Debatt

«La oss snakke hverdagsrasisme. Nå!»

Jeg ble mobbet på sosiale medier, i den offentlige samfunnsdebatten, skolen, flyplassen, kjøpesenteret, på gatene og kollektivtrafikken for å være mørk, muslim og innvandrer.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Mohamed Amaleti Abdi
bystyrerepresentant Fredrikstad Arbeiderparti

Diskriminering, rasisme, og fremmedfrykt er ikke bare et amerikansk problem. Det skjer og finnes også her i Norge. Noen lurer på hvorfor vi skal bry oss så mye om protestene i USA akkurat nå.

Jeg hører ofte folk si at det ikke er særlig rasisme her i Norge. Det er feil. Om det ikke er så tydelig for alle, er det tydelig nok for dem som opplever det. Og det er mange. Den siste uken har nyheten om George Floyd preget Amerika og resten av verden. Black Lives Matter og rasisme har igjen blitt noe alle snakker om.

La meg fortelle dere min personlig historie og opplevelser å møte med rasisme. Jeg ble mobbet på sosiale medier, i den offentlige samfunnsdebatten, skolen, flyplassen, kjøpesenteret, på gatene og kollektivtrafikken for å være mørk, muslim og innvandrer. Ble kalt forskjellige navn, som jævla somalier, jævla innvandrer, bæsj, håpløs, drittunge, neger og terrorist – både direkte og indirekte.

Din pakkis, jævla utlending, din neger, jævla svarting, og ordet kassebanan er ord vi hører ofte på skolegården, gatene, kollektivtrafikk og mange andre arenaer. Vi hører hver dag triste historier og fortellinger om hverdagsrasisme.

Å være antirasist handler om å konfrontere rasisme hver gang vi ser det. Det handler om å si ifra hver gang vi ser hverdagsrasismen. Det handler om å ta et oppgjør med rasisme. Kampen mot rasisme handler ikke om svart eller hvit. Det handler om oss som mennesker, som en nasjon, der vi alltid kjemper imot rasisme og diskriminering mange opplever til daglig.  Mørke og lyse personer hører sammen. Vi er en del av én nasjon. Kjærlighet og menneskets verdi er størst av alt.

Leserbrev: «Jeg fikk melding fra en ung kristen mann hvor det stod at jeg var en skam for hans Norge»

Vi må kjempe mot rasisme i dag og alle andre dager i året. Vi alle har et ansvar for å si ifra. Det er vår fordømte plikt å ta oppgjør med rasismen. Vi må ta hverdagsrasismen til fange og rette fokuset mot hva vi kan gjøre i fellesskap for å skape et inkluderende, tolerant og likeverdig samfunn hvor farge på huden ikke skal spille noen rolle. Vi må en gang for alle forstå at mennesker ikke skal deles inn i stereotypier.

Det skal ikke være slik at vi deler mennesker inn i «raser». Mennesker blir ikke forenet når vi setter i bås eller kategoriserer ut ifra opprinnelse, farge på huden eller kulturell tilknytning. Rasisme representerer et utenforskap. Rasisme skaper hat. Rasisme skaper utenforskap, Rasismen er snever, kunnskapsløs og farlig. Den er feil.

Martin Luther King sa det så innsiktsfullt i 1963:
«I have a dream that my four little children will one day live in a nation where they will not be judged by the color of their skin, but by the content of their character.»

Det er lov i 2020 å drømme om et Norge hvor ingen diskrimineres på grunn av hudfarge, religion, kultur eller etnisitet.

Det er lov i 2020 å drømme om et samfunn i Norge hvor du kan kalle deg norsk, uansett hvilken farge du har på huden.

Det er lov i 2020 å drømme om et samfunn hvor alle er likeverdige uansett farge, etnisitet, religion ellers kjønn.

Vi må kjempe for likeverd, toleranse, respekt, åpenhet og mer forståelse. Vi må stå sammen skulder mot skulder fordi likeverd, inkludering og toleranse er blant de viktigste verdiene i det norsk samfunnet.

Les også: – Hvor stor må ei hytte være for å nyte en kopp kaffe på trappa?

Mer fra: Debatt