Nyheter

Bedre psykisk helse i 2021: Slik bør du ta et oppgjør med deg selv

2020 var håpløst, men 2021 blir bra. Eller? Generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen mener både vi og myndighetene bør ta et oppgjør med 2020-versjonen av oss selv.

Du har kanskje hørt frasene noen ganger allerede, om hvordan 2020 har vært et vanskelig og trist år, og at det heldigvis er over. Men blir alt bedre med en gang vi bikker 2021?

Jeg tror det er ganske naturlig at vi forventer at 2021 blir bedre enn 2020. Nå har vi fått vaksine og vi har levd så lenge med smitteverntiltak, at vi tenker at det snart må gå over. Vi mennesker er skrudd sammen sånn at vi gjerne har forventninger om framtida, sier Tove Gundersen. Hun er generalsekretær i Rådet for psykisk helse.

Les også: Bare 10 minutter i naturen kan være nok til å redusere stress (+)

At mange virker som om de er ganske optimistiske, tenker jeg handler om to ting: Vi har et grunnlag for det, det er sannsynlig at vi går lysere tider i møte. Men jeg tror også det kan handle om den tiltakstrettheten vi nå ser. Vi ønsker så sterkt at ting skal bli bedre at vi tar vare på de lysglimtene som er, sier Gundersen.

Begrenset tilbud

Rådet for psykisk helse er en paraplyorganisasjon for en rekke organisasjoner som er del av hjelpetilbudet for mennesker som trenger støtte. Som rådsleder har Gundersen gjennom året fått mange telefoner fra folk som kanskje endelig har turt å taste et nummer til noen de tenker at kan hjelpe. Og med et begrenset tilbud, er det mange som ringer rett til henne.

Opplevelsen av å skulle bli avvist når du endelig har tatt mot til deg, kan være svært vondt. Derfor er det så viktig at vi har et hjelpetilbud som fungerer. Vi har brukt så mye tid på å si at åpenhet er viktig, og at folk må fortelle at de sliter. Da må de faktisk bli møtt med noe når de endelig har tatt motet til seg og tastet et telefonnummer, understreker Gundersen. Tilgjengelig behandling må også på plass. Det er fortsatt et stort etterslep fra før pandemien med høy avvisningsprosent for å komme til spesialist, og store geografiske variasjoner, legger hun til.

Barn og unge og forskjellene

Hun oppsummerer et 2020 som gir liten grunn til lyse tanker om 2021. Nedstengingen av samfunnet i mars ga kunnskap om alvorlige konsekvenser, særlig for barn og unge.

Siri Martinsen (Ap) om året med livskriser: – Noen ganger var det for meg nødvendig å ta én time av gangen (+)

Vi vet at de som blir utsatt for vold hjemme ble mer utsatt for vold. Det var slik vi fryktet i mars. Jeg mener dessuten at selve formålet i opplæringsloven står på spill med hjemmeskole. Elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å mestre livene sine. Nå har vi tall som viser at ungdommen har betalt en uforholdsmessig stor pris for smitteverntiltakene. Ungdomsprosjektet har stått på spill: De mister de sosiale ferdighetene og kunnskapen de er helt avhengig av.

Gundersen peker på problemet som er blitt diskutert hyppig gjennom 2020: Hvordan koronatiltakene har rammet skjevt. Pandemien forsterker forskjellene i samfunnet.

Det er de som har vunnet foreldrelotteriet som vinner. De som sliter er de som bor trangt, eller som ikke har foreldre som kan hjelpe dem med hjemmeskole, eller som opplever krangling og bråk mellom foreldrene. Jenta som ikke tør å skru på webkameraet under undervisninga fordi far er dritings, eller fordi mor slår. Jo lengre disse tiltakene varer, jo mer permanente blir skadene, sier Gundersen.

Les også: – De kan være glad i å gå i skauen med pappa, men samtidig være livredde for at han skal drepe mamma (+)

Rom for diskusjon

Tilbake til framtidsoptimismen: Gundersen mener det er viktig at vi ikke har for høye forventninger til 2021. For vi kan bli skuffa. Tiltakene kan fortsette å sette sitt preg på livene våre, og kanskje fortsatt i stor grad. Men akkurat dette mener hun det må være rom for å diskutere mer.

I starten var det sånn at hvis man ytret noe kritisk til de nasjonale tiltakene, så ble det møtt med sterke ord om hvor farlig det er å gå imot tiltakene. Det ble kommunisert med såpass hard retorikk at mange ble skremt. Da utviklet det seg også et slags korona-politi blant oss. Og det gjør ingen nytte. Jeg mener det er mer rom for å diskutere tiltakene nå, og jeg mener myndighetene bør ta et oppgjør med seg selv nå, der kunnskap fra året som har gått tas i bruk, og evaluerer tiltakenes nytte opp mot konsekvenser, sier Gundersen. Hun konkretiserer:

Det er viktigere enn noensinne at de faglige og medisinske argumentene for hvert enkelt tiltak kommer fram. Med en gang det kommer diskusjoner om at det er gått politikk i tiltakene, så har det alvorlige konsekvenser for hvordan folk opplever situasjonen. Folk blir usikre, og det fører til unødvendig mye uro, sier rådslederen. Hun påpeker at helseangst er et økende problem, i likhet med flere typer psykiske problemer og lidelser.

Flere sliter. Noen er altfor strenge, og tolker myndighetenes råd som at de skal holde seg hjemme og ikke ta kontakt med noen. Vi vet også at det er en to-til-tredobling av angst- og depresjonssykdommer. Av de som var i behandling i psykisk helsevern ble tre av ti behandlinger avbrutt under nedstengingen. Vi vet ikke om flere har tatt livet sitt, men vi vet at selvmordsproblematikk er et økende tema. Det er et uttrykk for at det generelt er mange som lider, og ikke ser muligheten for bedring.

Nå har vi en situasjon der beskyttelsesfaktorer som arbeid, kultur, trening, gode og nye relasjoner har blitt en mangelvare. Helsefremmende  tiltak forebygger psykiske lidelser. Vi må ha en like stor innsats for den psykiske helsa som den fysiske. Flere fagpersoner i skole, kommune - og spesialisthelsetjenesten vil kunne møte slitasjen og livskrisene som sannsynligvis vil øke.

Destruktiv atferd

Gundersen mener korona har lokket fram atferd som ikke er heldig for helsa hos mange.

På en eller annen måte har de fleste av oss endret levesett. Vi trener mindre, spiser mer, drikker mer. Det mange nå sier er at levevanene er endret til det negative. Begrensingen i antall nærkontakter har også endret vennskap og ført til mye uheldig isolasjon, sier Gundersen.

Derfor har hun noen konkrete tips til nyttårsforsetter: Hun mener alle bør tenke over sin egen situasjon og forsøke å sette ord på hva 2020 har ført med seg for dem.

Les også: – Da jeg mistet min mor altfor tidlig, så skjønte man jo hvor mye hun betydde for jula (+)

Å få en oversikt over hvordan året har endret deg, og erkjenne hva som har skjedd kan være første steget til å bygge opp en motivasjon for 2021. Det er en viktig ting å gjøre for seg selv.

Så tror jeg også vi skal bruke 2021 til å gjøre noe av det motsatte av i 2020, nemlig rette fokuset vårt utover igjen. Det er fortsatt mulig å strekke ut en hånd til andre mennesker, selv om vi lever mer begrensninger. Mange har ikke nærkontakter i det hele tatt. Vi trenger å minne hverandre på gode hverdagsrutiner, sier Gundersen.

Mulighetsbilder

Hun mener noen helt enkle råd kan bedre livskvaliteten:

Fysisk aktivitet, å pynte seg og bevege seg og snakke med noen gjør oss mer motstandsdyktige. Da kan vi unngå mye angst og depresjon, sier hun, og legger til:

Når vi tar bort noe, så må det gjerne erstattes med noe. Vi må se på mulighetene. Ikke bare snakke om hva vi ikke kan gjøre, men snakke om hva vi kan gjøre. Det er et råd jeg håper myndighetene våre også vil følge i 2021.

Følg Demokraten på Facebook og Instagram!

Mer fra Dagsavisen