune. Fredrikstad kommune står overfor store utfordringer i de neste 10-20 årene, i likhet med landet forøvrig. Demografiske endringer, med en kraftig økning i antall eldre som et hovedelement i kombinasjon med økte brukerkrav og forventninger, vil gi utfordringer med prioritering mellom tiltak som kan realiseres innenfor kommunens økonomiske rammer.
Gitt utfordringene som kommunen står overfor, må det endringer til for å møte framtidens behov for omsorgstjenester. De demografiske utfordringene kan ikke kun løses alene med bygging av nye omsorgsboliger og sykehjem; det er behov for innovative tiltak og løsninger.
I de senere dagene påstås det i avisene at Fredrikstad Arbeiderparti nedprioriterer eldreomsorgen. Det er feil – det gjør vi ikke. I Fredrikstad kommune setter vi av nær 2 milliarder i budsjett til helse- og velferdstjenestene våre, og det er vår oppgave å sørge for å forvalte denne strømmen av penger på best mulig måte for flest mulig innbyggere i dag – og i fremtiden. Det er viktig at innbyggere med behov for tjenester får tildelt riktig tjenester til rett tid og det er viktig at det skjer i samhandling med pasient og pårørende. Det hører til her å minne om at den kommunale omsorgstjenesten dekker hele livsløpet fra barn og unge til voksne og eldre med en rekke ulike problemer, diagnoser og funksjonshemminger. Tjenesten har vært i sterk vekst, fått mange nye brukergrupper og blitt pålagt en rekke nye oppgaver de siste 20 årene. Slik har kommunen blitt en omsorgstjeneste for alle som har behov for bistand og assistanse, hjelp og pleie.
Med det i bakhodet, savner jeg i debatten om sykehjemsplasser at det ses i sammenheng med helhetlige helse- og velferdstjenester. Vi kan ikke diskutere sykehjemsplasser uten å diskutere tjenestene. Alt henger sammen med alt. Hjemmesykepleien, ambulerende tjenester, hverdagsrehabilitering, fysioterapitjenestene, bemannende og ubemannede omsorgsboliger, folkehelse og det kontinuerlige forebyggende arbeidet, i tillegg kommer svært mange andre tjenester som for eksempel +huset, demensteam og pårørendearbeidet osv.
Jeg savner at vi snakker om at svaret på gode og tilrettelagte tjenester ikke bare er flere sykehjemsplasser. Det handler om dét også, men det alene løser ikke behovet i Fredrikstad kommune - eller i de fleste andre kommuner for øvrig, fordi vi i Norge har behov for svært sammensatte helse- og velferdstjenester allerede i dag, men også særlig frem mot 2040.
Debatt:
Bjørnar Laabak (Frp): «Er det så vanskelig for Ottesen å svare at det ikke er plass?»
Bjørnar Laabak (Frp): «Sykehjemsskam med Fredrikstad Arbeiderparti»
I den offentlige utredningen NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg kan man lese at omsorgsboliger bør bygges sammen og bli benyttet både som supplement og alternativ til sykehjem. Utvalget som jobbet med nevnte NOU mente også at tjenestetilbudet kan kombineres på ulike måter og stimulere til at det utvikles et mangfold av løsninger. Det kan for eksempel gjøres som vi gjør i Fredrikstad; ansatte i dag- og kveldsturnus ved en omsorgsbolig, men at nattevakten betjenes av hjemmesykepleiens nattpatrulje.
I 2012 inngikk Regjeringen og KS en avtale om utvikling av kvalitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Dette arbeidet overtok regjeringen Erna Solberg året etter, og man ble enige om at helse- og velferdstjenestene må ha fokus på nyskaping og nytenkning. Det blir pekt på at kommunene står overfor utfordringer både når det gjelder endringer i alderssammensetningen i befolkningen og nye yngre brukergrupper med andre behov og preferanser. Disse utfordringene løses ved best mulig effektiv utnyttelse av de samlede ressursene – og gjennom nyskaping. Det kommer tydelig frem at kommunen oppfordres til å få på plass løsninger som gjør at brukere som ønsker det kan bo hjemme lengst mulig og at kommunene må ha fokus på å bidra til å utvikle nye boformer og boligløsninger, blant annet gjennom nye samarbeidsprosjekter.
Det er derfor det er viktig for Fredrikstad Arbeiderparti at det utarbeides en plan for omsorgsbyggene vi besitter. Når vi forvalter hele Fredrikstad samfunnets ressurser, kan vi ikke bare tro, vi må vite; vi må vite hva innbyggerne trenger, hva vi allerede besitter av omsorgsbygg og hvordan vi bruker disse byggene til det beste for innbyggerne.
Debatt: Fredrikstad Pensjonistparti: «Vi godtar ikke kutt som vil ramme eldre, demente og personer med nedsatt funksjonsevne»
Planen må omhandle kapasitet og hensiktsmessig fordeling mellom ulike botilbud. Vi er nødt til å tenke hvordan vi best mulig kan disponere økonomien vår. Vi må bruke hver krone riktig, slik at alle mennesker i alle aldre får den tjenesten som gir best helsegevinst for den enkelte. For noen er det en langtidsplass på sykehjem, for andre er det økt antall timer hjemmesykepleie og for andre igjen handler det om å bo i en tilrettelagt omsorgsbolig som enten er heldøgnsbemannet, kun med oppfølging av hjemmesykepleien eller bare at omsorgsboligen er universelt utformet.
Fredrikstad Arbeiderparti mener at når vi åpner opp for å tenke helhetlig på helsebyggene våre, så kan det legge til rette for nye boformer, med brukervennlige og fleksible løsninger. Kanskje også lokalisert med helt andre synergier enn vi tidligere har sett og tenkt; hva med studenter, barnehage og eldre mennesker sammen? Kanskje kunne det, i tillegg til å dekke bobehovet, også forebygge ensomhet både hos den unge og den gamle. 4. mars i år vedtok helse- og velferdsutvalget å gå videre med å utvikle et slikt botilbud. Her går kommunen i dialog med private utbyggere om å bygge tilrettelagte boliger for eldre. Bygget skal bygges av privat aktør, innholdet fylles av offentlig helsetjenester. I Fredrikstad har vi kalt det Holmen II konseptet, fordi det minner om det botilbudet vi har på Holmen borettslag. Det er et mål at forskjellige botilbud kan dempe etterspørselen etter sykehjem og bemannede omsorgsboliger.
Les også: Holmen eldresenter blir «mal» for bygging av nye omsorgsboliger i Fredrikstad (+)
I Fredrikstad er etterspørselen etter slike konsepter økende. Det er behov for boformer som kan benyttes av eldre som ikke har behov for sykehjemsplass, men som har problemer med å klare seg i egen bolig. Botilbudene skal tilrettelegge for støtte og trygghet i hverdagen. Et slikt botilbud bør også bidra til sosial kontakt og nettverk, også gjennom å være åpent og tilgjengelig for nærmiljøet. Det igjen kan være med på å forebygge ensomhet blant en gruppe vi vet er utsatt for nettopp det.
Jeg liker aller best å snakke om egen politikk og mener at innbyggerne har best nytte av at jeg gjør nettopp det, men når Frp går så hardt ut i avisene og kritiserer AP, må jeg kommentere påstandene. Det gjør jeg ved å påpeke at Frp satt i regjering frem til for kort tid siden, de var med på å løfte tanker om den kommunale helse og velferdstjenesten gjennom flere forskjellige omsorgsplaner og NOU'er. I omsorg 2015- 2020 kan man blant annet lese: Både kvalitets- og ressursmessig ligger det et stort potensial i en enda sterkere utbygging av hjemmetjenestene (Omsorg 2015- 2020). Videre kan man lese at det mer enn noen gang trengs et mangfold av boformer, tjenestetilbud og faglige tilnærminger.
Det bør være sammenheng i hva regjering kommuniserer ut av føringer til kommunene i landet og hva de samme partiene sier i sin egen kommune. Jeg er lei av at man fører innbyggerne bak lyset og taler med flere tunger. Det skaper unødvendig uro og gir lite rom for samhandling. Hadde Frp vært ute etter å gjøre det bedre for innbyggerne i Fredrikstad kommune, hadde man sammen løftet disse tankene som må til for å løse dagens og morgendagens omsorg.
«Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen, men av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag», sa Kåre Hagen som ledet arbeidet med «Innovasjon i omsorg» på oppdrag fra daværende regjeringen. Videre sier han at norsk eldreomsorg slik den drives i dag, ikke er bærekraftig. I framtiden vil flere leve lenger og ha flere plager over lengre tid. Løsningen er ikke mer penger, men innovasjon i omsorgen. Han peker på teknologiske fremskritt og nye måter å løse omsorgsoppgavene på.
Meninger: «Vi står sammen i kampen for en lønnsforhandling som viser at vi ikke bare er gode på å klappe»
Jeg mener at det fra nasjonalt nivå og blant kommunene ellers i landet er stor enighet om at de største endringene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene de siste tiårene har skjedd i hjemmetjenestene, og det er først og fremst hjemmesykepleien som vokser. Dette er et resultat av en tredobling av antallet yngre brukere under 67 år. Som følge av en rekke reformer har ansvar og oppgaver blitt overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. I tillegg kommer omstilling i spesialisthelsetjenesten med kortere liggetid. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten har dermed fått nye brukergrupper med mer faglig krevende og komplekse medisinske og psykososiale behov.
Både kvalitets- og ressursmessig ligger det et stort potensial i en enda sterkere utbygging av hjemmetjenestene. Det er i de hjemmebaserte tjenestene man møter brukere og pårørende i tidlig fase av sykdommen. Det er i den fasen hjelpeapparatet kan bidra til at den syke og deres pårørende kan leve og bo selvstendig. Det gir mulighet for å ha en aktiv og meningsfull hverdag.
En sterkere hjemmetjeneste kan også forebygge ytterligere funksjonssvikt og sykdomsutvikling og bidra til å utsette institusjonsinnleggelse eller gjøre institusjonsopphold unødvendig. Det er derfor behov for å øke satsing på hjemmetjenester og tidlig innsats.
Det er med bakgrunn i dette at vi i år økte antall årsverk i hjemmesykepleien. Skal vi nå målene våre, må vi gjøre mer av det. Som leder av helse- og velferdsutvalget har jeg også stor tro på å satse i enda større grad på velferdsteknologi, i det ligger det blant annet å se nærmere på en behovs- og gevinstkartlegging knyttet til geolokalisering i demensomsorgen. Det kan gjøre hverdagen tryggere for den pårørende og ikke minst pasient selv.
La meg til sist også få kommentere at i sitt avisinnlegg nevner Frp at det ytes for mye sosialhjelp og at det skyldes at Fredrikstad kommune bosetter mennesker med behov for beskyttelse. Det er ikke Arbeiderpartiet som driver med «sykehjemsskam», men det er Frp som driver med noe som er langt verre; de setter grupper med behov for velferdstjenester opp imot hverandre. Det er ille. I en verden som ser ut som den gjør skal selvfølgelig Fredrikstad kommune ta imot antallet flyktninger forespurt av statlige myndigheter. Jeg vil ha meg frabedt at vi synker ned på det nivået i debatten om gode helse- og velferdstjenester til de som trenger det. Jeg har respekt for en god diskusjon, men det kommer til et punkt hvor diskusjonen ikke lenger er god, men respektløs.