Boklansering, Ninjago og poesi

Maria S. Erichsen har skrevet barneboka "Frode savner barnehagen". Men det startet med en Facebook-oppdatering.

Hvem: Maria S. Erichsen (43)
Hva: Pedagogisk leder og forfatter
Hvorfor: Brukte koronatiden på å skrive barnebok om Frode som savnet barnehagen. Nå er den klar for lansering.

Jeg hører du har laget en bok... på facebook?
– Jeg har vel ikke akkurat laget den på facebook.

Nei?
– Men jeg lagde en historie som jeg skulle poste på facebooksiden til barnehagen der jeg jobber. Vi har delt ting på nett med barna under koronatiden, så de ikke skal glemme oss når de ikke ser oss hver dag. Jeg lagde en historie om å savne barnehagen, og hva det gjør med barna. Så spurte jeg en kamerat av meg om han ville tegne til den. Det ble så fine tegninger, så vi tenkte at dette må vi dele videre til Idébroen, som er en idébank for barnehageansatte. Det ble veldig godt mottatt. Den ble delt av mange, og mange fant trøst i den. Så ble jeg kontakta av Pedagogisk forum, og de ville gi ut boka. Den ble mye lenger enn ute på nett, mer kjøtt på beinet hvis det er det man sier. Veldig gøy!

Så spennende! Dette blir vel din debut, er du nervøs?
– Nei, jeg er ikke det. Jeg føler at jeg kan stå for den boka. Synes den er fin selv, jeg! Jeg har jobbet mange år med barn, og skriver poesi og er sanger, så har gjort mye sånt. Jeg har jobbet med barn siden jeg var 19 år, men har drevet selvstendig med kultur og har sterk tilknytning til St.Croix-huset, som har betydd mye for meg.

NRK-journalist Werner Winlund sier at det er den beste barneboken han har sett. Hva tenker du om det?
– Det er veldig koselig! Vi hadde et radiointervju, og så synes han den var så fin. Og den er det! Den har veldig fine tegninger. Illustratøren forstår det jeg skriver, han. Det er veldig gøy fordi vi er pedagoger begge to, så det er en felles forståelse som ligger der.

Og er du bitt av basillen? Kan vi vente oss flere bøker?
– Det er jo i planene det, at det kan bli en serie. Det skal skje mer med Frode.

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?
– Åh, det er ganske mange. Jeg er veldig glad i en bok som heter «La meg synge deg stille sanger», av Linda Olsson. Utrolig nydelig bok.

Hva gjør deg lykkelig?
– Å gjøre det som gjør meg glad, gjør meg lykkelig. Og faktisk å tørre det også.

Hva gjør du når du skeier ut?
– Da er jeg veldig glad i sjokolade. Veldig! Spesielt melkesjokolade uten noe mer enn bare det.

Er det noe du angrer på?
– Det finnes vel alltid noe folk angrer på, men det er veldig lite jeg klarer å komme på. Det er mange veier til Rom, og har du tatt en vei du angrer på, så kommer du likevel frem. Jeg er fornøyd med hvor jeg har havnet.

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?
– Sønnen min og jeg, vi er veldig visuelle. Vi skifter farge på bygninger inni hodet: «Nå er den rosa!». Den kraften der, å bare gjøre om ting akkurat som du vil – den vil jeg ha. Og den iskraften, vet du?

Ja, Elsa fra Frost sin?
– Ja, men nei... Har du ikke sett på Ninjago!?

Haha! Nei...
– Elsa er kul, men Ninjago er kulere.

Skjønner at jeg har litt å lære. Hvem var din barndomshelt?
– Det må jo være Vibeke Sæther. Og Eli Rygg selvfølgelig, vi må ikke glemme henne!

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?
– Miljø.

Hvilke tre personligheter ville du invitert til middag?
– Å guri! Da må jeg tenke. Det måtte jo blitt Shakespeare. Og hva med Aristoteles? Det er gøy å være i filosofenes verden, da. Anne-Cath. Vestly! Hun og Astrid Lindgren var veldig påvirka av disse forskjellige tenkerne. Hadde vært hyggelig å prate med dem.