Babysang for demente rører til tårer

Babysanggruppa møtes en dag i uka i Glemmen kirke. Der synger de kjente og kjære barnesanger, som Lille Petter Edderkopp, Min første sang, og Vi vandrer med freidig mot.

Men én torsdag i måneden flytter de babysangen til Glemmen sykehjems demensavdeling.

– Vi gråt så snørr og tårer rant

Det er noe helt spesielt som skjer, når babyene og de syngende mammaene kommer til avdelingen. Noen av pasientene synger med, andre bare ser på. Det ligger en ro i rommet, og en følelse av fred.

– Det er veldig fint. Og rørende. Det er noe som skjer i møtet mellom gammel og ung. De får en udefinerbar kontakt, og har kommunikasjon uten språk, sier avdelingssykepleier Inger Synnøve Brännvall.

Den første gangen babysanggruppa var innom, ble følelsesladd.

– Vi gråt så snørr og tårer rant, forteller hun.

Brännvall sier at pasientene har stort utbytte av babysangen.

– At sang har en positiv påvirkning er godt kjent innen demensforskning. I tillegg handler det om å skape gode stunder for dem, sier hun.

«For personer med demens er musikk, og bevegelse til musikk, en spesielt egnet vei til minner og mestring», skriver Nasjonalforeningen for folkehelsen på sine demenssider. Her finner du en oversikt over alle forskningsprosjektene på demens (på engelsk).

LES OGSÅ: Hvor er du, mannen til Mette?

(Saken fortsetter under bildet)

Sang, dans og bevegelse stimulerer hjernen. Sanger som demente har lært som barn, husker de, og kan synge med. Foto: Gry Cat. Wold

Stor effekt av lite tiltak

Organist i Glemmen kirke, Trond Gilberg, er med og spiller for sanggruppa.

– Det er eiendommelig at sangene de lærte som barn, sitter igjen. Det husker de, sier han.

– Når de aller eldste og de aller yngste synger sammen... det er noe av de fineste med dette.

Mamma Hanna Nordbrøden har tatt med seg sønnen Håkon, og Guro Varvin Hjelseng har med datteren Wilma.

– Jeg synes det er et veldig fint tiltak. Tenk at vi gjør så lite, og gleder så mange. At vi kommer og synger her, i stedet for i kirken, er jo ikke så stor forskjell, sier Hanna.

– Men det betyr så mye for dem, og vi føler alle at det er givende. Da vi var her første gang, satt de ansatte og gråt, sier Guro.

(Saken fortsetter under bildet)

Håkon (5 måneder) og mamma Nordbrøden hilser på beboerne. – Jeg har vært med i sanggruppa med forrigemann også. At vi har begynt å synge her på sykehjemmet, er ekstra givende, synes hun. Foto: Gry Cat. Wold

LES OGSÅ: Man trenger jo egentlig ikke bein for å kjøre gravemaskin

Gode stunder som varer lenge

Sangstunden varer i omtrent en halvtime. Etterpå snakker mammaer, babyer, beboere og ansatte sammen, og spiser lunsj. Babyene som krabber rundt, engasjerer spesielt. Mange snakker om sine egne barn, og da de var babyer. Gode minner, smil, klemmer, og latter fyller rommet.

– Babyene trigger en omsorg i beboerne. Alle har utbytte av dette. Og det varer en stund, vi merker effekten av dette i flere dager etterpå. Selv om ikke alle kanskje husker spesielt at de har vært her i dag, så sitter den gode stemningen igjen, sier sykepleier Brännvall.

For demente som lever fra øyeblikk til øyeblikk, har babysangen enorm verdi.

– Dette hander om å gi dem gode stunder. Egentlig er dette noe alle burde ha.

(Saken fortsetter under bildet)

Wilma (7 måneder) har satt øynene i en av beboerne på Glemmen sykehjem. Hva de sier til hverandre, vet bare de to. – Det er kjempekoselig å få være her og synge, og vi ser at babyene også koser seg veldig her, sier mamma Guro Varvin Hjelseng. Foto: Gry Cat. Wold