Demokraten

Ann-Karina synes uføre burde betale halv skatt: – Alt spises opp av høye utgifter

Når prisene stiger går det hardest ut over dem som har minst. Ann-Karina Otterlei og ektemannen har brukt opp hele bufferen på nødvendig medisinsk behandling.

Ann-Karina Otterlei (45) tenner en parafinlampe i grønt glass. De gammeldagse lampene har hun brukt siden i fjor vinter. De står plassert rundt omkring i eneboligen i Indre Østfold. Lyset er så å si aldri på. Før dusjet hun og ektemannen hver dag. Nå skrus dusjen på to ganger i uka. De ser på mobilen i stedet for på TV-en. Vaskemaskin og oppvaskmaskin kjører til odde tider i løpet av døgnet.

Ann-Karina er glad i å lage næringsrike middager, med kjøtt og grønnsaker. Nå kan hun ikke huske sist de lagde et ordentlig hjemmelaget måltid.

– Det nærmeste jeg kommer kjøtt nå, er en Fjordland på halv pris.

Ekteparet lever på lave inntekter fra uføretrygden. Det merkes godt i en tid hvor prisene på det aller meste har steget mye.

– Vi tenker hele tida på hva vi kan gjøre for å spare den ene krona framover. Det er veldig slitsomt, forteller Ann-Karina.

Uføre Ann-Karina sparer på alt hun kan for å ha råd til medisin og faste utgifter. Likevel går ikke regnestykket opp.

I podkasten Rørsla forteller Håvard Vedvik at han og kona tjener 1.2 millioner kroner, men likevel er bekymret for om familien vil ha råd til å betale strømregninga. Hva forteller det oss om samfunnet akkurat nå?

– Noe har blitt fundamentalt galt i samfunnet når en person med god lønn begynner å uroe seg. Vi er uføretrygda og har hatt en god økonomi fordi vi har vært flinke. Men jeg tenker på de enslige trygda, minstepensjonistene og de som har enda mindre, sier Ann-Karina i samme podkast-episode.

I 2012 jobba Ann-Karina som sikkerhetsvakt. Under et kurs fikk hun et kontrollert spark i foten. Legene mente hun bare hadde fått en betennelse.

Da smertene i foten vedvarte flere år senere, skjønte Ann-Karina at noe var galt. Det viste seg at en sene i foten var revet av.

– På grunn av skaden endte jeg opp med å gå feil i flere år. Det førte til at all brusk i knærne mine ble slitt ned.

Før ulykken hadde Ann-Karina milde nevrologiske skader etter at hun ble bitt av flått som lita jente. Plagene ble forsterket etter arbeidsulykken. I dag har hun en kronisk betennelse i kroppen og sterke plager. I 2016 ble hun uføretrygdet.

Mye lest: Ekspertutvalg vil kutte lønna til uføre som Andrea: – Dummeste jeg har hørt

Pengene forsvinner

Hun har 33.000 kroner i måneden før skatt i trygd. Etter skatt sitter Ann-Karina igjen med 20.000 kroner. Ektemannens trygdeutbetaling er på 21.000 kroner etter skatt.

Parets faste utgifter er på om lag 37.000 kroner i måneden. De leier ut en del av huset og får inn 7.000 kroner i leieinntekter. Inntekten spises i imidlertid opp av utgiftene.

– I praksis forsvinner de pengene, sier Ann-Karina.

Nå vet ikke paret lenger hvor de skal kutte.

– Når prisen på mat, strøm, kommunale avgifter, eiendomsskatten og alt annet som har steget, så er det ikke noe mer å spare på.

Urettferdig

En stor del av utgiftene går til forsikringer. Livsforsikringen til ektemannen alene er på 33.000 kroner i året.

– Renter på huslån og pris på forsikringer er mye høyere når man er ufør enn arbeidende, fordi de regner ut risiko når man er uføretrygdet, sier Ann-Karina.

Ulike forsikringer har individuelle pristillegg knytta til en persons sykdomsbilde. Ann-Karina påpeker at de som har minst fra før, ofte får høyere utgifter enn andre.

– Det er urettferdig at de som har mest får et bedre tilbud.

Måtte ta opp smålån

I 2018 var ektemannen i en stygg ulykke. En feilkonstruert glassbyggerstein i dusjen eksploderte etter å ha vært utsatt for varme.

– Biten gikk i leppa hans, videre inn i munnen og slo ut alt i munnen, forteller Ann-Karina.

I dag følges han opp av spesialister i Kolbotn og i Ski. Ekteparet er helt avhengig av bilen for å komme seg dit, men det koster.

– Bare i juni måned betalte vi 4.800 kroner i drivstoff og bompenger.

Sparepenger og det de hadde bygget opp av buffer har gått til å betale for tannbehandlingen. Paret måtte også ta opp noen smålån for å få råd.

– Det har ødelagt mye av økonomien vår, fordi vi må betale av egen lomme. Det koster å være syk, sier Ann-Karina.

Uføre Ann-Karina sparer på alt hun kan for å ha råd til medisin og faste utgifter. Likevel går ikke regnestykket opp.

Mener uføre bør betale mindre

Det er ikke bare handleturer til butikken, eller kjøreturene som har blitt dyrere. Kostnaden for å bo har også steget betraktelig, påpeker Ann-Karina.

– De kommunale avgiftene har økt. Da vi flytta hit i 2016 betalte vi 3.700 kroner i avgifter. Nå betaler vi 10.400 kroner til kommunen og 1.800 kroner til renovasjon.

Økt eiendomsskatt har også spist inn på budsjettet.

– Slike avgifter bør ikke regnes ut bare på kvadratmeter, men ta høyde for inntekten til folk. Jeg som ufør betaler like mye som en i fullt arbeid, akkurat det samme lånet, akkurat samme strømutgifter, kommunale avgifter og renovasjon.

Ann-Karina synes uføre og minstepensjonister burde betale halv skatt.

– Med halv skatt ville mange uføre i dag vært selvhjulpne og sluppet å be om supplerende sosialhjelp. Det hadde vi spart penger på.

FriFagbevegelse