Jeg har igjen sagt ja til å være listetopp i KrF og en av stenene jeg vil legge bunn av ferja i Fredrikstad er kommunens samhandling med pårørende. Jeg vil gi pårørende representanter nøkkel og fri tilgang institusjoner og frikjøp til lederskap i pårørendes interesseorganisasjoner – som jo er våre mødre, fedre, sønner og døtre. Dette er frigjøring av makt, lokaldemokrati og frivillighet.
Samhandling mellom pårørende og institusjoner er så grunnleggende at det krever politisk oppmerksomhet. Høres foreldrerøsten i FAU og FUB fra skole og barnehage eller pårørenderøsten i Demens-foreningen i tilstrekkelig grad? Noen skremmes av foreldre. Pårørende skal oppføre seg, men ikke overses – de er en resurs og samfunnskraft og på ingen måte bakstreverske! Noen av barnevernets nødtiltak, helst i samhandling med familienettverket og med mor eller far, er helt nødvendig og må ha gode rammer.
Pårørende er krefter som sammen fornyer samfunnet nedenfra og innenfra. Dette er grunnverdier og samfunnskrefter som kommune og politikere aldri kan konkurrere med, men bare gi gode rammer og støtte - støtte som frikort til fritidsaktiviteter, barnetrygd, foreldrepenger og kontantstøtte.
Etter krigen på Balkan var jeg med norske feltprester til Bosnia og ble kjent med et forsoningsarbeid drevet av Nansenskolen på Lillehammer. Spørsmålet var hvordan samfunnet kunne forfriskes og fornyes etter krigen. Svaret var morskjærlighet.
Morskjærlighet er en tidløs kvinnekraft - en uuttømmelig kilde til godhet og nytt liv i alle samfunn i historien og nåtid. Det kan ikke endres. Med glimt i øyet sier en italiener at en mann kan ha flere kvinner gjennom livet, men bare èn mor! Men finnes ikke også en god mandig samfunnskraft?
Høyt opp på veggen på St. Josef sykehus i Fredrikstad, hvor mange av oss har tatt mandlene blant bedende nonner, henger en statue av Josef med lille Jesus på armen, - et barn som ifølge tradisjonen ikke var hans eget. Han tok vare på mor og barn med mandig omsorg for oss alle et forbilde for alle fedre. Olav den hellige er et historisk ikon i Østfold. Sigrid Undset skriver vakkert at Olav var en mann med mandig ømhet. Ømhet er kanskje litt i overkant, men mandig vennlighet er bra.
Mandig vennlighet bør ikke gjøre feminister urolige. Vennlige menn er feminister, gjør kvinner og døtre trygge og forbygger #Metoo. Mandig vennlighet gir mindre mobbing på skole og arbeidsplass og unge gutter et forbilde som menn, kjærester og arbeidere. Den skiller seg fra en kvinnes omsorg fordi den tyter ut av et menneske med hårete armer og et smilende ansikt med daggammelt skjegg. Den er ved siden av morskjærlighet en tidløs og fornyende samfunnskraft - en samfunnskraft både speiderlederen min i 1. Råde og far min, en hardt arbeidende innvandrer, hadde - en kraft man kan finne hos norske offiserer i HV og betjenter i kriminalomsorgen.
En parentes er at jeg støtter familieminister K.I. Ropstad og kommer ikke til å gå i PRIDE - ikke fordi jeg ikke vil HLBTQI personer vel - tvert imot. Politisk venstre er ikke de eneste som har meninger om god sex og omsorg for homofile.KrF jobber for at når kjærligheten mellom to likekjønnede foreligger, så er det nødvendig med et offentlig løfte om troskap, et lovverk som gir likekjønnede par respekt og gode juridisk rammer for sitt liv. Trakassering må påtales og dømmes. Utfordringen er at PRIDE er drevet av organisasjonen FRI som ønsker en for liberalisert seksualitet, opphevelse sexkjøpsloven og - å åpne ekteskapsloven for polygami. Mulig FrP, AP og SV støtter det, men det er vanskelig å støtte for KrF. KrF må eventuelt ha egne paroler.
Barn har rett til mor og far og så langt mulig vite hvem de er og vokse opp med begges omsorg. Vi kan ikke vedta lover som hindrer og forutsetter at det er greit at barn vokser opp uten både en mors kjærlighet og en fars mandige vennlighet.
Når kvinnekraft og mandig vennlighet står opp tidlig, fordi de har det godt og elsker meget, da har barna spist før de går på skolen, og kommunen har spart mange penger.
Trygge pårørende er en resurs og en samfunnskraft – ikke bakstreverske!