Nyheter

Alt om Drillos liv mellom to permer

Fra oppveksten i Fredrikstad til suksess som landslagstrener – og en sønn han ikke visste om: Biografien om tidligere landslagstrener i fotball og Østsiden-mann Egil «Drillo» Olsen (78) er nå ute.

Den 464 sider lange biografien «Mine kamper», om Egil «Drillo» Olsen (78), slippes fredag. Boka er ført i pennen av Alfred Fidjestøl for Gyldendal Forlag.

– Gyldendal tok kontakt for to år siden. Jeg var skeptisk, men fikk god kjemi med forfatteren, forteller «Drillo» til Demokraten.

Blant alt du visste og ikke visste om fenomenet Drillo, musikkhateren og mannen med «pælane», får vi innblikk i da han i godt voksen alder og som far til tre fikk vite at han har enda en sønn, den gang 19 år og bosatt i Danmark.

Les også: Drillo trikset fra Finse til Geiterygghytta (Demokraten+)

Begeistret og irriterte

Biografien er en mettet fotballfortelling om både spilleren og treneren «Drillo». Fra den unge gutten som forbløffet omgivelsene med en usedvanlig teknisk fotballbegavelse, som senere både begeistret og irriterte publikum, presse og fotballfolk da han spilte for Østsiden, Sarpsborg og Vålerenga, til den taktiske trenerhjernen som oppnådde stor suksess med det norske A-landslaget – toppet med avansement i Frankrike-VM med seier over Brasil i 1998 og 2. plass på FIFA-rankingen.

Det er viet plass til den andre perioden som landslagstrener, den ikke så hyggelige slutten på den, om Wimbledon-treneren, Irak-treneren og om da Østsiden-mannen måtte steppe inn for Knut Torbjørn Eggen som FFK-trener.

Det var som kjent en lagkamerat som ga ham tilnavnet Drillo i sin tid. Han syntes Egil Olsen var fæl til å drible og holde på kula, og har senere uttalt:

«Spelte’ru ballen tel’n klokka seks så fikk du’n igjen kvart over åtte».

Les også: Var lojal, derfor ble han ikke mester med VIF (Demokraten+)

Landets yngste rødruss

Biografien innledes med familieforhold og Egil Olsens oppvekst i Oslo, på Dammyr og på Nabbetorp, hvor han gjerne trikset med lærkula på vei til skolen. Arbeiderstrøket gjennomsyret av kommunistisk ideologi formet også unge Olsen. I militærtjenesten hengte han opp kommunistisk propaganda på brakkene. Da ble han straks kalt inn til avhør – med streng beskjed om at slikt var forbudt i militærleiren. Da kom svaret kjapt fra Olsen:

«Men driver ikke dere politisk propaganda for NATO, da», spurte han frekt, og ble plassert i den militære vaktarresten som straff, den såkalte kakebua, hvor han de neste 18 månedene skulle få mange opphold.

I oppveksten forbløffet Olsen omgivelsene like mye med sin klisterhjerne som med dribleferdighetene. Han var som 16-åring landets yngste rødruss, og studiene han senere gikk løs på var en annen retning i livet enn det som ble forventet av en arbeidergutt fra Nabbetorp.

Les også: Faren til «Drillo» så aldri sønnen spille fotballkamper (Demokraten+)

– Gikk ikke an å skifte klubb

Når det kom til fotball var han mer tro mot forventningene. Østsiden forble klubben hans i hjembyen, selv om han gjerne dro på Fredrikstad stadion for å se noe av det beste norsk fotball kunne by på. Om dette sier «Drillo» til Demokraten:

– Det gikk ikke an å skifte klubb slik den gangen. Da ble man frosset ut. Men jeg vokste jo opp på vestsida og fikk ikke det hatforholdet mange av kompisene mine fikk. Mange av dem gikk på Fredrikstad stadion med håp om å se FFK tape. Slik var ikke jeg. Roar Johansen prøvde noen ganger å få meg dit, men det ble aldri noe av.

Boka byr på en rekke godbiter, som morsomme og frekke Drillo-sitater og drypp fra oppvekst og ungdomsfotball. Som da han haiket til Göteborg for å se Brasil i VM, med blant andre den kommende brasilianske landslagstreneren og trenermotstanderen Mario Zagallo på laget. Senere den sesongen kopierte Olsen det velkjente Garrincha-raidet fra Nya Ullevi i kretsfinalen mot Sarpsborg. Sarpingene vant, men Egil Olsen var på alles lepper.

Les også: Da Drillo tok livsfarlig brufinte på kronprins Olav

Mer fra Dagsavisen