100 år med Kjell Aukrust

BOK

«Kjell Aukrusts verden»

Utvalg og presentasjon ved Anders Heger

Cappelen Damm

En antologi med Kjell Aukrusts beste stunder, noen av dem i alle fall, begynner naturlig nok med forordet til selvbiografien «Slipp ham inn». Lille Kjell spør faren om det er farlig for et menneske «å skjæra tå seg hue». Vi skal unne nye lesere gleden ved å oppleve den følgende replikkvekslingen selv. Men den slår an tonen for mange av de elleville fortellingene som følger.

Anders Heger er inne på det selv i sitt forord til «Kjell Aukrusts verden»: Det er egentlig umulig å velge ut høydepunkter fra dette særdeles fantasifulle forfatterskapet. Alt burde være med.

Ei sånn bok hadde imidlertid vært praktisk vanskelig å håndtere, selv om jeg er sikker på at Reodor Felgen hadde funnet en løsning. Nå er det likevel blitt over 300 store sider med mye av det beste, både i tekst og tegninger, alltid to uatskillelige uttrykk for Kjell Aukrusts virksomhet.

FOTO: NTB scanpix

Det var kunstner han egentlig skulle bli, 16-åringen som flyttet fra Alvdal til Oslo for å begynne på Kunst- og håndverksskolen. Og det ble han også. Men han viste også tidlig et usedvanlig talent som skribent, og ikke minst som humorist. Kjell Aukrusts største påfunn kan deles i tre: Alvdal-trilogien, med alle de freske skildringene fra barndommens bygd. Flåklypa Tidene, den ikke mindre fornøyelige satiren over pressen, skildret med et usedvanlig fargerikt persongalleri. Og, ikke minst, Solan og Ludvig, ei skjære og et pinnsvin som er blitt to av de fremste representantene for den norske folkesjela. De to siste gled etter hvert så naturlig over i Flåklypa-universet at mange tror de alltid har vært der.

Alvdal-trilogien var et tidlig eksempel på at det mest lokale ofte har stor universal appell. Det store i det små, som det senere har blitt kjent som. Bøkene solgte i hundretusenvis. «Simen» og «Bonden» var barndomskameratene, «Bror min» var broren Odd Aukrust, som senere ble Norges viktigste sosialøkonom og statistiker.

«Bror min leste bøker frivillig» er en av Kjells karakteristikker av den rare broren. Selv fikk han nordmenn i hopetall til å lese bøker frivillig, til og med replikkene som var skrevet ut på dialekt. Dette er høydepunkter i norsk litteraturhistorie.

(Jeg sjekker for sikkerhets skyld i Cappelens 6-binds «Norges litteraturhistorie» fra 1983, 3.600 sider til sammen. Men der er Kjell Aukrust nevnt én gang, som illustratør til onkelen Olav Aukrust eventyrsamling fra 1949. I «Kjell Aukrusts verden», fra samme forlag, blir han nå selv kalt «landets mest elskede forteller siden Asbjørnsen og Moe»)

FOTO: NTB scanpix

Flåklypa Tidende oppsto opprinnelig i Mannskapsavisa i det militære, i en fast spalte kalt «Våre duster». Eller var det allerede da Aukrust fikk antatt folkelivsskildringen «Dans på lokalet» i Dagbladet i 1950? Sunnmørsposten svarte med en leder der de tok avstand fra sånne framstillinger av festlivet på landet.

Det var etter dette Sunnmørsposten begynte å få debattinnlegg signert Ollvar O. Kleppvold, Mysil Bergsprekken, Rudolf Blodstrupmoen og Gudleif Knotten. Resten er, som det heter, historie.

(Vi klarer ikke å finne spor etter disse leserbrevene i Nasjonalbibliotekets arkiver. Men et gammelt visdomsord kommer til sin rett igjen, både her og i fortellingene fra Aukrusts guttedager: Hvis ikke alt var sant, så var det i hvert fall veldig godt jugd!)

Jeg merker at jeg får lyst til å gjenfortelle alle mine favoritthistorier fra Flåklypa-avisene nå, mens jeg leser og ler høyt for meg selv, alene på hjemmekontoret. Jeg lar det blir med én, som jeg som kulturjournalist og anmelder alltid har strukket meg etter. Da meieribestyrer Ollvar O. Kleppvold ga ut kriminalromanen «Disponenten i dampkjelen», mente redaktør Frimand Pløsen at Kleppvold hadde «med et slag prestert det største makkverk som noensinne er slengt opp på en bokhandlerdisk». På samme side hadde Kleppvolds eget forlag rykket inn en annonse for boken, der anmelderen siteres på at forfatteren har «med et slag prestert det største ...» Jeg tror det var der jeg bestemte meg for å bli journalist selv.

Bøkene om Solan og Ludvig, og de senere reiseskildringene fra Italia, kom med mer ettertenksomme, filosofiske verdensbilder, selv om humoren aldri var langt unna her heller.

Den nye antologien ebber ut med vakre skildringer av årstidene, satt sammen fra allerede nevnte bøker, men sånn at de framstår som det var en stor samlende tanke bak.

Anders Heger bruker også plass på å hedre Kari Aukrust, Kjells kone fra 1945 og livet ut. Hun var daglig leder for virksomheten, og «gjør det umulig å tenke seg Kjell uten Kari ved sin side», ifølge Heger.

Hun gikk bort i januar i år, og ble minnet i en dødsannonse undertegnet Ludvig og Solan i tillegg til resten av familien.

Illustrasjon: Fra Kjell Aukrusts verden

Uttrykket «i 100» får en dobbel betydning nå. Ikke bare er det 100 år siden forfatteren er født – men her gikk det som alle vet ofte veldig fort av gårde.

Men en leken fartsglede som understrekes der vi får vite at den voksne suksessrike forfatteren på 60-tallet brukte to hele uker på å leke med en ny racerbilbane, som han hadde kjøpt for 250 kroner. Ideen om «Flåklypa Grand Prix» oppsto kanskje allerede der?

Kjell Aukrusts livsverk har tålt overgangen til en ny tid. Ivo Caprinos film «Flåklypa Grand Prix» har etablert seg som en tidløs, evig klassiker. Tre nye animasjonsfilmer, regissert av Rasmus A. Sivertsen, er kommet i senere år, og blitt godt mottatt av både kritikere og et stort publikum, av unge og gamle. De årlige juleheftene har også tatt Flåklypa-universet videre, med respekt for originalen, og stor fantasi.

Jeg trodde ikke jeg som godt voksen kunne være skuffet julekvelden, helt til jeg nå sist som vanlig begynte å bla i det nye heftet en gang rundt midnatt, og oppdaget at årets utgave var det samme som ble utgitt i 2007!

«Kjell Aukrusts verden» fortjener betegnelsen «praktverk». Ikke minst på grunn av alle tegningene, mange med egne helsider. «Se på plassen han gir de åpne flatene. Det han ikke tegner, gir det som står der plass», skriver Anders Heger.

I disse tider, da mange har ekstra god tid til å lese, skal vi også minne om at så godt som alle Kjell Aukrusts originalbøker er fritt tilgjengelig digitalt gjennom Nasjonalbiblioteket, på nb.no eller bokhylla.no