Bondelaget krever særlig løft for kornbønder og frukt- og grøntprodusenter

Mandag leverte jordbruksorganisasjonene sitt krav til staten i årets jordbruksoppgjør, som har en ramme på drøyt 1,9 milliarder kroner.

Dette innebærer blant annet en inntektsvekst på 31.000 kroner, og en reduksjon av inntektsforskjellen til andre grupper på 11.000 kroner.

– Vi mener kravene er realistiske i den forstand at vi bønder også skal ha en levedyktig inntektsutvikling. Det er et gap mellom oss og mange andre næringer, og denne gangen ber vi om å få tettet litt av det gapet, sier leder Svend Arild Uvaag i Østfold Bondelag til Demokraten.

Les også: Staten kaller bøndenes krav på 1,92 milliarder «meget ambisiøst»

Korn og grønt

Han mener særlig forslaget om å styrke økonomien for kornprodusenter er viktig for bøndene her i fylket.

– I Østfold er det mye kornproduksjon, 80 prosent av arealene våre er avsatt til dette formålet, og vi er en viktig aktør med tanke på leveranse av korn – ikke bare til oss selv, men til hele landet. Nå ber bondeorganisasjonene om et brukbart påslag på kornprisen, og det er nødvendig av to grunner; den ene er en stor kostnadsøkning på produksjonssiden de siste par årene, men det er også viktig for å sikre produksjonsfordelingen, sier Uvaag.

I tillegg trekker han fram kravene om et omfattende innovasjons- og vekstprogram på grønnsaker, frukt, bær og poteter, og en styrking av bøndenes velferdsordninger som sentrale.

– Altså at bønder skal ha et likt tilbud som andre ved sykdom, ferie og fritid, utdyper Uvaag.

Les også: Bønder frykter ny tørkekatastrofe (+)

– Må være ambisiøse

I fjor krevde organisasjonene 1,8 milliarder kroner og fikk 1,1 milliarder. Departementsråd Leif Forsell forhandler på vegne av staten, og uttalte mandag følgende til NTB.

– Årets krav er meget ambisiøst, og har flere elementer i seg som vil skape utfordringer i den videre forhandlingsprosessen.

Forsell viser blant annet til at bøndenes krav innebærer en netto inntektsøkning på 9 prosent.

– Departementet sier det samme hvert år, så det kommer ikke som noen overraskelse. Det er en nødvendighet at vi får en bra uttelling denne gangen, og vi skal selvfølgelig være ambisiøse på næringens vegne og legge forholdene til rette for norsk matproduksjon både i Østfold og ellers i landet. I en forhandlingssituasjon er det bestandig slik at man må gi og ta litt, men det er helt umulig å spekulere i hvor langt vi er villige til å strekke oss, svarer Svend Arild Uvaag til dette.

Tenker på arvtakerne

Han peker samtidig på at konsekvensene for matvareprisene alltid blir et tema i forbindelse med jordbruksoppgjøret, men hevder det er liten grunn til bekymring.

– Det er bestandig en vurdering på hvor mye dette vil koste forbrukerne, og da er det viktig å understreke at hvis årets krav innfris, vil handlekurven bli 50 kroner dyrere i året per person. Det er med andre ord snakk om en nærmest umerkelig endring for folk flest, fastslår Uvaag.

Avslutningsvis mener han årets jordbruksoppgjør er spesielt viktig for å få unge til å satse på en framtid i landbruket.

– Da må de unge også se en forretningsidé i dette – altså at de kan tjene penger på, og leve av produksjonen. Økonomien bidrar til et positivt omdømme rundt at dette er en attraktiv næring å satse på, mener Uvaag.