Av: en mamma i Kråkeby barnehage på Kråkerøy.
I en krise er det mange helter – på mandag fikk vi plutselig ganske mange flere. Jeg snakker selvsagt om alle de som jobber i de fine barnehagene i kommunen vår. Som mamma skal jeg innrømme at jeg har gått med en klump i magen. En klump jeg sikkert har gått med siden torsdag 12. mars, men den ble forsterket da jeg skulle sende min fireåring ut i denne «annerledesverden» på mandag.
Jeg har gått flere runder med meg selv om det er riktig med barnehageoppstart, men selvsagt er det riktig. Det er jo dette vi har ventet på siden landet ble stengt ned. Det er dette vi har sett fram imot når vi har dratt oss i håret i et ganske så fint, men salig kaos av hjemmekontor, hjemmebarnehage og hjem. For huset mitt som sikkert mange andre sitt har vært nettopp det i fem uker. Tre i en – der altså.
Ikke minst er barnehageoppstart en viktig del av dugnaden vi alle er en del av. Vi har blitt styrt med stø hånd av både nasjonale og lokale myndigheter i fem uker – de styrer oss fortsatt – og hånden den er like stødig. Derfor skal vi selvfølgelig lytte til det som blir sagt – vi har jo sett at det har fungert så langt. Det er nå vi skal stå sammen, ikke sitte på hver vår tue og være bedrevitere. Gjør vi som vi får beskjed om, kommer det til å gå bra!
Les også: Smittevern skal ikke overstyre omsorg, lover barnehageleder
Men tilbake til de nye hverdagsheltene – eller de er ikke nye hverdagshelter for det er de jo alltid, men nå er de også krisehelter. Da stod vi der da, mandag morgen. Jeg med klump i magen og hundre tanker i hodet. Fireåringen, han syns korantena (som vi har kalt den nye ferien som startet fire uker før påske) har vært helt super, så han så ikke helt poenget med å skulle gå i barnehagen.
Min største bekymring – sånn bortsett fra at verden er et ukjent sted for tiden – var plutselig antall brødskiver han måtte ha med seg. For nå har han snart gått fire år i barnehagen. ALDRI har jeg måtte smøre matpakke. For de får jo mat i barnehagen – nok en gang som så mange ganger de siste ukene reflekterer jeg over hvor privilegerte vi er. Tenk det – ikke bare kan vi sende barna våre trygt av gårde til verdens beste omsorgspersoner, men mat får de servert der også.
Så var det den matpakken da – hvor mange brødskiver spiser en fireåring i løpet av en barnehagedag? Han mente en, faren mente to – jeg klina til med fire og en halv. Fireåringer, i alle fall ikke min – spiser ikke fire og en halv brødskive.. Ikke når han i tillegg hadde med seg to epler, en smoothie, gulrot og noen druer. Så da tuslet han av sted da – garantert med den tyngste sekken i barnehagen. To vannflasker (de trengte vist bare en), fire og en halv brødskiver og halve frukt og grønt avdelingen på Kiwi.
Dette skriver fire kommuneoverleger i Fredrikstad:
«Ja, det er trygt – og nødvendig at barnehager og skoler åpner igjen»
Ny bekymring – han må gå inn i barnehagen alene, det kommer sikkert bare til å bli grin tenkte jeg. Tenk så rart det blir for han å møte en annerledes barnehage. Det lille mennesket som har vært så skjermet fra alt rundt, bortsett fra håndvasken som «Erna Solveig» som hun nå kalles her i huset, har sagt at han må gjøre. Og holde avstand selvsagt. Men vi har levd i en liten symbiose med bestekompisen som koronavenn og livet har vært ganske så ålreit.
Nå skulle han altså gå helt alene inn i barnehagen… Jeg var forberedt på grin, ja faktisk så forberedt at far ble sendt som avleverer – takler det litt bedre. Klokka 09.10, ja vi lever fortsatt i koronatid, men 9.10 ringte telefonen min. Jeg satt på jobb og regnet med å få en avleveringsrapport om grin, grin og atter grin. Neida, fireåringen hadde løpt opp den lange bakken og inn i «annerledes barnehagen» og med det ut i «annerledes verden».
Døren inn til «annerledes barnehagen» ble åpnet av en av de fantastiske omsorgspersonene i barnehagen og han ble tatt i mot med et varmt smil. Og borte var han .
Jeg var spent på rapporten fra dagen og kom selvsagt hjem til verdens mest fornøyde gutt. Som endelig hadde fått utvidet kornakretsen sin med sine beste venner og fantastiske voksne han er vant til å se nesten hver eneste dag. Som pappaen sa «det gikk først opp for meg i dag hvilket fantastisk lite univers det er i en barnehage».
På få dager har ansatte i barnehager forberedt seg til oppstart med nye retningslinjer og en helt annerledes hverdag. Og det tror jeg de har klart med glans i det ganske land, det har de i alle fall her. Jeg er imponert.
Så takk! Takk til alle som jobber i barnehage i disse dager – denne uken er det dere som er heltene! Dere klarer til og med å vise omsorg på avstand til foreldre med klump i magen. Annerledestiden i barnehagen er jeg nå helt trygg på at blir fin, lærerik, morsom og full av både håndvask og omsorg. Gjenåpning av barnehagene er et viktig steg i riktig retning.
Igjen takk, med en avstandsklem til barnehageansatte fra en mamma.
Fikk du med deg denne? – Da Henrik løp rett opp i armene mine første gang vi møttes, var jeg solgt (+)