Y-blokka – en udemokratisk rivesak

Regjeringskvartalet: Er det folkets vilje at 15 milliarder oljekroner skal gå til dette?

Søknad om riving av Y-blokka er nå til behandling hos Plan- og bygningsetaten. Regjeringen vedtok riving før planprosessen startet, i strid med demokratiske spilleregler. Normalt ville dette gjort at reguleringsplanen ble underkjent. Men regjeringen har bukta og begge endene og hever seg over loven og fagmyndighetene. Ferden mot tidenes rivetabbe får internasjonal kritikk. Dette kan ikke folket finne seg i!

Reguleringsplaner er vanligvis kommunens verktøy. Plan- og bygningsloven stiller krav om utredning, medvirkning og offentlig høring. Dette skal sikre at alternativer og konsekvenser blir utredet før vedtak fattes, og at fagetater og menigmann får si sin mening. Hvis kommunen ikke tar hensyn til nasjonale verdier, som kulturminner, finnes det flere sikkerhetsnett for å fange opp dette: For det første kan statlige etater, som Riksantikvaren, fremme innsigelse mot planen. Dernest kan Riksantikvaren vedta fredning etter kulturminneloven. For det tredje kan parter med rettslig klageinteresse, som Fortidsminneforeningen, klage vedtaket inn for Fylkesmannen. Alt dette er verdifulle muligheter for å sikre en demokratisk saksgang fram mot en best mulig løsning for samfunnet.

Åpent brev: Riving vil representere et uerstattelig tap

Ved statlig regulering bortfaller både muligheten for innsigelse og retten til å klage på vedtaket. I tilfellet Y-blokka bortfalt også muligheten til fredning, siden regjeringen i praksis overtok saken og satte Riksantikvaren på sidelinja. Byantikvaren kunne heller ikke fremme alternativ plan med bevaring, slik praksis er ved tilsvarende konflikter i kommunen.

Mot dette bakteppet, med politikerne som «byplanleggere» og uten faglige sikkerhetsnett, er det ekstra viktig at det blir gjort tilstrekkelige utredninger, og at innspill fra fagmyndighetene vektlegges tungt i forkant av beslutningen. Det motsatte skjedde i regjeringskvartalet.

I Kommunal og moderniseringsdepartementets Reguleringsplanveileder står det: «De samme kravene til prosess og medvirkning gjelder for statlig plan som for en ordinær kommunal planprosess.» I regjeringskvartalet ble riving av Y-blokka bestemt før planprosessen startet. Konsekvenser ved riving og muligheter med bevaring ble simpelthen utelatt fra prosessen, i strid med kravene i plan- og bygningsloven. Regjeringen slapp utrolig nok unna med sin udemokratiske vri.

Regjeringen besluttet riving av Y-blokka i 2014 på bakgrunn av konseptvalgutredningen fra 2013. Dette er et finanspolitisk verktøy som ikke er ment for å bestemme byplangrep, slik det ble gjort her. I den påfølgende reguleringsprosessen ble spørsmålet om bevaring eller riving av Y-blokka utelatt fra konsekvensutredning, klimaregnskap og offentlig høring. Y-blokka ble holdt utenfor den formelle diskusjonen. Dette blir ekstra alvorlig når fagetatene protesterte mot riving, men var fratatt virkemidler til å korrigere prosessen. Regjeringen neglisjerte at Høyblokka og Y-blokka var forutsatt fredet i landsverneplan for statens kulturhistoriske eiendommer.

Dagsavisen mener: En historisk blemme

Blant annet er følgende fraværende eller mangelfullt utredet i reguleringssaken:

Bevaringsalternativet med Y-blokka som del av fornyet regjeringskvartal.

Y-blokka kombinert med sikring av Ring 1 (eller annen trafikkløsning).

Miljøregnskap i et livsløpsperspektiv, inklusive rive- og anleggsfasen for nybygg.

Alternative vurderinger av samfunnssikkerhet og sikring/bruk av Y-blokka.

Utelatelsen av Y-blokka i reguleringsprosessen må karakteriseres som saksbehandlingsfeil. Reguleringsplanen er ikke et tilstrekkelig grunnlag for vurdering av rivesaken.

Statsbygg har møtt protestene med argumenter for hvorfor Y-blokka ikke «kan» bevares, enten det skyldes arealbehov eller sikkerhetsutfordringer med veien under. Men det vesentlige er at ingen fikk anledning til å utrede bevaring som et reelt alternativ, med offensivt fokus på å finne gode løsninger. Klart det er mulig! Regjeringen og Statsbygg har gjemt seg bak at avgjørelsen om Y-blokka allerede var tatt, og bak sikkerhetsutredningen.

Da høring av reguleringssaken ble behandlet i Oslo bystyre, bidro H og AP til følgende konklusjon: «Bystyret har ikke grunnlag for å vurdere sikkerhetsaspektene i saken, og aksepterer derfor riving av Y-blokken.» Alle andre partier ønsket bevaring. Kommunepolitikerne fikk ikke lese sikkerhetsutredningen. Dette overbeviser ikke om at beste løsning er valgt.

Det er ikke gitt at noen få politikere i regjeringen representerer folkeviljen eller vet best. I Norge har vi et demokratisk system der fagmyndighetene er gitt betydelig innflytelse, som lovforvaltere, og som rådgivere for politikerne. Dette prinsippet er avgjørende for en kunnskapsbasert og langsiktig forvaltning. Byråkratene er like mye «folk flest» som politikerne, og de skal ivareta fellesskapets interesser uavhengig av valgvinder. I dette tilfellet har regjeringen trosset fagmyndighetene gjennom hele kjeden, fra kommune og riksantikvar til flere miljøministre.

Ingen norsk rivesak har møtt tilsvarende protester. ICOMOS, UNESCOs rådgiver om verdensarv, skrev for tredje gang til regjeringen 17. januar. Brevet, signert to internasjonale presidenter, konkluderer slik (fra engelsk): «Riving av Y-blokka i Oslo vil representere et tap av internasjonal kulturarv og er et nederlag for selve demokratiet. ICOMOS anbefaler på det sterkeste at den norske regjeringen omgjør sin lite gjennomtenkte beslutning.»

Picasso ga sin kunst i gave til folket, som en hyllest til det norske demokratiet. Skal vi markere Y-blokkas 50 år med å rive byggverket som kunsten er en integrert og uløselig del av? Det vil være en internasjonal skandale, som står i grell kontrast til Norges ambisjoner om å ta kulturarv og klimahensyn på alvor.

Regjeringen har kjørt seg fast i et konsept der arealbehovet er for stort for tomta, og tapet av kulturverdier er uakseptabelt. De har trosset demokratiske prinsipper og fratatt folket en løsning som ivaretar nasjonal kulturarv og arrene etter 22. juli på en verdig måte. Er det folkets vilje at 15 milliarder oljekroner skal gå til dette? La Y stå!