Debatt

«Plan for bosetting og integrering – til besvær»

Det er altfor mange som ikke kommer i arbeid, altfor mange faller ut av skolen og altfor mange lever av offentlige ytelser, skriver Bjørnar Laabak, Frp.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Bjørnar Laabak
gruppeleder Fredrikstad Frp

Fredrikstad kommune behandler i disse dager «Plan for bosetting og integrering av flyktninger i Fredrikstad kommune 2020-2027». Planen beskriver de siste årenes bosetting, resultater av introduksjonsprogram, bolig, arbeid, utviklingstrekk og økonomi. I det siste kapittelet «slik vil vi ha det – slik gjør vi det», er det tydelig at det i overskuelig framtid skal brukes mye ressurser i kommunen på flere tjenesteområder. Det er nå konsekvensene av de siste årenes bosetting synliggjøres. Planen vedtas enstemmig i de politiske utvalgene, men det er allikevel grunn til å påpeke noen viktige og kritiske områder med hensyn til utviklingstrekkene.

Planen tar for seg antall vedtatt bosatte, familiegjenforente og tilflyttede flyktninger siden 2015. Det er imot Frps stemmer i bystyret vedtatt å bosette 606 flyktninger i perioden 2015-2020. Som følge av bosettingen er det kommet 151 familiegjenforente. Det er før 2015 bosatt rundt 1.550 flyktninger i Fredrikstad og over 3.000 har kommet tilflyttet fra annen kommune til Fredrikstad etter at de først var bosatt i en annen kommune.

Det er 37 prosent av innvandrerne (utenlandskfødte personer, med fast bopel i Norge, med to utenlandskfødte foreldre) som ikke er i jobb i aldersgruppen 26-66 år, og det er 25 prosent av de fra 16-25 år som hverken er i jobb eller utdanning. Tallet for befolkningen unntatt innvandrere er 24 og 12 prosent. Det er nesten 11 prosent av alle innvandrerne som mottar sosialhjelp mot kun 1,7 prosent av befolkningen unntatt innvandrere. Andelen innvandrere av de som oppsøker krise- og incestsentret i Fredrikstad er 60 prosent. Det er 8,1 prosent av aldersgruppen opp til 22 år  som har tiltak i barnevernet mot 2,2 prosent av øvrig befolkning. Det er i 2019 utført sekstusen tolkeoppdrag der 60 prosent eller 3.600 av de er oppmøte av tolk.

Hvorfor lister jeg opp alle disse tallene? Jo fordi de står som status i planen som nå vedtas. Man vedtar ikke tallene, det er en beskrivelse av hvordan det har blitt.

Fredrikstad kommune bruker, ifølge planen, vesentlig mer penger enn andre kommunene som «Beregningsutvalget» følger opp. Gjennomsnittet er nærmere ti prosent mer de fem første årene. Videre viser økonomidelen at kommunen mottar langt over hundre millioner mindre hvert år nå som femårs introduksjonsperioden er over for de store mottaksårene. Hva betyr det? Joda - de neste årene vil kommunen øke sosialhjelpskostnadene tilsvarende driften av et Emil Mørch hvert eneste år, slik det også har økt i 2019, budsjett 2020 og de neste årene i handlingsplanperioden.

Frp har stemt imot bosetting i flere år, og vi har fått flere superlativer servert for våre standpunkt. Men nå nytter det ikke lenger for kommunen (de andre politiske partiene) å betale seg ut av utfordringene, fordi prislappen blir, og er nå så synlig, at andre enn Frp kommer til å stille spørsmål. Fra 2015 til 2019 har kommunen mottatt over 200 millioner kroner hvert år i integreringsmidler, fra og med 2020 er det redusert til under 100 millioner. Det er nå kommunen får regninga etter flere år med uforsvarlig høy bosetting. I følge Statistisk sentralbyrå utbetales omtrent 70 prosent av sosialhjelpen til innvandrere, Fredrikstad følger denne fordelingen så langt jeg har forstått.

Undertegnede og Frp har i flere år påpekt det som kan bli resultatet av bosetting. Det er altfor mange som ikke kommer i arbeid, altfor mange faller ut av skolen, altfor mange lever av offentlige ytelser, kommunen bruker altfor mye ressurser på en gruppe som burde greie seg mer selv.  Dette kan man selv lese i ovennevnte plan. Det er ikke bærekraftig. En farbar vei er å støtte opp Frps forslag om å si nei til ytterligere bosetting inntil gruppen «innvandrere» kommer nærmere «befolkningen unntatt innvandrere» med hensyn til selvhjulpenhet.

Meninger: «Barnas behov er like viktige i krisetider»

Mer fra: Debatt