Ønsker digitalt løft til industrien

Arbeiderpartiets forslag skal sikre at industrien får en forenklet og helhetlig tilgang til nye og eksisterende virkemidler – og økt investeringsevne i ny teknologi.

– Industripolitikk må fylles med konkret innhold. Det er kun med tilførsel av kapital vi sikrer industriarbeidsplassene og framtiden for bedriftene. Den teknologiske utviklingen går raskt, derfor foreslår Arbeiderpartiet dette programmet slik at industrien får tilført midlene de trenger, og kan holde tritt med utviklingen, mener Nygård.

[ Østfold-industri inngår intensjonsavtale med giganter om CO2-lagring ]

Riktige virkemidler til riktig tid

I teknologirevolusjonen, også kalt «Industri 4.0», vil digitale, selvgående og ubemannede løsninger komme til å spille en nøkkelrolle, mener Arbeiderpartiet. Hvor mange millioner som bør settes av til prosjektet er for tidlig å anslå, sier Arbeiderpartiets stortingskandidat Jon-Ivar Nygård.

– Planen er å styrke Innovasjon Norge som et apparat til å håndtere søknader og får en koordinerende rolle overfor bedriftene. Det er viktig at industrien og arbeidstakere får tilgang til riktige virkemidler til riktig tid og enkle raske behandlinger.

Framtidens industri trenger arbeidstakere som har kunnskapen som skal til. Etter- og videreutdanning må løses ved et kompetansefond, er Arbeiderpartiets forslag.

– Det holder ikke med tilførsel av kapital hvis ansatte ikke er med i utviklingen. Nødvendig kompetanse og kunnskap må også på plass slik at bedriftene tåler endringene som garantert kommer, mener Nygård.

– Etableringen av en industrimaster er en mulig å måte å tenke på – men samtidig ser vi jo at mye av opplæringen foregår i bedriftene.

Dette er noe vi i fagbevegelsen har etterspurt lenge, legger LO-leder Vidar Schei til.

– Flere av våre forbund ønsker kapital fra statlig hold. For at bedriftene kan ta noe risiko og ikke minst satse på kompetanseheving. Ny teknologi. Vi mener landbasert industri er svaret på det grønne skiftet. Noe som er utrolig viktig for å skaffe flere arbeidsplasser i Fredrikstad og Østfold. Vi er på god vei med den grønne tankegangen – får vi risikovillig kapital og satsing på kompetanse blir det en kjempemulighet til å øke antallet arbeidsplasser og videreutvikle de vi allerede har, sier Schei.

[ Kraftig økning i antall AAP-mottakere ]

Mangler kapital til gjennomføring

– Som et tradisjonelt industrifylke vil satsingen garantert berøre hele Østfold på en positiv måte, håper Jon-Ivar Nygård (Ap).

– Her i Fredrikstad er vi allerede langt framme i utviklingen av det grønne skiftet, når vi snakker om gjenvinning og sirkulær økonomi. Jeg er overbevist om at mange bedrifter ønsker denne satsingen velkommen.

LO-leder Schei mener det allerede er mange bedrifter som har gode, effektive og nye løsninger på tegnebordet – men mangler kapital til gjennomføring.

– Et statlig tilskudd ville vært nyttig. Jeg kjenner til bedrifter som har ideer om hvordan de skal få redusert energibehovet i produksjonen og jobbe smartere. Med ekstra midler kan vi se nye industrieventyr vokse. Vi må heller ikke glemme at industrien skaper mange arbeidsplasser utenfor egen bedrift. Satser vi på denne løsningen tror jeg også det blir færre bedrifter som velger å flagge ut.

– Er forslaget et ledd i å øke industriarbeiderens status?

– Vi ser at fagarbeidere har fått høyere status den siste tiden. Jeg håper utviklingen kommer til å gå enda fortere – vi kan ikke alle bli akademikere. Når det gjelder statusen til industriarbeidere tror jeg den har en god framtid. Med ny kompetanse, data og teknologi inn i yrket er det smart å utdanne seg denne veien, svarer LO-leder Vidar Schei.

[ Slåss for arbeidsplassene på Øra ]

Effektivitet og kompetanse

En tidligere rapport fra NAV viser at det er godt over 20.000 industriarbeidsplasser i Øst-Viken. Det er næringsmiddelindustrien som sysselsetter flest personer. Selv om trenden de siste årene kan ha vist en utflating er det ingen tvil om at antallet industriarbeidsplasser i Østfold har sunket betraktelig de siste ti årene.

– Et sammensatt forhold, mener ordfører Jon-Ivar Nygård (Ap).

– Teknologien har ført oss denne veien. Ser vi på verdiskapingen vil ikke den ha det samme fallet som i antallet arbeidsplasser. Men det er jo akkurat her pilotprogrammet skal bidra til å sikre og øke antallet arbeidsplasser i fylket. Konkurransefortrinnet ligger på høy effektivitet og høy kompetanse.

– Vi trenger flere gode utdanningsløp

– Det er et kontinuerlig behov for videre- og etterutdanning i industrien, og selskapet selv står for mesteparten av en rekke programmer for kompetanseutvikling på flere fagområder, sier kommunikasjonssjef ved Borregaard, Tone Horvei Bredal, til Dagsavisen Demokraten.

Horvei Bredal tror etablering av en utdannelse som ender med en industrimaster kan bli et tillegg til dagens utdanningstilbud.

– Vi trenger flere gode utdanningsløp til industrien. Vi rekrutterer mange kandidater med mastergrad innen flere fagområder både på teknisk og kommersiell side. En industrimaster kan være et supplement til de ordninger som finnes i dag.

– Positivt å stimulere til teknologiutvikling og kompetanse

Arbeiderpartiets forslag til et pilotgram som skal gi lettere tilgang på investeringsvillig kapital – vil ikke ha noen stor betydning for Borregaard, mener Bredal.

– Borregaard har generelt god tilgang på kapital gjennom flere ulike lånefasiliteter til gode betingelser. Gjeldsgraden er i tillegg lav, selskapet har også hatt en god utvikling i aksjemarkedet, så dette er ikke av stor betydning for oss. Når det er sagt, er det positivt å stimulere til teknologiutvikling og kompetanse generelt, da dette er med på å dra oss i riktig retning, ikke minst når det gjelder bærekraftig industri og nullutslipp.

[ Borregaard og Borg Havn sammen om nytt gigantlager ]

Kommunikasjonssjef Tone Horvei Bredal er enig med LO-leder Vidar Schei som mener et statlig tilskudd vil gi bedriftene økt fart i det grønne skiftet.

– Ja, dersom tilskuddene er målrettet og stimulerer til omstilling er det et positivt tilskudd. Dersom vi skal nå nullutslipp i 2050, er vi avhengige av kompetanse og ny teknologi. De går gjerne hånd i hånd. Borregaard har hatt nytte av ulike støtteordninger de siste årene til innovasjon og forskning samt Enovas støtte til energitiltak – disse er absolutt med på å bidra til det grønne skiftet.

Med 760 årsverk omsetter Borregaard Sarpsborg for 4,1 milliarder kroner (5,3 milliarder kroner i hele konsernet inkludert de utenlandske enhetene). Totalt er det totalt 1090 årsverk i konsernet.

– Vi har akkurat rekruttert et titalls operatører i produksjonen for å øke utnyttelsen av anlegget enda mer. Generelt regner vi med stabilt antall ansatte framover – gjennom høyere kompetanse og ny teknologi greier vi å øke verdien av produksjonen uten økt bemanning, avslutter kommunikasjonssjef ved Borregaard, Tone Horvei Bredal.