Ketil Johannessen
Styremedlem Palestinakomiteen Østfold
Israel har gjennom mer enn 50 år, og uten særlig innblanding fra det internasjonale samfunnet, okkupert palestinsk land. Det palestinske folket er brutalt undertrykket, uten normale sivile rettigheter.
Etter hvert som den såkalte tostatsløsningen ble mer aktualisert, har Israel systematisk kolonisert de okkuperte områdene, og har til nå flyttet mer enn 460.000 av egne innbyggere inn i stadig flere bosetninger på Vestbredden. I tillegg kommer anslagsvis 300.000 som har bosatt seg i det annekterte Øst-Jerusalem, hvor utviklingen nå akselererer sterkt.
Tusenvis av palestinere har fått sine hjem revet, og blitt fordrevet. I stedet for et stort steg i retning av en egen stat, frihet og verdighet, førte Oslo-avtalen til en dramatisk forverring for palestinerne.
Israel har i årtier fulgt strategien to skritt fram, og ett tilbake. Et godt eksempel er den siste tids utvikling: Israel erklærte hele Jerusalem som sin hovedstad, og kastet ut folk fra sine hjem, og tok over. Så signaliserer de en omfattende annektering av Vestbredden. Det siste medfører internasjonale reaksjoner, og Israel legger planene på is. Det internasjonale samfunnet blir fornøyde. To skritt fram og ett tilbake blir en kontinuerlig prosess gjennom årtier, mot full kontroll og overtakelse av palestinsk land.
Les også: – «Den lille verdensbyen» burde klare å skue forbi sin egen navle (+)
Okkupasjon er blitt det normale.
Palestinske barn fengsles, mennesker blir fordrevet, og sivile blir skadet og drept når de protesterer og demonstrerer mot okkupasjon.
Israels massive undertrykkelse og brudd på folkeretten får ingen konsekvenser. I stedet belønnes de av blant annet Norge, som har utvidet handel og samkvem med Israel som vedtatt politikk. Norge har fått en plass i FNs sikkerhetsråd, og vil uttalt bruke denne til å fremme folkeretten - i grell kontrast til f.eks. at Statens Pensjonsfond Utland har store investeringer i selskaper som tjener på okkupasjonen.
Hvorfor er bystyret i Fredrikstad så engstelige for å vedta å avstå fra å kjøpe varer og tjenester produsert på okkuperte områder? Er det fordi man – til forskjell fra en rekke andre kommunestyrer og fylkesting – har en merkelig berøringsangst for alt som kan tolkes som «utenrikspolitikk»?
Vårt bystyre anser vel neppe at okkupasjon og grov krenkelse av menneskerettigheter er normalt?
Les også: Hedda, Ingerid og Isak håper flere ungdommer engasjerer seg i Israel-Palestina-konflikten (+)