Nyheter

Boka om Erling Johansen er her

Han hadde ingen formell utdanning, men fikk som ung likevel tildelt lønn fra staten livet ut. Nå hylles arkeologen Erling Johansen fra Kråkerøy, som 24. november ville fylt 100 år, med egen biografi.

Av Arne Børresen

– Jeg fikk dessverre aldri møtt Erling Johansen (1919-2000). Men med all kontakten jeg har hatt med barna Øystein og Berit, samt studier av mye av det som er skrevet om ham, føler jeg likevel at jeg har et godt bilde av denne fargerike og svært dyktige personen, forteller historikeren og forfatteren Jan Otto Nilsen (57).

– En skjebnens ironi

Drøyt 200 sider stoff om kråkerøyværingen som gjorde kort karriere som rørlegger for i stedet å bli en av Norges desidert mest profilerte arkeologer, har Nilsen satt sammen til boka "Med rørtang og graveskje" – utgitt på historikeren Torbjørn Ødegaards Kystforlaget.

– Da Torbjørn i fjor sa "skriv boka om Erling Johansen så skaffer jeg penger til finansieringen" slo jeg til. Alle mennesker i distriktet – for ikke å si hele Østfold – fra 40-50 år og oppover kjenner jo til arkeologen og hans funn av "Kråkerøymannen", som jo ledet til at han i 1951 ble tildelt et statsstipendiat overrakt av daværende kulturminister Lars Moen, sier Nilsen.

"Det er ingen fare for at det skjer igjen at en ufaglært får lønn av staten livet ut. Men så finnes det heller ingen som er som Erling Johansen", skal Moen ha uttalt.

LES OGSÅ: Spiller vandreteater om pionér som døde før de ble født (Demokraten+)

– For Erling Johansen hadde tross mangel på formell utdannelse en egen evne til å leve seg inn i landskapet. Han "så" gjenstandene uten georadar og andre tekniske hjelpemidler. Det er jo mange tiår siden han hevdet at det måtte befinne seg et skip like ved Jellhaugen i Halden. I august 2019, kort tid før Erling ville fylt 100 år, stadfestet arkeologen Christian Løchsen Rødsrud, at det befinner seg rester av et 20 meter langt skip på stedet Johansen selv lette i sine unge år. En skjebnens ironi, forteller en engasjert Jan Otto Nilsen.

KRONIKK: Tenk om Erling Johansen kunne ha fått opplevd funnet av Jellestadskipet

– Sjeldent god formidlingsevne

– Hvorfor ble Erling Johansen "arkeologen over aller arkeologer"?

– Hans formidlingsevne, som var sjeldent god, og den sterke, genuine interessen han hadde for faget er hovedforklaringen. I forhold til sine faglærte kolleger – de med den formelle utdannelsen som holdt seg innenfor rammen av det tillatte – jobbet Erling Johansen mye friere. Han gjorde tingene på sin måte og var stadig alternativ, hvis det kan sies slik, påpeker Nilsen og understreker:

– Så skal da også Erling ha mye av æren for at det litt tørre begrepet arkeologi ble folkets allemannseie fra krigsårene og oppover. Han var svært synlig med sine budskap i pressen – enten det handlet om Akerøya, Isegran eller om hvordan flinten kom til Norge. Erling Johansen var jo også den første arkeologen som tok initiativet til å grave seg ned under gulvet i en kirke, hvilket skjedde ved Hvaler kirke på Kirkøy på midten av 1950-tallet. Hans undersøkelser, som fikk stor oppmerksomhet i mediene, ledet til at det måtte ha befunnet seg et hedensk tempel der kirken nå ligger og at kirkebygget derfor var eldre enn først antatt. Også i restaureringen av Akerøy Fort spilte Erling Johansen en nøkkelrolle sammen med Aslak Jensen, forteller forfatteren, som nå debuterer i bokhandlerhyllene i Fredrikstad, Sarpsborg og Halden.

Billedredaktør for biografien er Knut Morten Møller-Jensen.

Mer fra Dagsavisen