Ulf Tolfsen
Gamle Fredrikstad
Jeg blir litt lei av å skrive om alt fra miljø- og boligpolitikk til energiproblematikk uten å få konstruktive tilbakespill. Etter en rekke relativt «friske» utsagn har jeg ikke mottatt verken klager eller korreksjoner. Det er lite troverdig når politikerne bare lirer av seg at man ved å elektrifisere alt vil stoppe alle CO2 utslipp. Påstandene fra MDG og myndighetene kan virke som «fake news» eller systematisk propaganda, på kanten av sannheten.
Jeg er ikke blogger, men føler ikke at jeg når fram til beslutningstakere og opinionsdannere. Kanskje jeg heller skal prøve med å stille direkte spørsmål til kommunale og statlige politikere fra alle partier. Jeg er vel ikke alene om å håpe på svar, men mangel på tilbakespill vi jeg oppfatte som om man ikke tar problemstillingene på alvor:
1. Hvorledes tenker man å løse elektrifiseringen av bilparken hvis det faktisk ikke er råmaterialer nok til mere enn 20 prosent av klodens biler? Man må ha noen meninger om det siden Norge promoterer elbilsatsingen.
2. Hvorfor må man satse på eldrift av ferjer og skip når investeringene er høyere og koster mer enn tradisjonell drift og utslippsreduksjonen er symbolsk globalt sett. Å vrake ferjene er vanvittig, og hvis de selges forurenser de uansett. Jeg aksepterer imidlertid argumenter for bruk av landstrøm.
3. Ut fra råstoffmangelen vil man stå ovenfor enorme problemer med all teknologi som er avhengig av dette. Det gjelder alt fra kobber, REM-metaller, Litium og diverse elektronikk. Hvorledes tenker man å løse dette? Det berører alt fra elektromotorer, generatorer, kabler, elektro- og kraftinstallasjoner til fastlandsinstallasjoner og vindmøller.
4. Hvorfor satser man ikke enorme summer på å utvikle CO2-fri hydrokarbonteknologi som er en gammel oppfinnelse fra 50-tallet i USA? Dette vil jo kunne åpne for bruk av «oljen». Det samme spørsmålet kan stilles om karbonfangst? Under dette punktet passer også spørsmålet om hvorfor vi ikke satser på nullutslipp-forskning som f.eks. «Cold Fusion/hydrogen-type forskning» som er i gang i Norge.
5. Hvorfor angriper vi ikke problemstillingen rundt «overbefolkning»? Vi elsker jo å mene noe om alle globale problemstillinger. Dette er hovedårsaken til både ressursforbruk og utslipp.
6. Hvorfor legger vi ikke mere ressurser i å støtte entreprenører og småbedrifter for å øke sysselsettingen og verdiskapingen? Dette vil redusere behovet for miljøskadelig pendling.
7. Hvorfor tenker man ikke mer helhet med hensyn til plassering av boliger i forhold til arbeidsplasser og bedrifter?
8. Hvorfor kutter man ikke behovet for datalagring når det sluker 35 – 40 prosent av vår energi? Vi er jo verdensmestere i digitalisering, men hva gjør vi med risikoen?
9. Hvorfor rasjonaliserer man ikke og reduserer vår «overbefolkede» offentlige sektor når vi har snakket om det i årevis og ikke har råd?
10. Hvorfor jobber vi ikke for å nærme oss europeisk lønns- og kostnadsnivå for å bli konkurransedyktige? Vi ser konsekvensene versus Sverige og svenskehandelen. Nivået på alt fra lønninger til priser har gått av skaftet, men hva gjør vi?
11. Norge med sine vel seks millioner innbygger forbrukte nesten 180 TWh i 2019, en økning fra 2018. Hvorledes skal vi da greie nullutslipp før 2050 når politikerne samtidig ønsker vekst? Verken vann- eller vindkraft er helt ren når man regner med vanvittige anleggsarbeider og drift/service.
12. Når oljeproduksjonen kuttes hvorledes skal vi da få energi nok? Reduserte inntekter vil også måtte lede til nedbygging av vår ekstreme og kostbare offentlige sektor.
Det ville vært ønskelig om noen kunne kommet opp med klare svar som ikke minst kan avklare forskjellene på partiene. Å unnlate å uttale seg vil virke arrogant eller gi et innrykk av at man ikke verken jobber med saken eller kjenner problemstillingene. Det kan også tyde på at man jobber tilfeldig eller ikke har noen oversikt og bare «jatter med».
Det er direkte pinlig å høre politikere skryte av at vi innen få år skal halvere utslippene hovedsakelig ved å elektrifisere når vi ikke har nok råstoff. Dette er ofte uttalelser fra politikere som bor sentralt i byer med tilgang til offentlige transportmidler. Kjenner man alle problemstillingene eller bare «prekær man» som vi sier i Fredrikstad? Håper på krystallklare korte svar.
Les også: Ulf Tolfsen (75): – Jeg er ikke en sur, gammel elbil-hater (Demokraten+)