Demokraten

Rekordoppslutning og medlemsvekst, så langt uten lokalpolitisk gevinst

Gruppeleder, Hannah Berg, er frustrert over at mye bestemmes nasjonalt, men har søkelys på økte forskjeller og mangel på sosial boligbygging i Fredrikstad.

Oppslutningen på 10,3 prosent i februar er ny rekord for Rødt på målingen som Opinion har gjort for FriFagbevegelse, Dagsavisen og Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Resultatet gir selvfølgelig masse motivasjon! Med en liten, og ny gruppe, er det fortsatt mye som ikke er helt innarbeidet hos oss, selv om vi gjør vårt aller beste. Samtidig er lokalpolitikken ganske frustrerende siden så mye bestemmes nasjonalt. Gode målinger gir litt den samme følelsen som når favorittlaget tar en uventet seier mot et lag som til vanlig spiller mye bedre. Det kjennes nesten litt uvirkelig, men samtidig veldig fortjent, sier Hannah Berg (Rødt).

Økende forskjeller i Fredrikstad

Nylig forklarte nestleder og stortingsrepresentant for Rødt, Marie Sneve Martinussen, hva hun mener er bakgrunnen for Rødts gode meningsmåling.

– Jeg tror folk er drittlei av økonomiske forskjeller som har økt lenge. Jeg tror det ble tent et håp hos mange da vi fikk regjeringsskifte, men de så raskt at det ikke ble som de trodde. Det har ført til misnøye og frustrasjon. Mye av skattepolitikken er fredet, for eksempel, og det er flere store saker der den nye regjeringen er på linje med den forrige, sa Martinussen til Dagsavisen.

Rødts gruppeleder i Fredrikstad er likevel usikker på hva gode nasjonale målinger gjør for arbeidet med å fremme lokalpolitiske saker.

– Så langt har det nok ikke gjort utslag. Vi sjekker gjerne hva partiet nasjonalt står for før vi stemmer over saker, og fremmer politikk som er i tråd med vår ideologi. Men det er ganske mange saker i lokalpolitikken som ikke akkurat avgjøres ut fra om man hører til på venstre- eller høyresiden. Men det er klart gode målinger gjør at vi tenker litt ekstra på hvordan vi kan jobbe mer målrettet for å gjøre noe med de økende forskjellene i Fredrikstad, mener Berg.

– Jeg tenker det alltid er nyttig med informasjon, men jeg syns debatten egentlig er litt fordummende.

—  Hannah Berg (Rødt) om debatten rundt flyktningregnskap i Fredrikstad

Prioriter Holmen II

Du jobber selv i helsevesenet, men i den offentlige debatten virker det som om FrPs Bjørnar Laabak og Pensjonistpartiets Marianne Kristiansen står mest opp i debatten rundt eldreomsorg, og for få sykehjemsplasser?

– De har helt klart kjørt veldig på den saken, det skal de ha ros for. Samtidig viser jo kampen for sykehjemmet Emil Mørchs Minne at de ikke har så god kjennskap til hvordan tjenestene driftes. Dette er et bygg som ikke egner seg for moderne sykehjemsdrift, hvor de tillitsvalgte har vært ganske tydelige på nettopp det. Vi får 30 nye sykehjemsplasser når Onsøyheimen åpner. Det er en start, men jeg er også er overbevist om at vi ikke kan stoppe der, svarer Rødts Hannah Berg.

Laabak mente nylig at det allerede nå bør prosjekteres et nytt sykehjem i Fredrikstad. Er du med på denne tankegangen?

– Fredrikstad ligger i nedre sjiktet for hva som er anbefalt dekning av heldøgns omsorgsplasser for de over 80 år. Jeg har ikke helt oversikt over hva slags plasser det er mest behov for, men jeg tror at et nytt omsorgssenter (Holmen II) er en riktig prioritering når Onsøyheimen står ferdig. I tillegg tror jeg vi må sikre flere avlastningstilbud i form av dag- og kveldstilbud til eldre, og styrke habilitering- og rehabiliteringstjenestene.

Må stille krav om variert boligmasse

For to år siden gikk Rødt-gruppeleder Hannah Berg hardt ut mot Fredrikstads politikere som hun mente ikke har en kultur for å drive sosial boligpolitikk. Berg har også fremmet sitt syn i debattinnlegg.

Dette er en sak du har vært spesielt opptatt av. Når dere ikke fram med argumentene?

– Foreløpig er det en prosess med å få flere partier med på tanken om at kommunen kan stille større krav, og delta mer aktivt, i utviklingen av boligmarkedet i Fredrikstad. De to siste årene har vært preget av pandemien og usikker kommuneøkonomi – men jeg tror at nå som ting har begynt å stabilisere seg igjen, og arbeidet med arealplan og boligplan er i gang, så vil vi etter hvert ha gode verktøy for å sikre mer sosial boligbygging. Jeg tror kommunen i større grad bør benytte seg av tilvisning og tildelingsrett i byggesaker, og at det i de fleste plansaker hvor det oppføres flere boenheter bør stilles krav om variert boligmasse. I Oslo skal de i gang med flere prosjekter innenfor den tredje boligsektor. Dette bør nok vi i Fredrikstad også i gang med, men det kommer til å koste. Det må vi bare innse og faktisk sette av penger til, mener Berg, som også gjerne legger til egne synspunkter om den pågående debatten rundt flyktningregnskap i Fredrikstad:

– Jeg tenker det alltid er nyttig med informasjon, men jeg syns debatten egentlig er litt fordummende. Det fungerer statistisk bra å kategorisere mennesker, men det at folk er såkalte sekundærtilflyttere koster i seg selv ikke kommunen noe. Det som koster er at folk ikke blir integrert, ikke får den helsehjelpen de trenger slik at de blir stående lenge utenfor arbeidslivet, ikke får jobb fordi man ikke kaller inn folk med utenlandsk navn på jobbintervju osv. Jeg tror vi oppnår mest om vi setter søkelys på levekår og folkehelse, og ikke på hvor folk opprinnelig kommer fra.

(Saken fortsetter under bildet)

Hannah Berg i olajakke bak litteraturhuset

Usikker på politiske ambisjoner

Berg forteller om en markant medlemsvekst i Rødt Fredrikstad de siste årene.

– Jeg meldte meg inn i 2015, da var vi 25 personer i lokallaget. Ved årsskiftet hadde vi 238 betalende medlemmer, og har med det blitt det største laget i Viken fylkeskommune. Bare så langt i 2022 har vi fått 17 nye innmeldinger. Det er gøy, nå som det etter hvert blir mulig med fysiske møter igjen gleder meg jeg til å bli kjent med alle de nye.

Hvordan påvirker medlemsveksten og gode målinger dine politiske ambisjoner?

– Det gjør det litt lettere å stå løpet ut fram til neste lokalvalg i alle fall. Helt ærlig er jeg litt usikker på hva de politiske ambisjonene mine er. Jeg gikk inn i politikken fordi jeg syns det ga mening å jobbe for samfunnsendring gjennom å være folkevalgt, men det er mange andre måter å drive samfunnspåvirkning på, svarer Hannah Berg, som var partiets stortingskandidat i 2021.

– Lite som minner om Sovjet

Hannah Berg satt i komiteen som jobbet fram prinsipprogrammet til Rødt, vedtatt i 2019. Hun var av dem som stemte for å ha med dette avsnittet i programmet: «Når en etter hvert kommer stadig nærmere målet om et samfunn uten undertrykking, i harmoni med naturens tålegrenser, vil det være mulig å se konturene av et klasseløst samfunn: en verden der alle mennesker er like mye verdt – og der grunnprinsippet er «yte etter evne, få etter behov». Det var dette Karl Marx kalte kommunisme».

– Jeg er ganske sikker på at vi har det mest leste prinsipprogrammet av de norske partiene. Det er jo fint, men samtidig så tar det fokuset vekk fra partipolitikken. For hvis man ser på hva Rødt fremmer av politikk, så er det veldig lite som minner om Sovjet, selv om Civita og høyresiden skremmer med det. Vi fremmer en demokratisk sosialisme og ønsker et samfunn med mindre forskjeller. Det gjør at Rødt fremmer slikt som profittforbud på velferdstjenestene, makspris på strøm, og gratis tannhelse. Ting som vanlige folk er opptatt av.

Opplever du at kommunisme, sosialistisk revolusjon og Karl Marx er begreper som i dag blir brukt negativ mot deg og partiet?

– Mye mot partiet, lite mot meg som person. Men det hender alltid i valgkampen at folk kommer bort og skal fortelle meg hva Rødt står for. Men som regel har de ikke peiling. Når jeg spør om de kan vise til hvor i partiprogrammet det står så er det, «bare noe de vet». Det blir ikke så gode diskusjoner av sånt, men det blir lengre mellom hver gang jeg snakker med folk som kun ønsker vise at de ikke liker Rødt. Stort sett er folk veldig positive til det vi gjør, og lokalt får vi i alle fall mye skryt, avslutter Rødt-gruppeleder Hannah Berg.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Nyeste fra Dagsavisen.no: