17. mai skal Alexander rulle med sin gamle London-taxi, fremst i veteranbil-kortesjen

Hvem: Alexander Hermansen (42)

Hva: Sanger, skuespiller, konferansier, forfatter, komponist, produsent, samfunnsdebattant og veteranbilentusiast.

Aktuell: Drar i gang veteranbilkortesje gjennom Fredrikstad på 17. mai.

For noen år siden så du med bekymring på Kråkerøy skolekorps som ikke klarte å stille korps til nasjonaldagen. Du blåste i gang Blomsterøya 17. mai korps. Med korona-tiltakene i baksetet ruller du i år i gang en veteranbilkortesje. Hva er det med Alexander og 17. mai?

– Bra spørsmål! Jeg har alltid elsket den norske nasjonaldagen. Vi har bommet på mye, også i dette landet, men 17. mai har vi fått smell på! Og apropos smell, i andre land feirer de nasjonaldag med militærparade og maskingevær, mens vi holder oss til barnetog og is. Også elsker jeg våren og mai, og er sånn sett evig takknemlig for at kællane på Eidsvoll møttes på våren og ikke på høsten.

Du er glad i «tog». Selv om tøffetoget i Gamlebyen ikke kom helt ut fra perrongen?

– Bare vent, husk at jeg aldri gir meg. Nei da, det toget har nok gått. Aldri har jeg brukt så mye tid på noe så lite – og det kan irritere meg til dags dato. Men jeg lærte mye om andre i den perioden, men mest om meg selv. Jeg måtte blant annet erkjenne at jeg ikke tålte motstand like godt som jeg trodde, og ble tatt på sengen av alle beskyldninger og mistanke. Jeg ville, på tro og ære og som alltid og ellers, kun bidra med noe positivt. Det tror jeg nok ikke «motstanderne» kan slå seg på brystet å si.

Du har nylig lansert ideen om en veteranbilkortesje på 17. mai – hvordan er responsen?

– Veteranbil-kortesje blir det, lengden vet vi ikke før 17. mai. Responsen er god, jeg opplever at folk ser på dette som et positivt tiltak i en rar tid. 17. mai og nasjonaldag blir det uansett, vi må bare være litt ekstra kreative i år.

Hvor mange forventer du blir med i kortesjen?

– Jeg tipper vi kan bli ca. 20 biler, men kanskje mange flere. Til dere som har veteranbil – møt opp! Det spiller ingen rolle om den er strøken eller litt rufsete, her er det rom for mangfold.

Selv har du en gammel London-taxi. Hva er det som er fascinerende med gamle «Black Cabs»?

– Jeg har flere biler, og har eid mye morsomt de 24 årene jeg har hatt lappen, denne er en av mine favoritter. Dette er jo en av verdens ti mest betydningsfulle biler, alle har et forhold til disse hvis du har vært i London. Selv er jeg anglofil tvers gjennom, og noe mer engelsk enn denne finnes ikke. Jeg er god til å stelle med biler og ikke minst bruke dem riktig, men jeg kan nesten ikke skru. Derfor er det viktig å ha en pålitelig bil, disse taxiene tåler alt.

… og kravet til biler som får være med i kortesjen er?

– Bare at de er 30 år eller eldre, jeg drømmer jeg om noen biler fra før og under andre verdenskrig. Det er jo frigjøringsjubileum i år, det hadde vært morsomt med biler fra denne perioden.

Les også: Alternative mai-feiringer i Fredrikstad (+)

Hvor kommer dere til å kjøre?

– På steder det bor folk, og innom alle de gamle kommunedelene. Utover det holdes ruta hemmelig da vi ikke ønsker at folk skal oppsøke oss, vi kommer dit folk er. I tillegg satser vi på digital overføring fra kortesjen.

Tempoet blir behagelig sier du. Forventer du noen ufrivillige stopp? Til glede for tilskuere men kan hende frustrasjon for bilfører.

– Alt kan skje med gammel bil. Jeg har stått i grøftekanten mange ganger med alt fra hjul som har falt av til radiatorer som koker. Selv de mest strøkne bilene kan ha sine lyter, men det pleier å gå bra. En to timers rolig tur i distriktet fikser nok de fleste.

Bilradioer i veteranbiler er muligens av ymse standard, i alle fall i forhold til dagens krav. Du som er sønn av en dyktig hornblåser, får vi gleden av å høre Gammel Jegermarsj på ruta?

– Mer enn gjerne. Dukker det opp en gammel lastebil eller lignende hadde det vært moro med et lydanlegg på den. Gamle marsjer er en ting, men nostalgisk musikk er heller ikke å forakte når man kjører veteranbil.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– For det første, jeg er dessverre ingen stor bokleser ... Men den første boka i serien om Skogsmatrosen av Jon Michelet var fantastisk, jeg leste den fra perm til perm på svært kort tid, ble dratt inn i historien og ville ikke ut. De neste bøkene i serien fenget dessverre ikke like mye, men den første var enorm.

Hva gjør deg lykkelig?

– Så mangt, og gjerne noe lite. Men sånn generelt er det å få til noe det som jeg blir happy av. Dette gjelder både jobb og privat. Det å glede andre gir meg selv en enorm glede, sånn sett er drivkraften både raushet og egoisme. De små øyeblikkene betyr også mye, det å ha fri sammen med min kjæreste og ikke gjøre noe som helst. Jeg trodde i mange år at jeg ble lykkelig av ting, som så mange andre, men har kommet fram til at de periodene i livet jeg har eid minst har vært de beste. Jeg jobber med saken, hilsen en med fortsatt altfor mange ting ...

Hvem var din barndomshelt?

– Det aner jeg ikke. Jeg tror egentlig aldri at jeg har vært noen heltedyrker. Jeg var, og er, mest opptatt av at folk er folk – selv om man har utmerket seg på ett eller flere områder.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Hvor skal jeg begynne? Nei da, så ille er jeg vel ikke. Men lista kunne nok vært lang om jeg virkelig satt opp en slik liste. Men jeg står over det, og fokuserer heller på det positive – hos meg selv som med andre. Vi har alle vårt, men de fleste har tross alt flest gode sider. Skulle jeg likevel nevne noe, måtte det være min brist i ordenssansen – noe som irriterer meg hinsides til tider. Jeg trodde nemlig i mange år at jeg var en rotebukk, en sånn som trives med å ha det rotete – og som kanskje også har orden i kaoset. Men der er jeg ikke, jeg må derfor jobbe med meg selv hele tida for ikke å klikke over eget rot.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da spiser jeg kake eller sjokolade, for det har jeg egentlig sluttet med. Midtvinters hvert år ser jeg et blekt ansikt i speilet som er bredere enn det er høyt. Da er det bare å stramme inn, men av og til skeies det vel ut allikevel. Andre utskeielser er det ikke mye av, kanskje bortsett fra litt mye shopping av store og dyre ting.

Les også: Lokal TV-kjendis med seersuksess

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Ikke mye, jeg mener det finnes bedre måter å kommunisere på enn å demonstrere. Men noen ganger må man kanskje det, det er jo ikke alltid dialog er mulig – det må protesteres! Alt som har med menneskerettigheter å gjøre engasjerer meg, urettferdighet er det verste jeg vet, også er jeg fryktelig bekymret for miljøet. Jeg kunne glatt demonstrert mot f.eks. en bedrift som blåser i konsekvensene av forurensning, og de er det fortsatt mange av.

Er det noe du angrer på?

– Alt som har rammet andre angrer jeg på. Det som bare har gått utover meg selv har jeg sikkert bare hatt godt av. Utover det synes jeg ikke man skal bruke livet sitt på å angre, selv ikke når man virkelig har grunn til det. Lær av feilen og lær det bort til andre

Hva ser du mest fram til i disse tider?

– I disse tider kunne jeg svart store ting, men jeg holder meg til det nære. Jeg ser fram til morgener på Nordre Sandøy, på verandaen med sola i trynet. Fuglene kvitrer, Mozarts pianokonsert nummer 15 ligger diskret i bakgrunn og min kjæreste serverer nytraktet kaffe. Det siste var bare en drøm, Trine kan ikke trakte kaffe.