Nyheter

– Alle bevis er tydelige: Mye av klimaendringene de siste årene er menneskeskapt

– Det går bare nedover med breene, sier Miriam Jackson, glasiolog og forsker ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Bilde 1 av 4

Hun besøkte nylig Engabreen, som er en brearm av Svartisen, Norges nest største isbre.

– Det var så fint vær – en deilig dag, men da jeg så på breen tenkte jeg: «Dette er jo ikke bra».

Høye sommertemperaturer har ført til at isbreene i Norge har krympet kraftig de siste årene. I fjor ble Engabreen 140 meter kortere, og Jackson kunne se at den har minket mye i år også.

– Det kommer til å bli et problem for turistene å komme seg fram til breene om det fortsetter som nå, sier Jackson.

Hun har drevet forskning på Svartisen i 20 år. I denne perioden har Engabreen trukket seg tilbake med over en halv kilometer.

– Man blir jo bekymret, hva vil skje de neste 20 årene?

Bildet er tatt i 1998.

Slik så Engabreen ut i 1998. Foto: Hallgeir Elvehøy/NVE

Jackson var også nylig på Svalbard.

– Noen av tidevannsbreene har trukket seg tilbake veldig mye. Det er dårlig nytt.

Les også: Hvorfor tviler så mange FrP-velgere på menneskeskapte klimaendringer?

Menneskeskapt

I en studie som ble publisert i tidsskriftet Science, slo forskerne fast at 70 prosent av issmeltingen på verdens breer mellom 1991 og 2010 skyldes menneskeskapt global oppvarming. Jackson er heller ikke i tvil om at klimautslipp fra mennesker er årsaken til at issmeltingen skjer raskere enn tidligere.

– Det er også naturlige variasjoner, men alle bevis er tydelige: Mye av klimaendringene de siste årene er menneskeskapt.

I år har det kommet flere rapporter som viser at smeltingen skjer raskere enn hva forskerne tidligere har trodd. Når breene blir borte eller minker, vil havnivået stige. Flere hundre millioner mennesker i Asia og Sør-Amerika risikerer at tilgangen på drikkevann blir dårligere når breene i Himalaya og Andesfjellene smelter. Det vil også oppstå problemer i Norge som følge av issmeltingen.

– På kort sikt kan det være bra for vannkraftverkene når det blir ekstra tilsig av vann, men på lang sikt er det ikke bra, sier Jackson i NVE.

Les også: På tynn is

Farlig fenomen

Når breene smelter og endrer seg, kan det oppstå farlige naturfenomener. Jackson snakker om jökulhlaup. Det er et islandsk ord på oversvømmelse som skyldes plutselig flom fra innsjøer på isbreene. Jackson forteller at det var flere jökulhlaup i fjor.

– Under et jökulhlaup kan flere millioner vann drenere.

Sjøene tømmes i løpet av noen timer eller dager, som kan føre til store skader.

– Områder som tidligere var trygge, kan bli utrygge, sier Jackson.

Folk må også være oppmerksomme på at det kan komme isras ved brekantene, og vannføringen i nærliggende elver kan endre seg raskt.

– Breene har sin egen døgnrytme. Du kan krysse en elv tidlig på dagen, når du går tilbake noen timer senere, kan det være 10 ganger så mye vann i elva, advarer Jackson.

Forsker: Miriam Jackson har forsket på Engabreen i 20 år. FOTO: HALLGEIR ELVEHØY/NVE

Miriam Jackson har forsket på Engabreen i 20 år. Foto: Hallgeir Elvehøy/NVE

NVE holder for tida på med å ferdigstille beregningene som viser hvor mye masse de norske breene mistet i fjor. Resultatene fra beregningene av de største breene er klare, og de viser at det var et stort masseunderskudd i 2018. Jackson tror det vil være en negativ utvikling for breene også i år.

Les også: Ny rødliste: Alle isbreer i Norge er truet

Sommerski-slutt

NRK skrev tirsdag at alle sommerskisentrene i Norge nå er stengt fordi snøen har smeltet bort på breene. På Folgefonna måtte de stenge rekordtidlig. Daglig leder ved senteret fortalte at han aldri har sett slik snømelting og kalte det «ekstremt». Det er ventet at isen rundt senteret på Folgefonna vil være borte om 20 år.

På Galdhøpiggen sommerskisenter har de flyttet skiheisen på grunn av at breen har smeltet så mye. Per Arne Vole, daglig leder ved senteret, uttalte til NRK tidligere i år at det ikke er snakk om mange tiår før alpinanlegget er borte hvis trenden fortsetter.

Klimamodeller som beregner hvordan breene vil utvikle seg i årene framover, viser at de som ligger i Sør-Norge vil bli mye mindre fram mot århundreskiftet og at de minste vil forsvinne helt. Svartisen og Engabreen, som ligger i Nordland, kommer også til å krympe kraftig.

Selv om klimaforskerne spår mer nedbør om vinteren i årene som kommer, vil det ikke være nok til å redde breene fordi sommertemperaturene også vil øke.

– Vi snakket lenge om at det vi ser i dag, kan skje. Nå skjer det. Og det kan gå veldig raskt, sier Jackson.

Les også: Meteorologer: Varmeste juni målt på kloden noensinne

Norske isbreer

I Norge er det rundt 1.600 isbreer. Breene utgjør et areal på om lag 27.000 kvadratkilometer.
Jostedalsbreen er størst, etterfulgt av Svartisen og Folgefonna.
Siden 2000 har mange av breene minket kraftig. Flere av de store breene er blitt rundt en halv kilometer kortere.
Nedsmeltingen er en konsekvens av et varmere klima.
Den årlige massebalansen for en bre utgjøres av snøakkumulasjon om vinteren og smelting av snø og is om sommeren.
I perioden 1989–1995 var massebalansen positiv på de fleste av de målte breene i Norge, men etter 1995 har den i hovedsak vært negativ.
Beregninger fra NVE viser at det var store masseunderskudd på de største breene i 2018. Denne sommeren har snøen smeltet raskt på breene under varmeperioden.
Kilde: NVE og SNL.

Mer fra Dagsavisen