Demokraten

Hvaler fra tidenes morgen til i dag

Han har skrevet mangt og meget om Hvaler, Ulf Hjardar. Men aldri har 82-åringen tatt for seg øykommunen fra den første bosettingen til vår egen tid.

Av ARNE BØRRESEN

– Det finnes svært lite litteratur om Hvaler før cirka 1800. Jeg har derfor brukt mye av de tre siste åra på å grave i Riksarkivet og i utenlandske arkiver for å få et overblikk over hvordan samfunnet artet seg på Hvaler fra stenalderen – altså ca. 1500 f. Kr. og opp mot 1800-tallet, forklarer lokalhistorikeren engasjert.

[ Uviss framtid for snart 150 år gamle Torbjørnskjær fyr (+) ]

Ulf Hjardar er i sin nye bok innom utallige havner og naturhavner i Hvaler-arkipelet som har 824 øyer og holmer over 20 kvadratmeter. Her et bilde fra Lauer som ble avfolket i 1999 da den siste beboeren Bjørn Vanderbilt Normann gikk bort. Bildet er tatt på 1970-tallet, få år før M/B Hvaler innstilte rutetrafikken for godt.

Ulf Hjardar er i sin nye bok innom utallige havner og naturhavner i Hvaler-arkipelet som har 824 øyer og holmer over 20 kvadratmeter. Her et bilde fra Lauer som ble avfolket i 1999 da den siste beboeren Bjørn Vanderbilt Normann gikk bort. Bildet er tatt på 1970-tallet, få år før M/B Hvaler innstilte rutetrafikken for godt. (Fra boken "Åsted Hvaler")

Ole Bull på Akerøya

Verken Hjardar eller faghistorikerne kan fastslå noe mer sikkert enn at mennesker har bodd og virket på Hvaler sporadisk i mange tusen år.

– Dette var folk som alle kom sørfra og som levde av fangst og fiske – og ikke minst selfangst. De bodde her over lengre tid og i kortere perioder. Men stenalderplassen ved Dammyr på Kirkøy er det første sikre, håndfaste spor vi har etter annen type virksomhet. Det var vår alles arkeolog Erling Johansen som kom på sporet av flinten som rosedyrkeren Birger Nilsen først hadde kastet i vannet fordi han ville kvitte seg med stenrestene som vel minnet mest om rask og rusk, forklarer Hjardar.

[ Hvaler er landets åttende beste kunstnerkommune ]

Til den omfattende historie-boka har Ulf Hjardar også hentet fram mange godbiter fra avisene i Halden og Fredrikstad fra 1840-årene og oppover.

– Jeg kom over et nummer av Fredriksstad Tilskuer – et daværende «Ugeblad for Fredriksstad» – om Ole Bulls besøk på Hvaler hvor det fortelles at han gikk i land på Akerøya for å spille fiolin. Dette er en historie mange inntil nå har snakket om, men som ikke har latt seg verifisere. Å komme over en omtale av besøket var jo stort, forklarer Hjardar.

Sent og tidlig siden 2018 har Ulf Hjardar (82) jobbet med bokprosjektet "Åsted Hvaler". Nå er punktum satt og en 370 sider tykk historiebok har blitt resultatet.

Sent og tidlig siden 2018 har Ulf Hjardar (82) jobbet med bokprosjektet "Åsted Hvaler". Nå er punktum satt og en 370 sider tykk historiebok har blitt resultatet. (ARNE BØRRESEN)

Tidsskillet 1971

Selv har Ulf Hjardar hatt et nært forhold til Hvaler siden barndommen. Både mors- og farsslekta kommer fra henholdsvis Nordre og Søndre Sandøy. Faren Anton Johansen var los, således ble også Ulf lommekjent i skjærgården allerede fra guttedagene av.

I tillegg til å ha opplevd Hvaler i en tid da det var en dagsreise og komme til og fra Fredrikstad har Hjardar gjennom hele sitt voksne liv intervjuet utallige godt voksne mennesker i øykommunen. Dette materialet har han nå øst av for å komme i mål med «Åsted Hvaler».

[ En øyesykdom frarøvet kunstner Vegard Hanve (73) 99 prosent av synet, mener han er mer skapende enn noen gang (+) ]

– Jeg har jo, i motsetning til mange andre som skriver historiebøker møtt kildene, menneskene som ikke er blant oss lenger og som kan fortelle hvordan det var å leve til dels isolert på Hvaler for eksempel vinterstid. Å ha disse stemmene med i boka betyr selvsagt mye, understreker forfatteren og peker på et bilde av Matilde Nordal og Karin Bekkevold som har sin siste dag ved den gamle telefonsentralen på Spjærøy i 1978. Det vil si i en tid hvor han selv hadde startet sin lærergjerning i Hvaler-skolen.

– Kan en si at Hvalers historie deles i tida før og etter veiforbindelsen?

– Det er riktig. Fastlandsveien har betydd mye på både godt og vondt for Hvaler. Vi fikk et tidsskille i 1971, ja. Men 1973 er også et interessant år. Da tiltrådte Reidar Bergseth i stillingen som kommuneingeniør. Noe av det første han tok fatt i var å få registrert alle hyttene. Inntil da var det jo bygget hytter vill vest, smiler Hjardar om Bergseths arbeide som førte til bom stopp for videre hyttebygging allerede to år senere.

Når "hvalerane" skulle til byen var det som oftest med rutebåt fra øyriket til Blomstertorvet i Fredrikstad. Her hadde både M/B "Hvaler" og M/B "Vesterø" sin faste kaiplass.

Når «hvalerane» skulle til byen var det som oftest med rutebåt fra øyriket til Blomstertorvet i Fredrikstad. Her hadde både M/B «Hvaler» og M/B «Vesterø» sin faste kaiplass. (Fra boka Åsted Hvaler)

Skråblikk på ledelsen

Aldri en publikasjon fra Ulf Hjardar uten et spark eller flere til de bestemmende høye herrer og kvinner på Hvaler. Så også i «Åsted Hvaler»:

– Folk sier jo med rette at det skjer mye rart her ute. Under forberedelsene til denne boka har jeg gått gjennom alt av Fredriksstad Blads og Demokratens utgaver for å samle opp raritetene. Det vil si hva folk i ledende stillinger har fått seg til å gjøre opp gjennom årene. Som forfatter uten bindinger føler jeg meg fri til å kunne lage en slik oversikt, poengterer Hjardar som også i denne boka legger seg ut med mangeårig rådmann Torleif Gjellebæk.

– Men jeg skriver også at Gjellebæk har kommet med de aller viktigste signalene til Hvaler-politikerne noen gang når han snakker om den framtidige, helhetlige planen for Hvalers framtid. For er det det noe Hvaler trenger så er det nettopp det, understreker den produktive skribenten som roser lokale Møklegaards Trykkeri for samarbeidet om boka som nå er å få kjøpt i flere av butikkene på Hvaler.

Følg Demokraten på Facebook og Instagram!



Mer fra Dagsavisen