Om få dager er sommer-OL i Rio de Janeiro i gang. Ikke overraskende øker antall rapporteringer, særlig fra utenlandske media, om hvor ille det er i byen med 6,2 millioner innbyggere. Men hvor ille er det egentlig? Mesteparten av kritikken er til stor fortjeneste for innbyggerne i Rio de Janeiro, som gjennom årene er blitt overlatt til inkompetente administrasjoner, som igjen har ført til kaoset verden ser nå. Uten medias oppmerksomheten og kritiske fokus hadde dette blitt et problem eksklusivt for Rios borgere. Samtidig ser vi gang på gang at media, også fra Norge, bidrar til å tegne et svært negativt, og til en viss grad feil bilde av byen som fortsatt er kontinentets hovedreisemål.
Forurensing av Guanabarabukta og Lagoa Rodrigo de Freitas er utvilsomt den største ripen i OL-lakken. Arrangørene og myndighetene mislykket i å nå målet om 80% rensing av bukta, som også har en viktig sosial og historisk betydning for byen. Norske seilerne vil dermed konkurrere i skittent og forurenset vann. Olaf Tufte vil også kjempe for gullmedalje i skittent vann i Lagoa Rodrigo de Freitas, som igjen er et av byens postkort.
New York Times går noe lenger når de anbefaler svømmere som skal konkurrere på Copacabana å holde munnen lukket for å ikke bli smittet. Kritikken kommer fra en brasiliansk forsker som baserer seg på en studie betalt av det internasjonale pressebyrå Associated Press. Brasilianske helsemyndigheter ogverdens helseorganisasjon (WHO) rapporter derimot at vannkvaliteten er trygg.
Sannheten er at hvert år svømmer millioner av brasilianere, og noen tusener nordmenn i Copacabanas vann, som ja til tider kan være skittent, og til tider rent som i Middelhavets eller Karibias fineste strender. Det er heller ingen rapport om omfattende smittefare hverken fra helsemyndigheter eller brasiliansk media. Hvordan kan vannet på Copacabana være så farlig for idrettsutøvere, men ikke for brasilianere eller alle turistene som bader der året rundt?
Sikkerhet er alltid et stort tema i store byer, også i Brasil. Indikatorene for kriminaliteten i Rio de Janeiro, har de siste månedene gått opp, som et trist resultat av dårlig administrasjon på delstatsnivå – ja, sikkerheten er et ansvar for delstaten- og ikke byadministrasjonen. Utenlandske media gjør her innbyggerne i Rio en stor tjeneste ved å belyse tilstanden for politistyrken i Rio de Janeiro. Men det er dessverre lite som tyder på at sommerlekene vil føre til en varig forbedring på sikkerhetstilstanden i byen. Under lekene derimot, slik det var under fotball-VM for 2 år siden, vil myndigheten gjøre alt for å kunne trygge turister og lokalbefolkningen.
Media i Norge rapporterer om de grove forbrytelser i de fattigste områdene som om det er hverdagskost i Rios gater. At det er kriminelle bander, og ikke politiet som står for orden i byen. Amerikanske USA Today skriver om, uten å sjekke fakta, utsagnet fra en prest som forteller at 40% av innbyggerne i favelaene bruker det narkotiske stoffet crack. Det hele snedig illustrert med et bilde av favelaen nær fotballstadionet Maracanã.
Befolkningen i Rio favelaer varierer mellom 1,4 til 2 millioner mennesker, avhengig av kilden man bruker. Regner vi oss frem til et tall for crackavhengige i Rios favelaer i følge USA Today, har vi utrolige 560.000 mennesker, på det laveste. Kan du tenke deg? En hel Oslo-by kun av narkomane. Når historier som dette kommer ut i amerikanske media uten faktasjekk, kan man begynne å lure på hva målet egentlig er.
En annen betent sak som har florert i mediene, handler om zikaviruset. Zika er uten tvil et svært alvorlig helseproblem, og en stor utfordring for myndighetene og befolkningen i Brasil. Heldigvis er smittefaren lav ved vinterstid, som i Brasil er nå. Ifølge rapporter fra WHO, er zikaviruset et stort problem for brasilianere, men ikke for besøkende og idrettsutøverne som kommer til Rios vintermåned august. Dessverre har allikevel flere golfspillere brukt faren for å bli smittet av zika for å avlyst turen til Rio. Andre idrettsutøvere, som for eksempel tidenes mest vinnende olympier, Michael Phelps, ogtennissøstrene Venus og Serena Williams har derimot gått ut i media og sagt, basert undersøkelser, at de ser liten grunn til bekymring når det gjelder smittefaren.
Her i Norge ble rettferdig kritikk mot boforholdene i OL-deltakerlandsbyen overskygget da landets nest største nettavis i samme sak skrev at det mangler tak og tribuner på allerede ferdige og godkjente OL-anlegg.
Rio de Janeiro har som alle byer sine gode og dårlige sider, og det er ingen tvil om at det er mye som må forbedres i byen. Media har en viktig oppgave med å belyse saker som kan føre til forbedringer av ulike forhold, både hjemme og på bortebane. Jeg vil derfor oppfordre norske reportere om å se ting i en større sammenheng, og i et lengre perspektiv enn de få månedene de har skal dekke sommer-OL. Å velge sensasjonelle overskrifter fremfor fakta bevitner ikke bare dårlige dømmekraft men også ignoranse.
Med disse ord, ønsker jeg av hjertet alle et flott sommer-OL i Rio de Janeiro!
Leonardo Doria er ansvarlig for nettsiden www.heiabrasil.no, og reiser til sin hjemby for å overvære og dekke sommerlekene for Heia Brasil.