Nyheter

44 prosent drukner i ferskvann

«Ferskvannsdrukning» sto for nesten halvparten av alle drukningsulykkene i 2019. – Båtvett eller sjøvett gjelder også på ferskvann, sier Tanja Krangnes i Redningsselskapet.

I forrige uke kom Redningsselskapets halvårsrapport, som viser at 45 personer har druknet så langt i år. Av de 45 var det 30 personer som druknet i sjøen, 5 i ferskvann og 11 i elv.

Antallet drukningsulykker i elv er allerede flere enn i hele fjor, da totalt 8 personer druknet i elv.

– Vann i bevegelse er noe helt annet enn flattvann, sier Sven Nordby Anderssen, generalsekretær i Norges Padleforbund.

Han mener fellestrekket med drukningsulykker generelt, er for dårlige svømmeferdigheter.

– I en elv har du ikke bare strømninger som går langsmed vannet, som i sjøen, men du har også bevegelser vertikalt. Bunnens egenskaper påvirker vannet og gjør at det får ulike formasjoner.

Han understreker at padlere alltid skal ha vest på, noe som gir oppdriftshjelp.

– Men selv med vest må man ha ekstra kompetanse for å klare å svømme i en elv. Derfor er det en del av sikkerhetskursene for padlere på alle nivåer.

Les også: – Vanskelig å finne personer i elva

Les også: Når andre søk er avsluttet, skal «Svein 1» fortsette letingen etter dem som har forsvunnet på sjøen

Rekordtall i juni

Det langt flere som har omkommet ved drukning i år enn på samme tid i fjor. Spesielt i juni har tallene vært høye: 15 personer har druknet på én måned.

Av disse druknet 3 personer i ferskvann, 3 i elv og 9 i sjøen.

Til sammenligning var det totalt 9 drukningsulykker i juni i fjor. Av disse var 6 i ferskvann, 1 i elv, og 2 i sjøen. Totalt i 2019 druknet 86 mennesker.

Av disse var det totalt 30 personer som druknet i ferskvann og 8 i elver. Det utgjør 44 prosent av alle drukningsulykkene. 55 prosent druknet i sjøen, og én ulykke skjedde i et privat plaskebasseng.

– Det er flere som har sagt de er redde for at det blir en skrekksommer med tanke på drukningsulykker i år. Hva tenker dere i Redningsselskapet?

– Vi håper ikke det blir en skrekksommer. Men vi har økt beredskapen og har aldri hatt flere fartøy på vannet, og er klare for tidenes båtsommer, sier Tanja Krangnes, Seksjonsleder fagfelt drukning hos Redningsselskapet.

Les også: 12 omkomne ved bruk av fritidsfartøy så langt i år

Lite fokus på ferskvann

– Hvert år er det fokus på sjøvett og sikkerhet på sjøen. Men vi hører lite om sikkerhet på, rundt og ved ferskvann. Hvorfor det?

– Vann er en kilde til gode opplevelser uansett om det er ferskvann eller saltvann. Men man må man ta forholdsregler for den typen aktivitet man skal bedrive, sier Krangnes.

– Her i Fredrikstad har vi Glomma, som renner gjennom byen, og der det er sterke strømmer. Hva bør man tenke på når man ferdes langs eller i elv, sammenlignet med andre vann?

– For å unngå ulykker må man skaffe seg de ferdighetene man trenger for være trygg, og man må gjøre en risikovurdering.

Kommentar: «Går mot tidenes båtsommer: I år er det ekstra viktig å tenke sikkerhet»

Overlatt til seg selv

Mens det er flere muligheter for å få hjelp ved havari eller ulykkeshendelser på sjøen, som fra Redningsselskapet eller Kystvakta, er du i større grad overlatt til deg selv når du ferdes på eller ved ferskvann.

Derfor er det minst like viktig med sikkerhet og båtvett på for eksempel innsjøer eller i elver.

– Man må forstå hva man driver med, og kunne nok om farkosten til å ferdes trygt. Man skal være klar over at vannet i innsjøer og elver kan være ganske kaldt, noe som påvirker veldig sjansen for overlevelse, sier Anderssen.

Padleforbundet opplever allerede en eksplosiv økning i kursdeltakelse og interesse for kurs, i det de kaller «tidenes padlesommer».

– Det kan virke som at folk har kjøpt kajakk eller kano, og forstår at de bør ha kurs. Vårt råd er at alle bør ta et Våttkort-kurs.

Mange båtulykker på ferskvann

Redningsselskapet bekrefter at det er flere båtulykker på ferskvann nå enn tidligere.

– Ja. I 2019 så vi mange båtulykker i ferskvann. Det er viktig å ha godt båtvett. Det gjelder for alle typer farkoster som går på vannet - båt, kajakk, kano, sup, kite og så videre, og uansett type vann. Båtvett eller sjøvett gjelder også på ferskvann, sier hun.

– Har selskapet ansvar for hendelser på ferskvann også?

– Vi mener at folk må unngå å sette seg selv i en farlig situasjon uansett hva slags vann de er ved og først og fremst har jo folk ansvar for seg selv. Vi har flest fartøy på sjøen langs kysten, men vi har to båter på ferskvann. En på Mjøsa og en på Femunden.

Tall fra Sjøfartsdirektoratet i 2018 viser at Norge allerede da hadde en av verdens største fritidsbåt-flåter, sett opp mot befolkning. Samlet sett var det nesten 700 000 norske husstander som eide fritidsbåt. Totalt var det mer enn 900 000 fritidsbåter i Norge fordelt på disse husstandene.

Båttettheten er størst i Nord-Norge og Sør- og Vestlandet, der flere en hver tredje husstand har båt og lavest i hovedstadsregionen der nesten en av fire kan skilte med båt.

BÅTTYPE (ANTALL) I 2018

Kano, kajakk (170 000)

Jolle, robåt uten motor (165 000)

Vannscooter (10 000)

Motorbåt uten overnattingsmulighet (402 000)

Motorbåt med overnattingsmulighet (161 000)

Seilbåt uten overnattingsmulighet (13 000)

Seilbåt med overnattingsmulighet (27 000)

SUM 948 000

Kilde: Sjøfartsdirektoratets Båtlivsundersøkelse fra 2018

Mer fra Dagsavisen