Bor på 12 kvadrat på ubestemt tid

Av Arne Børresen

Kommunen selv satte maks botid til tre måneder da senteret åpnet i 2016, som et botilbud til dem som er på vei ut av et liv i rus. Nå viser det seg at enkelte beboere blir værende der i bortimot to år.

– Har løpt fra egen intensjon

– Jeg vil si det er som å bo i et fengsel. Knøtt lite og hvor du kjenner tak og vegger kommer etter deg, forteller 48-åringen, som i store deler av sitt voksne liv har slitt med rusproblemer.

Pettersen stiller nå spørsmål om forvaltningen av rusboligprosjektet Traraveien 19 er i henhold til politikernes eget vedtak om drift av stedet.

– Det var jo sånn at folk som ikke hadde noe sted å bo skulle få midlertidig tak over hodet her på Trara. Man kom inn for så å komme fort ut igjen til en mer ordinær bolig. Prosessen skulle ikke ta mer enn tre måneder, ble det sagt. I dag kan det se ut som kommunen har løpt fra sin egen intensjon; folk blir innesperret i mange måneder. Og kanskje også år. Ja, jeg vil si innesperret fordi det ikke finnes alternativer, forklarer han.

SJANSELØST: Morten Pettersen hevder han er sjanseløs til å betale regninga på nesten 23.000 kroner for reparasjon av trygdeleiligheten han hadde på Rolvsøy, som ble vandalisert mens han selv satt i fengsel i fjor. FOTO: ERIK WIGGO LARSEN

Mistet alt han hadde

Selv flyttet Morten Pettersen inn i boligkomplekset 3. desember i fjor.

– Jeg ble satt i fengsel 3. mai i fjor etter å ha blitt tatt med 25 gram amfetamin på lomma. Inntil da hadde jeg bodd i en trygdeleilighet på Rolvsøy i åtte år, og klart meg egentlig ganske fint, vil jeg si. Under fengselsoppholdet brøt noen seg inn i leiligheten min og raserte innboet fullstendig. De stjal også det lille jeg hadde som kunne omsettes, fiskestanga mi inkludert. Fordi jeg ikke hadde orden på forsikringen min, fikk jeg ei regning fra kommunen på 22.900 kroner for reparasjon. Jeg – som hadde sittet i fengsel i mer enn et halvt år og ikke fått noen trygd mens jeg satt inne - var selvfølgelig sjanseløs til å ordne opp for meg. Dermed endte jeg her i Traraveien, forteller Pettersen.

– Hva er utsiktene til å få en annen bolig?

– Jeg søker og søker, men får aldri napp. I det siste brevet jeg har fått fra kommunen nå i september, står det at jeg må vente i enda tre måneder før jeg får svar. Det nøttær'nte det, vet du, gestikulerer Pettersen bestemt.

– Hva tenker du om framtida?

– Jeg vil jo ut herfra så fort som mulig. Det beste var om jeg fikk trygdeleiligheten min på Rolvsøy tilbake. Der hadde jeg ihvertfall rundt 40-50 kvadratmeter å bo på. Du følte at du kom hjem, og ikke til en institusjon. Men jeg frykter nok at vi kommer langt ut i 2020 før jeg kan flytte herfra, sier en fortvilt Pettersen.

Har bodd i Traraveien 19 i to år

Ingeborg Anette Mjelde, etatsjef for Friskliv og mestring, bekrefter at to personer har bodd i Traraveien 19 i bortimot to år.

– Gjennomsnittlig botid er tre-fire måneder. Men vi har hatt to mennesker som har bodd her i inntil to år, opplyser Mjelde til Demokraten, og legger til:

– Traraveien 19 er et kommunalt døgntilbud til personer som er i behov av midlertidig bosted, for menn og kvinner uten fast bopel. Under oppholdet vil beboerne få tilbud om kartlegging, botrening, aktivitet, mat og omsorg. Målet med oppholdet er ivaretakelse, forberede og tilrettelegge for å flytte til egen bopel. Ansatte ved Traraveien har kompetanse og erfaring med målgruppen, opplyser etatsjefen.

– Var det i utgangspunktet kommunens vedtatte policy at brukerne av Traraveien 19 skulle gis et botilbud i mangel av noe annet – for så å komme fort ut igjen? Maksimalt tre måneder, for så å bli tildelt et ordinært bosted?

– Traraveien 19 er et midlertidig bosted for personer som av ulike grunner er i behov av det. Planen for alle beboere som mottar midlertidig plass, er å motivere og trene dem til å mestre å bo i et eget, egnet og varig bosted.

– Får dere innspill/klager fra beboere som mener de blir boende der altfor lenge?

– Noen har ønsker om å flytte før ny boenhet er på plass, og det kan være ulike grunner til dette. Andre vil bli så lenge de har mulighet, og oppgir at de opplever å bo på Traraveien 19 som trygt og omsorgsfullt, sier etatsjefen, som uttaler at hyblene er 20 kvadratmeter store.

Helsepolitiker Helene Apenes Matri (Ap) vil ikke kommentere Pettersens situasjon, men sier på generelt grunnlag:

– Dette er sårbare mennesker som trenger tak over hodet, og når det ikke ligger til rette for andre botilbud så kan det være at botida går over tre måneder. Her får de den hjelpen de har krav på og trenger, poengterer Matri.