Arne Vistes arbeid har brakt ham en siktelse fra Oslo Politikammer, og det har også gjort ham til prisvinner når Zola-prisen for sivilt mot deles ut i Oslo torsdag 17. januar.
Hva får et menneske til å ønske å bli siktet av politiet og dratt for retten? Arne Viste fra Sola ønsket nettopp dette, og nå etter flere år har han lykkes i sitt forsett.
I 2015 startet han bemanningsselskapet Plog AS, og har siden satt over 60 ureturnerbare papirløse mennesker i arbeid. De har ikke lov til å arbeide etter bestemmelser i Utlendingsloven. Arne Viste har slik direkte utfordret Justisdepartementet og øvrige myndigheter om Grunnlovens bestemmelser om retten til å arbeide.
Høsten 2018 ble han siktet av Oslo Politikammer for noen av de ansettelsene som har skjedd gjennom Plog AS, og saken skal i løpet av våren opp i Oslo Tingrett.
Arne Viste så ved selvsyn hvordan situasjonen endret seg brutalt for lengeværende papirløse etter 2011, da Skattedirektoratet etter en praksisendring inndro skattekortene deres. Selv har han beskrevet hvordan en mann som var rammet spurte ham hvorfor dette skjedde? «Jeg vil bidra, men nå er alt ødelagt», sa han. Dette gjorde dypt inntrykk på Arne Viste, og han begynte å undersøke hva han kunne gjøre for å hjelpe.
Antallet papirløse i Norge er uvisst. SSB anslo i 2006 at det kunne være opp mot 18000 papirløse migranter i Norge, men det kunne også være langt mindre. At et menneske er papirløs betyr ikke, som mange kanskje vil tro, at det dreier seg om et menneske som mangler papirer. En papirløs person har ofte bunker med papirer, men mangler oppholdstillatelse i Norge. Det er dét papiret som betyr noe i denne sammenhengen.
De papirløse migranter omfatter blant annet de mennesker som har fått avslag på tidligere asylsøknad, men som av forskjellige grunner fortsetter å bli i Norge. Det kan dreie seg om mennesker fra krigsområder, eller fra totalitære stater. Det kan være mennesker fra Etiopia, Eritrea, fra Gaza eller Vestbredden, Iran, Kongo, Afghanistan, Syria eller Tsjetsjenia.
Papirløse mennesker har begrensede rettigheter på flere områder. De får ikke forebyggende helsehjelp, men bare såkalt nødvendig helsehjelp. Noe som i praksis betyr avgrenset til øyeblikkelig hjelp. Mange aktører i helsefeltet har påpekt hvordan dette kan føre til unødig menneskelig lidelse. Og i verste fall om alvorlig sykdom blir oppdaget for seint, til fatale utfall.
Papirløse har heller ikke rett til å gå på videregående skole, noe som fører til at mange ungdommer som har gått på skole, må slutte.
Og papirløse har ikke rett til å arbeide etter bestemmelser i Utlendingsloven. Det er dette Arne Viste nå utfordrer direkte. Han mener at retten til å kunne arbeide er grunnlovsfestet. Han har derfor i sine egenlagde «arbeidstillatelser» for papirløse vist til Grunnlovens §110, slik den ble vedtatt av Stortinget i 2014, som sier: Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring.
Videre skriver han: «Dersom en representant for statens myndigheter ikke anerkjenner lovligheten av denne arbeidstillatelse hjemlet i Grunnlov vil de bryte med forarbeidene til Grunnlovens §110, som sier: …de som velges til Stortinget eller får myndighet i staten blir forpliktet til å realisere Grunnlovens pålegg. Deri ligger en større realitet og et dypere alvor enn de mer generelle løfter politikerne avlegger i sine programmer. Det kan ikke vedtas lover eller treffes disposisjoner som åpenbart og bevisst hindrer eller vanskeliggjør realiseringen av Grunnlovens pålegg.»
Grunnen til at Arne Viste over tid har ønsket å bli anmeldt og siktet er at han vil ha rettslig prøving av retten til arbeid, slik den er nedfelt i Grunnloven og også i Menneskerettsloven, opp mot bestemmelsene i Utlendingsloven. Utlendingsloven sier at man må ha lovlig opphold i landet for å kunne ta lønnet eller ulønnet arbeid. Han har derfor vært veldig frustrert over politiet i Stavanger, som flere ganger har henlagt saken hans på grunn av bevisets stilling, til tross for at realiteten i saken har vært kjent. Han anmeldte sågar i 2017 sin egen virksomhet til politiet, og da het det fra politiet: «Påtalemyndigheten har ikke funnet nok bevis for at Plog AS har gjort bruk av arbeidskraften til utlendinger som ikke har nødvendig tillatelse til å jobbe.»
Arne Viste ønsker å hjelpe alle de lengeværende papirløse til å kunne arbeide, ikke kun de han har hjulpet i jobb, derfor er han opptatt av å få en rettslig prøving.
Arne Viste er en verdig vinner av Zola-prisen fordi han over tid har utvist stort sivilt mot og en usedvanlig utholdenhet i kamp for grunnleggende menneskerettigheter for en særlig utsatt del av befolkningen. Hans virksomhet gjennom Plog AS har utvilsomt hatt stor betydning for en gruppe mennesker som systematisk er blitt satt utenfor samfunnet, og som derfor ofte har blitt fanget i en hjelpeløs, passiv og fortvilet tilværelse. Han kunne ikke sitte stille lenger, han måtte gjøre noe.
Arne Viste er motivert i arbeidet sitt av det han kaller kristen medmenneskelighet og humanisme. Hans eksempel med konstruktiv handling og solidaritet er uhyre viktig i en tid hvor mye dreier seg om innstramming og strenghet mot asylsøkere og flyktninger.