Nyheter

Antallet personer som går fra AAP til sosialhjelp øker markant

Ny rapport fra Nav viser at det har vært en kraftig økning i antallet personer som går fra AAP til sosialhjelp etter at regjeringen strammet inn regelverket.

Tobarnsmor Toya Irene Tønnesen er en av dem som ble hardt rammet da regjeringen innførte et nytt og strengere regelverk for arbeidsavklaringspenger (AAP).

Hun var klar for å prøve seg i et arbeidsrettet tiltak, men fikk beskjed om at hun ikke lenger hadde rett på AAP fordi vilkårene for å få forlengelse var strammet inn. Regelendringene trådte i kraft 1. januar 2018. Til Dagsavisen fortalte hun at det fikk dramatiske konsekvenser for familien og at hun endte på sosialen. Hun var verken avklart mot arbeid eller uføretrygd.

10 måneder etter at hun fortalte sin historie til Dagsavisen, gjør Tønnesen det klart at situasjonen er uendret og at hun fortsatt er avhengig av økonomisk sosialhjelp.

Les også: NHO: – Regjeringen må rydde opp og løse AAP-krisen

Færre AAP-mottakere

I går publiserte Nav en større rapport som viser at det er svært mange mennesker som har opplevd det samme som Tønnesen. I rapporten har to Nav-forskerne sett på hva som har vært konsekvensene av regjeringens innstramming i AAP-regelverket.

Nav-rapporten er skrevet av Inger Cathrine Kann og Therese Dokken.

– Målet med regelendringene var raskere avklaring av AAP-mottakere mot jobb eller uføretrygd. Så langt ser det ut til at utviklingen går i den retningen. At personer på AAP raskere får innvilget uføretrygd er samtidig en trend vi har sett siden 2014 og kan derfor ikke kun knyttes til regelendringen. At flere som avslutter AAP går over i jobb, mottar sosialhjelp eller står registrert uten inntekt kan i større grad knyttes direkte til regelendringene, sier Nav-forsker Kann.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Flere på sosialen

Av rapporten går det fram at det har vært en markant vekst i antallet personer som har endt på sosialhjelp eller står registrert uten inntekt etter at regjeringen strammet inn regelverket.

Sammenlignet med perioden 2015-2016, var det i fjor 2.200 flere personer som verken var registrert i jobb, som mottaker av uføretrygd eller andre Nav-ytelser seks månder etter at de gikk ut av AAP-ordningen. Totalt var det over 10.000 personer som havnet i denne kategorien i 2018.

I rapporten skriver forskerne:

«Det er liten tvil om at regelverksendringene for AAP har ført til at flere avslutter til sosialhjelp eller ingen registrert inntekt.»

Forskerne gjør det klart at de fleste som «avslutter til sosialhjelp eller ingen registrert inntekt» fortsatt står registrert med nedsatt arbeidsevne, men uten at de «nødvendigvis» får innvilget uføretrygd. Det er altså snakk om personer som ikke er avklart mot arbeid eller uføretrygd.

Manglende oppfølging

Mot slutten av rapporten diskuterer forskerne dette poenget. De viser til en forskningsrapport som Gudrun Holgersen sto bak i 2017, der hun problematiserte at det ikke er utredet hva som skal skje med dem som ikke lenger har rett til AAP, men fremdeles har nedsatt arbeidsevne.

Forskerne skriver: «Dette var et problem under regelverket som gjaldt fram til 2018 også, men har økt siden regelverket for forlengelse er skjerpet inn.»

Dagsavisen har spurt Nav om det er gjort noen utredning på hva som skal skje med dem som ikke har rett på AAP, men fremdeles har nedsatt arbeidsevne. Nav fikk også spørsmål om hva de har gjort for denne gruppen etter at regelendringene trådte i kraft.

Kjell Hugvik, arbeids- og tjenestedirektør i Nav, skriver følgende i en e-post:

– De som fortsatt står registrert med nedsatt arbeidsevne etter å ha mottatt AAP skal også få oppfølging og skal kunne benytte seg av de virkemidlene Nav har til rådighet. Vi har ikke klart å følge opp alle i like stor grad som vi skulle ønsket. Det er vi klar over, og det jobber vi med.

Les også: – Nei, AAP-mottakere får ikke bedre oppfølging i dag

Flere i jobb

Ifølge rapporten viser beregninger at sannsynligheten for å bli uføretrygdet etter avsluttet AAP-periode har økt med 3,4 prosentpoeng blant dem som mottok AAP i 2018 sammenlignet med perioden 2015–2016.

Ifølge forskerne skyldes økningen i stor grad at stadig flere får innvilget uføretrygd før de har nådd maksimal periode på AAP og at dette har vært en trend siden 2014. Det er derfor usikkert om økningen er en direkte konsekvens av regelendringene.

Når det gjelder hvor mange som er i arbeid seks måneder etter at de er ute av AAP-ordningen, viser beregningene at sannsynligheten for å være i jobb har økt med 1,5 prosentpoeng når man sammenligner 2018-tallene med perioden 2015–2016.

Men forskerne har ikke tall på om folk jobber mer i antall timer eller hvor mange som er i full jobb. Forskerne har bare sett på dem som er i jobb minimum fire timer per uke.

– Det er flere som jobber, men vi vet ikke om de jobber mer, sier Kann.

Les også: Sebastian (23): – Ensomt å være ung utenfor arbeidslivet

– Sosialpolitisk tragedie

Foreningen AAP-aksjonen har lenge jobbet for at regjeringens regelendringer må reverseres. Rolf Erik Johansen, webredaktør for AAP-aksjonen, er ikke imponert over de foreløpige funnene og skrev følgende etter at han hadde lest rapporten:

«Det er jo en fullstendig katastrofe for regjeringens politikk. Bare 1,5 prosent større sjanse for å komme i en eller annen form for arbeid nå enn før, etter at tusenvis av fortvila syke er kasta ut av folketrygden, ut i fattigdom eller ingenting. Den personlige prisen folk må betale for denne misforståtte arbeidslinja er formidabel. Det er overhodet ikke mulig å forsvare de brutale AAP-kuttene med slike museskritt. Denne rapporten viser at AAP-politikken er feilslått og en enorm sosialpolitisk tragedie.»

Mer fra Dagsavisen