– Jeg husker eksakt hvor jeg sto på stuegulvet da telefonen ringte 22. juli

– Jeg var ute på en løpetur og fikk SMS fra min søster som bodde på Bislett i Oslo på den tiden. «Det går bra med oss», skrev hun. Jeg løp hjem og slo på TV-en, forteller Siri Martinsen, Arbeiderpartiets varaordfører i Fredrikstad.

– Etter en stund ringte en partikollega og sa at det var skyting på Utøya. Min umiddelbare tanke var at han blandet sammen en eller annen melding med det som hadde skjedd i regjeringskvartalet. Men han hadde dessverre rett, tragedien var et faktum. Jeg husker eksakt hvor jeg sto på stuegulvet, og hvordan føttene mine var plassert, da telefonen ringte fredag ettermiddag 22. juli 2011.

[ Etter et halvt år, kom en dame bort til Prableen og sa at det var synd hun hadde overlevd ]

– Uvissheten til de pårørende var tung å bære sammen med dem. I tillegg var naturlig nok media på hele tiden, forteller Martinsen. (NRK)

Klarte ikke å se omfanget

Siri Martinsen hadde vært ansatt som Arbeiderpartiets fylkessekretær i seks måneder da terrorangrepet rammet Norge. Det påfølgende døgnet ble en endeløs kontakt med overlevende, pårørende og media. Ukene som fulgte beskriver hun som grå, intense og lange.

– Hendelsen var så ekstrem og utenkelig, at det var vanskelig å ta innover seg. Uvissheten til pårørende var tung å bære sammen med dem. I tillegg var naturlig nok media på hele tiden. En ny situasjon for meg. Jeg husker en journalist som gikk ganske hardt på om det var mangelfulle deltakerlister på Utøya. Listene ble selvfølgelig ført av tillitsvalgte i AUF, og de var jo på Utøya. I mediepresset ble ikke dette mitt svar til journalisten.

– Det var en krevende situasjon for alle, også journalister – tidlig i angrepet var min opplevelse at ingen klarte å se omfanget av tragedien.

Fylkeslagene til Arbeiderpartiet og AUF er samlokalisert i Sarpsborg. Siri Martinsen hadde hilst på samtlige som var på Utøya dette året. Hun stopper litt opp og ser ut i luften:

– Jeg er stolt av Arbeiderpartiet. Vi sto sammen, støttet og ga hverandre hjelp. Samtlige ordførere var tidlig i gang med å organisere kriseteam. Men først og fremst gikk alle våre tanker til de berørte og deres pårørende.

Mange overlevende og etterlatte etter terrorangrepene mener de ikke har fått hjelpen de trenger.

– Naturlig nok er behovene individuelle, sier Martinsen. Med taushetsplikt kan hun ikke fortelle om enkeltskjebner:

– Det er ingen oppskrift på en sorgprosess. Men selvfølgelig, spesialisthelsetjenesten og kommunene må stille opp og gi hjelpen som er nødvendig.

Hendelsen var så ekstrem og utenkelig, at det var vanskelig å ta innover seg.

— Siri Martinsen, tidligere fylkessekretær for Østfold Arbeiderparti

– Det har skjedd igjen, det som ikke skulle skje

Angrepene for snart ti år siden har gitt varige forandringer i Siri Martinsens liv.

– En slik ekstrem hendelse har endret livet mitt på flere områder. Du ser hvor skjørt livet kan være, men også hvor viktig det er å engasjere seg. Mitt engasjement etter 22. juli ble i alle fall enda sterkere – mer enn noen gang har jeg sett viktigheten av å ha et samfunn hvor vi tør å ta debatten.

– Min generasjon har aldri opplevd krig eller undertrykking. Terrorangrepene rammet hele nasjonen. Man trodde aldri at dette kom til å skje igjen, men det har skjedd, det som ikke skulle skje. Ekstremistens moskéangrep i Bærum er den sørgelige sannheten. Høyreradikale krefter finnes uten tvil i vårt samfunn – en kamp vi må ta.

– Høyreradikale krefter som for 20–30 år siden hovedsakelig var et ungdomsproblem, er i dag ofte godt voksne og høyt utdannede menn med god inntekt. Hvordan kan vi motvirke radikale holdninger?

– I Norge er det høyreekstremistiske holdninger som har vært utfordringen, og som har skadet vår nasjon. Internett har mange fordeler, men når slike holdninger finner et fellesskap gir det «inspirasjon» for noen. Diskusjonene går på ulike digitale plattformer – men som vi har sett, når ugjerninger blir gjennomført opererer de alene.

– I det daglige må vi være flinke til å ta debatten. Om det er på sosiale medier, i selskap, rundt middagsbordet eller i lunsjen på jobben. Det viktigste vi kan gjøre er å skape et mangfold der alle føler seg trygge og godtatt. Det skaper gode samfunn. Toleranse for å være slik man er. Alternativet er murer og segregering – det skaper ikke gode samfunn. Vår mulighet ligger i mangfoldet.

[ Ullevål-sykepleieren: – Den søndagen da jeg til slutt satt helt alene, begynte jeg å gråte ]

(Saken fortsetter under bildet)

Tiden rett etter at bomben gikk av i regjeringskvartalet, og massakreringen på Utøya var i gang, kan Siri Martinsen beskrive minutt for minutt. Det påfølgende døgnet, og ukene etter, beskriver hun som grå, intense og lange. (Tomm Pentz Pedersen)

– Vi skal ta denne kampen

Fredrikstad er en av byene SIAN (Stopp Islamiseringen av Norge) har valgt når de skal holde appeller. Gruppa kaller Fredrikstad «et av Norges verste islamhøl».

– Jeg vet ikke hvorfor grupperingen kommer til Fredrikstad når de skal gjennomføre markeringer. Men det som er helt sikkert er at vi ikke ønsker slike holdninger i våre gater.

– Du har selv to tenåringsdøtre. Har du blitt mer redd og engstelig etter hendelsen?

– Det er tungt å tenke på alle som ble direkte berørt 22. juli. Jeg har en stor og dyp medfølelse, det må være noe av det mest forferdelige et menneske kan oppleve … Nei, jeg har ikke blitt mer engstelig. Jeg tror hendelsen heller har skapt en større kraft i meg til å jobbe for at dette ikke skal skje igjen. Det samme ser jeg i partiet og hos AUF. Vi skal ta denne kampen – fordi den er så ekstremt viktig.

[ Vil du vite mer om 22. juli? Her er noen sentrale bøker og filmer ]

– Minnesmerkene er viktige på flere måter

I årene etter terrorangrepet i regjeringskvartalet og på Utøya har det blitt produsert både filmer, TV-serier og podkaster. Flere bøker er også utgitt. Siri Martinsen har enn så lenge ikke sett filmene eller lest bøkene.

– Vet du hva … jeg har ikke sett eller lest noe av det som har kommet. Følelsen er at jeg ikke har hatt behov for det. Jeg sto så tett på hendelsen. Men i sommer, nå ti år etter, er planen å lese flere av bøkene som nylig er utgitt.

Etter terrorangrepene i 2011 ble det reist flere like minnesmerker i mange av kommunene hvor ofrene kom fra. Utformet av kunstneren Nico Widerberg, og laget i Iddefjordgranitt. På minnesmerkene er det frest inn deler av et dikt som Lars Saabye Christensen har skrevet: «Så samle dine blomster i en vid bukett … samle dine medmennesker, samle oss sammen …».

22. juli-minnesmerkene er viktige på flere måter, mener Siri Martinsen, tidligere fylkessekretær for Østfold Arbeiderparti.

– Med minnesmerkene viser kommunene en tydelighet overfor innbyggerne om at vi aldri glemmer – og jobber imot at dette skal skje igjen. For berørte og etterlatte er minnesmerket et sted å gå til. Gjennom årene hvor jeg har deltatt på markeringer ved minnesmerket har jeg tydelig sett at den fyller et behov.

Det planlegges flere nasjonale og lokale markeringer i juli, ti år etter terrorangrepet. Siri Martinsen oppfordrer alle til å delta:

– Markeringene er en balanse mellom å minnes og ta et oppgjør. Vi må stå sammen og bekjempe holdninger vi ikke ønsker å ha i samfunnet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen