Alternativet til vindmøller

Det bores for fullt i Norge etter grunnvarme. Antallet energibrønner nærmer seg 40.000.

Både sykehus, kontorbygg, skoler og tusenvis av eneboliger har allerede grunnvarmeanlegg. Politiets nasjonale beredskapssenter, som er under oppføring på Taraldrud i Ski, skal ta i bruk grunnvarme blant annet på helikopterlandingsbanen der. Grorud IL i Oslo, har i disse dager avsluttet boringen av et 30-talls energibrønner på hver om lag 300 meter.

– Jordvarmen vil bli brukt til å varme opp en fotballbane på vinterstid. Det vil føre til at vi kan ha høy aktivitet for våre fotballspillere hele året, forteller idrettslagets daglige leder, Jon Ole Reinhardsen.

Saken fortsetter under bildet. 

I dette huset skal all varmen gå inn og omgjøres slik at den kan brukes som varme under fotballbanen. Foto: Mina Ræge

– Hvorfor en slik løsning?

– Dette er den mest miljøvennlige måten å varme opp banen på.

Les også: Vindturbin-motstander arrestert på Frøya 

– All bygningsmasse

Potensialet for mer bruk av grunnvarme er enormt, mener Randi Kalskin Ramstad, førsteamanuensis i hydrogeologi og grunnvarme, ved NTNU.

– I prinsippet kan mesteparten av varmebehovet til all bygningsmasse i Norge, både eneboliger, kontorbygg, skoler, sykehjem og så videre, dekkes på denne måten, sier hun.

Saken fortsetter under bildet. 

52 energibrønner: Allerede i 2002 støttet Enova boring av 52 energibrønner ved kontorbygget Brynsengfaret 6 i Oslo. FOTO: ENTRA

52 energibrønner: Allerede i 2002 støttet Enova boring av 52 energibrønner ved kontorbygget Brynsengfaret 6 i Oslo. 
Foto: Entra 

Ramstad henviser i den anledning til en utredning hun gjorde for NVE om dette i 2011.

– Kan grunnvarme være et alternativ til vindparker og solcelleanlegg?

– Ja, ved mer bruk av grunnvarme kan store mengder elektrisk strøm frigjøres, noe som bidrar til å redusere behovet for utbygging av ny kraft. Det kan også tenkes at økt bruk av grunnvarme kan bidra til å redusere behovet for utbygging av det sentrale el-nettet i enkelte områder, svarer Ramstad.

– Bygging av vindmøller er omstridt blant annet fordi de så prangende. Hvordan framstår grunnvarmeanleggene?

– De synes ikke.

Det kan forklare hvorfor grunnvarmeanlegg har blitt relativt vanlige i løpet av de seneste årene, uten at særlig mange har fått det med seg.

En oversikt fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) viser at det per dags dato er registrert 22.605 enkelthusholdninger med energibrønner. Den eldste av dem er fra 1971. De seneste årene har NGU i gjennomsnitt registrert om lag 1.000 nye energibrønner årlig i enkelthusholdninger.

NGUs oversikt viser også 14.148 energibrønner i større grunnvarmeanlegg, fordelt på 930 såkalte brønnparker, slik som den Grorud IL er i ferd med å ferdigstille.

I tillegg er det 539 energibrønner i tilknytning til gårdsbruk, 342 i turistnæringen, 54 for hytter/fritidsboliger og 51 i katogorien «ukjent».

Totalt tilsier det 37.739 energibrønner.

Hydrogeolog Hans de Beer påpeker at oversiktene til NGU er å betrakte som minimumstall.

– Vi jobber fortsatt med å hente inn et etterslep i registreringen siden NGU fikk et økonomisk kutt i 2015. Dette betyr at alle tallene for 2016 til i dag ikke er fullstendige, forklarer han.

– Vi vet at flere tusen brønner som er boret de tre siste årene, ligger i etterslepet.

Saken fortsetter under bildet. 

114 energibrønner: Ved Akershus universitetssykehus i Lørenskog har Enova støttet boring av hele 114 energibrønner. FOTO: TERJE PEDERSEN/NTB SCANPIX

Ved Akershus universitetssykehus i Lørenskog har Enova støttet boring av hele 114 energibrønner. Foto: NTB Scanpix

Les også: – Den høyeste toppen er 76 meter. Rundt den toppen skal det bygges 180 meter høye vindmøller (+) 

Støtte fra Enova

Enova har bidratt til denne boreiveren, blant annet med et tilskudd på 15,2 millioner kroner til energibrønnene ved Politiets nasjonale beredskapssenter. Enova har også støttet energiprosjekter ved blant annet Akershus Universitetssykehus (114 brønner), Universitetet i Oslo (34 brønner) og kontorbygget Brynsengfaret 6 i hovedstaden. Det er på 36.000 kvadratmeter og huser blant annet Statens vegvesen. Boringen av 52 energibrønner der, fikk støtte allerede i 2002. Prosjektet er med det ett av de eldste innen jordvarme som Enova har støttet økonomisk.

– Kan vi sette boret i bakken hvor som helst i Norge, for å nyttiggjøre oss grunnvarmen?

– Ja, nesten, men selvfølgelig ikke i tunneler eller der det er nedgravde rør og kabler, svarer Randi Kalskin Ramstad.

– Det vil også være dyrere på steder hvor det er langt til fjelloverflaten, fordi løsmasser rundt brønnene må stabiliseres med et fóringsrør i stål. Trange tomter i byområder er også en begrensning i noen områder.

Internasjonalt er grunnvarme/geotermisk energi fra dype brønner i betydelig vekst, opplyser Lene Mostue, direktør i Energi21, som er opprettet av Olje- og energidepartementet for å gi råd om satsing på forskning og innovasjon innen fornybar energi og klimavennlige energiteknologier.

– Fra 2009 til 2015 økte kraftproduksjonen med 15 prosent til en årlig produksjon på 73,7 TWh (73,7 milliarder kilowattimer, journ. anmrk.), opplyser Mostue.

I Energi21s strategi for 2018, heter det at «dyp geotermisk energi er en viktig ressurs i fremtidens energiforsyning», og at «det er gode muligheter» for at grunnvarme kan bidra til et grønt skifte.


Slik fungerer det

* Slik fungerer energibrønnene, ifølge NGU:

* Energibrønner henter varme fra grunnen.

Saken fortsetter under bildet. 

I gjennomsnitt bores det nå hele 211 meter ned når det lages energibrønner til de større grunnvarmeanleggene, ifølge NGU. Fiti: Marianne Engdal/NGU

* Grunnvarme er en felles betegnelse på utnyttelse av lavtemperatur termisk energi i grunnen, både i fjell, grunnvann, løsmasser og jord.

* Denne energien er i hovedsak solenergi som hentes ut ved lave temperaturer og oppgraderes til høyere temperatur ved hjelp av en varmepumpe.

* En brønnpark er et større anlegg med mange energibrønner som henter opp grunnvarme.

* Varmen fra brønnparkene brukes til oppvarming av boligkomplekser, kontorer, skoler og industrilokaler.

* Det er så langt registrert 930 brønnparker i Norge.

*Gjennomsnittlig borelengde har vært økende. I gjennomsnitt er den nå på 211 meter i brønnparkene.

* I de 22.605 husholdningene med energibrønn er snittdybden på 164 meter.