Advarer om en hel verdikjede i oppløsning hvis landbruket bygges ned

Sauebonde Hans Herman Utgård på Hvaler mener regjeringens klimaregnskap i landbruket er ren symbolpolitikk som ikke går opp, når Bondelaget samtidig advarer om at 220 Østfold-fjøs kan forsvinne innen få år.

Norge skal innfri sin klimaforpliktelse blant annet ved å kutte kraftig i norsk matproduksjon. Store kutt i forbrukernes konsum av rødt kjøtt er skissert.

Regjeringens tiltaksplan, Klimakur 2030 kan føre til en nedgang i Østfold-landbruket tilsvarende om lag 220 færre fjøs enn forventet i 2030, viser en fersk utredning fra AgriAnalyse.

– Holder ikke å regne på hva dyrene raper ut

Hans Herman Utgårds sauehold på Nedre Utgård på Vesterøy, hvor han for øyeblikket har 130 sauer og lam, kan fort bli et av de 220 Østfold-fjøsene som forsvinner dersom planen iverksettes.

Utgård er også tidligere leder i Østfold småbrukerlag og ble i fjor høst valgt inn som varaordfører for Sp med den største oppslutningen om partiet noen gang i øykommunen.

Hans Herman Utgård er minst 12. generasjon på slektsgården på Vesterøy, hvor han for øyeblikket har 130 sauer og lam.
Foto: Martin Næss Kristiansen
Hans Herman Utgård er minst 12. generasjon på slektsgården på Vesterøy, hvor han for øyeblikket har 130 sauer og lam. Foto: Martin Næss Kristiansen

– Vi i småbrukerlaget mener det er rom for å øke forbruket av rødt kjøtt. Det går fint an å produsere massevis av rødt kjøtt på avfallsprodukter fra butikker og grønnsaksproduksjon, mens beitemark kan produseres uten kunstgjødsel og kun i utmark, framholder han, og forstår ikke regnskapet:

– Det holder ikke å regne på hva sauer og kuer raper av CO2 og metan. Man må ta med i regnskapet også hva dyrene putter inn. Sauer og kuer spiser gress, som er høstet fra ren solenergi – hvis du ikke gjødsler, vel å merke. Dyrene spiser jo bare CO2-en som fotosyntesen har samlet opp året før. Dette er sirkulærøkonomi. Så hvordan man da kan få til et regnskap hvor beitedyr bidrar med en viss mengde CO2 – uten at det samtidig trekkes fra det de faktisk høster – det forstår jeg ikke.

LES OGSÅ: Bønder frykter ny tørkekatastrofe (Demokraten+)

– Dyrene spiser jo for det meste bare CO2-en som fotosyntesen har samlet opp året før, påpeker sauebonde Hans Herman Utgård på Hvaler.
Foto: Martin Næss Kristiansen
– Dyrene spiser jo for det meste bare CO2-en som fotosyntesen har samlet opp året før, påpeker sauebonde Hans Herman Utgård på Hvaler. Foto: Martin Næss Kristiansen

Ingen klimaskeptiker

Øykommunen Hvaler er også de spredte, små markers samfunn. Her er det lite rom for kornproduksjon og i dag er det også bare et fåtall i landbruket som fortsatt holder husdyr. Når vi kommer for å intervjue Utgård hjemme på slektsgården, som går minst 12 generasjoner tilbake i tid, gjør den mangeårige sterke meningsbæreren det klart tidlig i intervjuet at han ikke er klimaskeptiker.

– Jeg er veldig bevisst på at landbruket må ta sin del av klimatiltak og bidra. Men det må være tiltak som virker, og som ikke skaper for store, andre negative konsekvenser. Jeg nekter å godta at mine dyr er en klimatrussel, dette er bare symbolpolitikk. Jeg har jobbet for et naturbasert og miljøriktig landbruk i alle år. Det er bare én hovedkilde til klimaforandringene, og det er samfunnets eksplosivt økte forbruk av fossil energi, mener han.

– Tallene er dramatiske

Klimakur 2030 vil få store konsekvenser for sysselsettingen av dem som driver med ammeku, gris og sau, med en nedgang i landbruket på 6.300 årsverk, ifølge Bondelaget. Tapt verdiskapning og sysselsetting knyttet til industri, service- og tjenestevirksomhet kommer i tillegg.

Leder Svend Arild Uvaag i Østfold Bondelag advarer mot det som vil bli en kraftig nedbygging av landbruket i Østfold dersom regjeringens klimatiltaksplan, Klimakur 2030 iverksettes.
Foto: Østfold Bondelag Dersom regjeringen går inn for klimatiltaksplanen i forbindelse med stortingsmeldingen som skal legges fram til høsten, ser fylkesleder Svend Arild Uvaag i Østfold Bondelag (bildet) med stor bekymring på konsekvensene for regionen og landet for øvrig.

– Tallene fra AgriAnalyse er dramatiske. Politikerne bør tenke seg om to ganger. Klimakur 2030 høster kritikk fra flere hold og er mangelfullt utredet. Det skaper stor usikkerhet når dette skal være grunnlag for stortingsmeldingen om klimapolitikk framover, sier Uvaag i en pressemelding.

Han viser til, i tråd med det sauebonden på Hvaler sier om sitt eget standpunkt, at en samlet næring står bak landbrukets klimaplan for et kraftig CO2-kutt gjennom reduserte klimagassutslipp og økt karbonbinding. Blant satsningsområdene er mer klimavennlig fôring, avl, bedre bruk av gjødsel samt fossilfri maskinpark og oppvarming.

LES OGSÅ: Bondelaget krever særlig løft for kornbønder og frukt- og grøntprodusenter

Svekket selvforsyning

Fylkeslederen mener den siste tids koronakrise viser at egen matproduksjon er svært viktig. Han mener også at landbrukets egen klimaplan gjør det mulig å oppnå betydelige klimagasskutt – uten å redusere antall kuer, sauer og griser.

– Klimakur vil bygge ned norsk matproduksjon og svekke vår selvforsyning. Gjennom landbrukets klimaplan viser vi at tiltakene kan gjennomføres samtidig som norsk matproduksjon styrkes – fordi tiltakene gjøres tidlig i verdikjeden: På gården og av bonden. Og ikke gjennom et forskuttert kjøttkutt hos forbruker.

Uvaag understreker:

– Vi skal gjøre vår del av klimajobben og er allerede godt i gang. Nå trenger vi politikere med på laget som vil satse på å forbedre norsk matproduksjon – ikke legge den ned.

LES OGSÅ: Gøran er lykkelig når han har en fiskekake i kjeften og FFK scorer (Demokraten+)

– Folk på fastlandet gliser jo av oss

På Vesterøy er Hans Herman Utgård sikker på at gården vil bli liggende brakk dersom driften hans opphører.

– For mitt areal er det få alternativer til husdyr. Å drive med korn og grønnsaker på bittesmå arealer spredt i bygda er både praktisk og økonomisk utenkelig. Folk inne på fastlandet gliser jo av oss her ute, som i det hele tatt gidder, med mange små arealer som ligger veldig spredt. Så det finnes ikke korndrift på Hvaler. Det er ikke arealer her til det, slår han fast.

Utgård mener arealene i en krisesituasjon kan brukes til intensivt hagebruk, hvis hver familie jobber «som i gamle dager».

– Men selv den gang skjønte folk at de fikk den mest verdifulle maten når de lot husdyrene lage fett og proteiner av det de fant i marka. Er denne kunnskapen blitt borte, spør han, og viser til et gammelt ordtak på Hvaler:

– Det gjaldt helt til da jeg vokste opp og sier at om du har jord nok til å ha én ku, er du berget. Har du to, så er du velstående og har du tre kuer – ja, da er du rik.

LES OGSÅ: Gladmelding til alle som liker jordbær

Leverpostei fra Polen

De mange små jordflekkene på Hvaler har gjort det dyrt og komplisert å drive uten samarbeid mellom bønder.

– Jeg og flere andre leier tjenester fra en nabobonde med dyre spesialredskaper, som igjen er avhengig av oss for å kunne drive selv. Så kjeden er veldig sårbar, poengterer Utgård, som deler Bondelagets bekymring for de mange tusen arbeidsplassene innen industri og transport i tillegg til bøndene som må legge ned.

– Mange slike arbeidsplasser har vi også i Østfold, påpeker han.

Utgård mener en opplagt konsekvens vil bli stadig mer import – både av kjøtt og ferdige produkter som pålegg.

– Folk slutter ikke å spise og de skal ha biffen sin. Om den kommer fra Sør-Amerika, Polen eller Frankrike betyr mindre. Slakteindustrien og distribusjonsbransjen vil aldri overleve på å importere kjøtt fra Polen eller Frankrike for å lage leverpostei og sånt i Norge. Det blir for dyrt. Da kjøper de heller ferdig leverpostei fra Polen, hvor råvarene og arbeidskraften er billigere, poengterer han.

Sauebonde og politiker Hans Herman Utgård på Vesterøy mener det er rom for å øke produksjonen av rødt kjøtt i stedet for å gjennomføre et kraftig kutt.
Foto: Martin Næss Kristiansen
Sauebonde og politiker Hans Herman Utgård på Vesterøy mener det er rom for å øke produksjonen av rødt kjøtt i stedet for å gjennomføre et kraftig kutt. Foto: Martin Næss Kristiansen

Kulturlandskap

Bondelaget mener Klimakur 2030 presenteres som rimelige tiltak, uten kostnader ved tap av fellesgoder som biologisk mangfold, matsikkerhet, bosetting i distriktene, arbeidsplasser i verdikjeden og kulturlandskap.

– Vi få som driver med husdyr på Hvaler, beiter på lokale øyer og holmer, hvor vegetasjonen på den måten holdes nede blant annet i populære tur- og utfluktsområder. Gjengroing tar tid og er sikkert noe folk kan venne seg til, men jeg tror likevel ikke at det er noe folk flest ønsker, slutter Utgård.

LES OGSÅ: Solid nedgang i antall arbeidsledige

FAKTA
Beregningen fra AgriAnalyse viser følgende konsekvenser for landbruket i Østfold:

* Sau og lam: I Østfold-regionen var det 181 sauefjøs i 2018. Tiltaket i Klimakur 2030 gir en nedgang tilsvarende om lag 40 sauefjøs i 2030. Dette kommer i tillegg til allerede forventet nedgang i regionen. Samlet sett vil det være 70 færre sauefjøs i 2030 i Østfold-regionen, sammenlignet med 2018.

* Ammeku: Det er forventet en vekst i regionen tilsvarende 160 ammekufjøs i 2018 til 217 i 2030. Med Klimakur 2030 vil bildet snu fra vekst til nedgang tilsvarende om lag 130 færre ammekufjøs i 2030, sammenlignet med forventet utvikling.

* Gris: Det er forventet vekst i antall grisefjøs fra 144 grisefjøs i 2019 til 156 i 2030. Dette vil med Klimakur 2030-tiltak snus til en nedgang tilsvarende 45 færre fjøs sammenlignet med forventet utvikling.