40 år med Åpent Hus

Av: Arne Børresen

Mindre enn et døgn etter stilte Gjermundsen et bolighus i sentrum til disposisjon for Carlsen. 27. februar er det 40 år siden den lokale, barmhjertige samaritanen Egil J. Carlsen (1928-2010) etablerte Åpent Hus – best kjent som husværet «for folk på skråplanet» i Fredrikstad. Fredag skal jubileet feires med brus og pizza.

Startet på Frelsesarmeen

– Han satte definitivt sine spor etter seg, pappa. Du får jo ikke Kongens Fortjenstmedalje i gull om du ikke har gjort noe helt spesielt for samfunnet, smiler datteren, Irén Meyer (61) i det hun ønsker oss velkommen inn i Åpent Hus i Steffensvei like bak Glemmen kirke.

Her kommer ukentlig rundt 300 mennesker innom for å få seg frokost, lunsj eller middag – folk som sliter med rus, er uten nettverk eller på andre måter sliter med å ta vare på seg selv.

Det var i februar 1980 mureren Egil J. Carlsen, også kjent som «peis-Carlsen», realiserte sin drøm om å gi byens hjemstedsløse alkoholikere et rusfritt samlingssted. Carlsen hadde i mange år lagt merke til rusavhengige som bokstavelig talt befant seg i rennesteinene nede langs Vesterelva. Nå ville han brette opp ermene for dem.

– Pappa spurte offiser-ekteparet Krumsvik på Frelsesarméens lokaler i Farmannsgata om de ville stille «lillesalen» til disposisjon for hans prosjekt.

Krumsvik-familien falt for Egils idé. Kort tid etter var han i full gang med å gi varme og omsorg til folk som holdt til rundt Trosvikstranda, Værstekaia og ellers i sentrum, forteller Iren Meyer til avisa. Men etter drøyt tre år ble det slutt på avtalen med Frelsesarméen. Nederlaget glemmer Irén aldri.

– Jeg kan si det nå, en generasjon etterpå, blant de eldre damene på Frelsesarmeen var det ikke alle som likte at det sprang nakne mannfolk rundt inne i lokalene etter å ha dusjet. Naturligvis ikke. For dypt kristne ble det liksom en kulturkræsj å se noe sånt. Så da måtte pappa finne et nytt husvære i en fei. Siden det ikke var noe ledig i Fredrikstad, hoppet han på en avtale med IOGT i St. Mariegate i Sarpsborg. Dermed var det å frakte de slitne alkoholikerne opp og ned til nabobyen med personbiler og minibusser, minnes Irén tankefullt.

Les også: Da faren døde tok Iren (56) over ansvaret for Åpent Hus (Demokraten+)

Ordføreren ordnet opp

Irén Meyer, som selv har jobbet på heltid i Åpent hus i 33 år, medgir at pappa Egil etterhvert synes det var slitsomt å drive tilbudet til folk i Fredrikstad fra nabobyen 17 kilometer lenger opp. Fredrikstad Kristne Kameratklubb tilbød Egil å drive Åpent Hus videre fra deres lokaler i Frydenberggata for en midlertidig periode. Dette takket han ja til.

– Men pappa mente likevel hele tida at kommunen burde kjenne sitt ansvar. Så en vinterdag i 1987 – jeg tror det var 21 kuldegrader ute – ringer han ordfører Rolf Gjermundsen (Ap) med beskjed om at uteliggerne i sentrum fryser ihjel.

«Du må skaffe oss et hus øyeblikkelig», var beskjeden Gjermundsen fikk.

– Den sindige Rolf Gjermundsen uttalte da følgende til pappa: «Det er bystyremøte i kveld. Jeg lover å legge fram saken der så regner jeg med at det ordner seg.» Og det gjorde det. Sent på kvelden etter bystyremøtet, tropper Rolf Gjermundsen opp hjemme hos pappa og sier jublende: «Vi har årna deg et hus. Dere kan flytte inn i Nygata 8 i morra tidlig!»

Les også: Siste grøtfest med gjengen (Demokraten+)

I mange år var de navnede koppene et kjent inventar hos «han Egil» på Åpent Hus. Foto: Arkiv

Ut av sentrum

Gården i Nygata fikk Egil J. Carlsen disponere inntil det kom en avklaring om hvorvidt byens nye rådhus skulle ligge på denne tomta eller ikke.

– Det ble som kjent aldri noe rådhus der, men et hotell. Så i 2004 skulle Nygata-husene rives. Men da var Åpent Hus for lengst blitt et hjem – og ikke en institusjon – for byens ressurssvake. Dermed måtte kommunen hjelpe oss med et nytt hus. Samme år kunne vi flytte inn her i Steffensvei, smiler Irén mens Juliet Sollie, Gerd Berg og Gunny Paulsen disker opp med lunsj til de rundt 20 menneskene som er innom denne formiddagen.

Alltid velkommen

Børre Harald Refsnes – en av de 150 faste brukerne – eier knapt ord når han skal beskrive huset, miljøet og hjelpen han får fra Meyer og hjelperne hennes:

– Jeg er så glad for at jeg har et sted å gå til. Dette betyr alt for meg. Etter at jeg mistet kona, har jeg hatt veldig mange tunge stunder. Så har jeg vært veldig syk i tillegg. Man får liksom lyst til å gi opp. Men med en havn å gå til, som her hos Irén og alle hennes hjelpere, så blir hverdagene ikke helt håpløs likevel, uttaler den følelsesladede Lisleby-karen til Demokraten.

Khalil Ibrahim legger til på engelsk:

– Her er du alltid velkommen, enten du er svart, hvit, narkoman eller sulten. Du føler alltid en trygghet her på huset. Og med så mange mennesker som stadig er her, så har Åpent Hus så avgjort en misjon, forteller 70-åringen mens han skjenker seg kaffe i den hjemmekoselige stua.