Ber om julehjelp på Finn.no: – Stor skam å spørre

320 personer som sliter med å få endene til å møtes, har bedt om hjelp til jul gjennom Finn.no. – Jeg skulle ønske at det var en annen måte å få hjelp på, forteller en av dem.

Av: Andrea Berg/ABC Nyheter 

Over 320 personer har bedt om hjelp til å kjøpe julegaver og mat på Finn.no så langt i årets førjulstid. Siden Finn.no åpnet for at man kunne publisere annonser om hjelp i jula i 2016, har nesten 1.000 personer bedt om eller tilbudt hjelp.

Det er imidlertid fortsatt stigma knyttet til det å be om hjelp.

ABC Nyheter har snakket med syv personer som har bedt om julehjelp på Finn.no. De har forskjellige grunner til å be om hjelp: Enkelte er uføretrygdet eller går på arbeidsavklaringspenger (AAP), mens andre har dårlig råd, men ikke dårlig nok til å søke hjelp fra Navs støtteordninger. Alle forteller at de syns det er skamfullt å spørre om hjelp og ønsker å være anonyme.

Les også: Uføretrygdet med lav inntekt: – Jeg gruer meg til jul

– Flaut og skamfullt

Går man inn på Finn.no og skriver «Hjelp til jul» inn i søkefeltet øverst på siden, dukker det opp en lang rad av annonser. Stockfoto-bilder av blanke julekuler, julenisser og et og annet bilde av piken med svovelstikkene står ved siden av overskrifter som ber pent om hjelp til julefeiringen.

ABC Nyheter har tatt kontakt med femten av de 320 som har lagt ut annonser så langt i år. Syv svarte. Over chat forteller de om opplevelsen de har hatt med tjenesten.

Det varierer hvor god respons folk har fått. De fleste har fått svar, men ikke alle har fått den hjelpen de håpet på. Alle forteller at de syns det er veldig skamfullt å be om hjelp. Dette sier de både til ABC Nyheter og i annonsene de har lagt ut.

– Jeg føler så mye skam med dette her. Syns det er så vanskelig. Alt jeg har ønsket meg er en fin jul for min familie, skriver en 45 år gammel mann fra Lillehammer.

Han forteller at han la ut annonsen i desperasjon, men vurderer å slette den igjen bare tre dager senere.

– Det er flaut og skamfullt å be fremmede om hjelp, forteller han.

– Jeg skulle bare så gjerne ønske at det var en annen måte å få hjelp på, legger 45-åringen til.

En 36 år gammel kvinne, med to barn på fire og syv år, forteller at det å legge ut annonsen føltes som å innrømme at hun hadde sviktet som mor. I annonsen ber hun om gaver til barna og gavekort på mat.

– Det føltes litt skamfullt da meldingene begynte å komme, men da de første var så positive gikk den følelsen over til takknemlighet, forteller hun.

Hun skriver at hun bor på et lite sted hvor alle kjenner alle og at tanken på å be om hjelp på hjemstedet er enda verre enn å skulle spørre på Finn.no.

– Barna har nok skam i hverdagen over ikke å få det de andre barna får av materielle ting og opplevelser, så akkurat den skammen vil jeg skåne dem for så langt det lar seg gjøre, skriver hun.

Les også: Nav-bruker: – Jeg har aldri hatt det så jævlig som under denne regjeringen

Professor: – Modig å be om hjelp

Psykologiprofessor ved Universitetet i Bergen Per Einar Binder beskriver skam som «utenforskapens følelse». Han forteller at mange vil forbinde fattigdom med skam i et rikt samfunn som Norge.

Saken fortsetter under bildet. 

Professor og visedekan for utdanning ved Institutt for klinisk psykologi på Universitetet i Bergen. Foto: UiB

– Det handler mye om å skille seg ut. Og det gjør du du hvis du trenger hjelp i vårt samfunn. Skam handler om å føle seg annerledes og utenfor fellesskapet, sier Binder.

Psykologiprofessoren forteller at skamfølelsen kan gjøre oss passive og få oss til å ville gjemme oss vekk.

– Derfor er det modig å legge ut disse annonsene.

Binder påpeker at vi har behov for jevnbyrdighet med andre. Derfor kan skamfølelse rundt jul oppleves av mange med god råd også.

– Vi har ikke lyst til å få mer enn vi gir. Mange av oss kjenner for eksempel på at det er flaut å få en større gave enn man gir. Gleden ved å gi kan ofte være dypere enn gleden ved å motta, sier han og fortsetter:

– Noe av det tragiske ved konstant å trenge hjelp, er å ikke få ta del i det fellesskapet vi har når vi både gir og mottar.

– Kan muligheten for å legge ut slike annonser bidra til å motvirke skammen?

– Først av alt vil jeg si at det bør være et samfunnsansvar å påse at ikke økonomisk ulikhet blir så stor at folk må gå til et slikt skritt. Nå det er sagt, så virker dette prosjektet veldig ok. Det blir jo det motsatte av å gjemme seg vekk, påpeker Binder.

– Dessuten er det sunt for oss andre å se det. Fattigdom blir fort litt usynlig i vårt samfunn. Det er så lett å glemme at ikke alle henger med. Det har vi et ansvar for ikke å glemme, sier psykologiprofessoren.

Professor på Institutt for sosialfag ved Oslomet, Ivar Lødemel, har studert forholdet mellom fattigdom og skam i rike og fattige land, sammen med en internasjonal forskergruppe. Han understreker at mens skyld har å gjøre med hva du har gjort og som derfor kan rettes opp, har skam å gjøre med hvem man er.

– Det er noe feil med deg, du er dårlig. Den som føler på skam, vil gjøre seg usynlig. Dette gjelder i hele verden, enten du lever i relativ fattigdom i Norge, eller i ekstrem fattigdom i India, sier Lødemel.

– Hvorfor er det så skamfullt å be om hjelp?

– Det å være selvhjulpen er veldig viktig for egen verdighet i vårt samfunn. Det å måtte be om hjelp er en påkjenning i seg selv.

Les mer: 8 av 10 mener myndighetene bør gjøre mer for å bekjempe fattigdom

Hets og brukte kondomer i posten

Fem av de syv personene ABC Nyheter har snakket med har opplevd å motta kjeft og hets når de legger ut juleannonsene. De får høre at de «tigger», at fattigdommen er selvpåført eller at de ikke egentlig er fattige og at annonsen de har lagt ut er løgn.

En mann med to barn i barnehagealder fikk tilsendt brukte kondomer og hundebæsj, pakket inn som julepresanger til barna.

– Dette var da jeg la ut en slik annonse i fjor, forteller den 25 år gamle mannen.

– Vi fikk noen kjempefine gaver til barna, men også noen som var helt motbydelige. Jeg åpnet opp alle pakkene på forhånd for å sjekke at det ikke var noen små leker som barna kunne svelge. I flere av pakkene fant jeg isteden brukte kondomer, tamponger, søppel og til og med hundebæsj.

Familiene hadde mottatt gavene via Finn.no og en annen organisasjon. Begge håndterte det godt da han klaget det inn, forteller han.

– Men jeg ble mildt sagt forbannet og oppgitt over hvor syke enkelte folk kan være.

En kvinne som har publisert annonsen sin under et bilde av et glitrende, mørkegrønt juletre med røde julekuler, forteller at nesten halvparten av meldingene hun mottar er ufine.

– De skriver at vi ikke behøver å tigge, og at barna mine er for små til å forstå julen enda uansett. Det sårer virkelig å lese, forteller hun.

– Andre skriver at annonsen min bare er jug.

Hun forteller at det hun har kjøpt med de gavekortene hun har mottatt, har hun tatt bilder av og sendt til giveren, så de skal være sikker på at hun ikke har lurt dem.

Hets kan forsterke skammen

Binder forteller at mange, særlig i vårt samfunn, har en idé om at fattigdom er selvpåført. Han er redd for at denne typen hets vil forsterke den allerede eksisterende skammen.

Men ikke alle utsettes for denne typen ufine meldinger. En 30 år gammel kvinne med fire barn mellom 2 og 13 år forteller til ABC Nyheter at hun var redd for å motta hets da hun la ut annonsen, men ble positivt overrasket.

– Det var litt nervepirrende i starten. Man gruer seg litt for hver melding, for man vet jo ikke hva som kommer. Men det var bare koselige ord, skriver hun.

– Det har ikke kommet noen stygge meldinger. Tvert imot får jeg skryt for å tørre å be om hjelp. Folk skriver at ungene mine er heldige som har en mor som tør å gjøre det.

Saken fortsetter under bildet. 

Foto: Skjermdump fra Finn.no

– Hele velferdssamfunnet handler om å gå bort fra dette

På spørsmål om Finn-annonsene kan ha en positiv effekt i å motvirke skam stiller professor Ivar Lødemel seg skeptisk.

– Det spørs hvordan man skriver dem. I disse annonsene er det en direkte appell til veldedighet, for eksempel når man bruker bilder av den lille piken med svovelstikkene, sier han.

– For den enkelte er dette å stå med lua i hånda. Det å skulle selge seg selv som hjelpetrengende er ikke noe hyggelig. Det sier dessuten noe om hva folk føler de må gjøre for å få hjelp.

Han har forståelse for at anonymiteten kan være attraktiv i et samfunn hvor det for mange knytter seg stor skam til å søke hjelp hos det offentlige. Likevel tror han at de fleste vil foretrekke det offentlige om det fungerer godt.

– Det er nok mange som vil vegre seg for å legge ut slike annonser, særlig hvis de risikerer hets. Men hvis velferdsstaten fortsetter å være utilgjengelig, og ulikhetene øker, slik de gjør nå, kommer vi nok til å se mer av dette.

– Enkelte politikere kommer nok til å se på disse annonsene å si at dette betyr at vi må ha mer sosialt entreprenørskap og frivillighet, men det er jo egentlig en måte å snakke ned velferdsstaten på. Denne regjeringen har vært mer positive til det.

– Vil dette prosjektet vare, tror du?

– Ja, jeg tror det vil vare. Jeg kan se for meg at det vil øke, særlig hvis det blir kontroll på hetsen.

– Er det positivt?

– Det er ikke positivt hvis det er et uttrykk for en strammere velferdsstat. Det kan være et skritt tilbake til veldedighet. Det er trist at folk føler at de må stakkarsliggjøre seg selv.

Han peker på at folk som skriver disse annonsene tvinges til å gjøre nettopp dette, ved å spille på at det er jul og kaldt, for å få hjelp.

– Hele velferdssamfunnet handler om å gå bort fra dette.

– Det er ikke bra for folk. Da er det mye bedre med et system som hjelper folk.

Tilbud om hjelp i bytte mot seksuelle tjenester

To av kvinnene ABC Nyheter har snakket med forteller at de har fått tilbud om hjelp til jul i bytte mot seksuelle tjenester. Dette har blitt rapportert og brukeren fjernet.

Finn.no meddeler at de har sett dette i forbindelse med kjøp og salg på Torget tidligere, men understreker at det er svært sjelden.

– Vi kan heller ikke se at vi har fått inn mange klager på dette i forbindelse med «hjelp til jul»-annonsene i år. Vi ønsker at Finn skal være en trygg og god markedsplass. Derfor er det veldig viktig at de som eventuelt skulle oppleve noe uønsket på Finn sier fra til Forbrukertrygghetsteamet vårt så raskt som mulig, slik at vi får sett nærmere på saken, sier produktdirektør på Finn-torget Kathrine Opshaug Bakke til ABC Nyheter.

Les også: SV-politiker: – Hvis folk vil ha økt innsats mot fattigdom, har de stemt inn feil regjering

«Uverdige fattige»

Enkelte av de som har lagt ut annonse forteller at de er skuffet over resultatet, andre er godt fornøyd. En av dem ABC Nyheter har snakket med forteller at hun har fjernet «hjelp til barna» fra ønskelisten i annonsen, fordi hun fikk så stor respons.

– Gaver til barna var det mange som ville hjelpe til med. Men selv etter at jeg fjernet det kom det spørsmål om jeg vil ta imot mer. Så folk er snille.

En av personene ABC Nyheter har snakket med forteller at hun har fått veldig liten respons og tror det handler om at hun ikke har barn.

– Hvis du sliter økonomisk til jul og ikke har barn er hjelpen veldig liten. Jeg har en venninne med barn som la ut en annonse i fjor da hun slet, og hun fikk veldig god respons, skriver kvinnen.

Professor Ivar Lødemel bekrefter dette.

– Vi har veldig sterke forestillinger om hvem som er verdige og uverdige fattige. Barn er et typisk eksempel fordi de er uskyldige. Det utløser mer giverglede.

Kvinnen er også en av flere som skriver at gaver i julen bare en en av mange bekymringer.

– Jeg skulle ønske at det var lettere å få økonomisk hjelp til jul, for eksempel hvis man har en ubetalt strømregning. Jeg har søkt mye rundt og det eneste jeg finner hjelp til er mat og julegaver.

En annen kvinne skriver at hun har ventet lenge på at det skulle bli lov til å legge ut juleannonsene, da det kun er lov mellom 1. november og 31. desember.

– Vi sliter jo hele året, skriver hun.

«Hjelp til jul» skal leve videre

Produktdirektør på Finn-torget Kathrine Opshaug Bakke sier at det ikke foreligger planer om flere prosjekter av denne typen.

– Per dags dato har vi ingen konkrete planer om det, men «hjelp til jul»-kategoriene vil være på plass hvert år fremover, skriver hun på e-post til ABC Nyheter.

Kommunikasjonsrådgiver i Finn.no Adéle Cappelen Blystad forteller at de i år har laget to nye kategorier for å finne frem til juleannonsene, en for å tilby og en for å be om hjelp.

– Mange forteller at de sliter med å finne de annonsene når de går inn på nettsiden deres. Er systemet intuitivt nok?

– Ja, du må inn på Finn.no og søke, eller så er det også en kolonne helt nederst på venstre side med annonser. Man må vite om det litt fra før, innrømmer kommunikasjonsrådgiver i Finn.no Adéle Cappelen Blystad.

– Vi tester dette for første gang i år. Vi vil se hvordan det går – så langt har vi hatt god respons – også vil vi videreutvikle det etter hvert. Etter jul skal vi ha en oppsummering av hvordan det har gått. Vi er jo bare såvidt i gang med desember.

– Forhåpentligvis vil de nye kategoriene gjøre det enklere og mindre tabubelagt å be om hjelp. Når du kan legge det inn i en spesifikk kategori føles det kanskje mindre skambelagt å spørre, sier Blystad.

Denne saken ble først publisert på ABC Nyheter