WhatsApp, Latin-Amerika?

De siste ukenes største nyheter fra Latin-Amerika har én ting til felles: Rollen som den Facebook-eide meldingstjenesten WhatsApp har spilt.

Det var via WhatsApp-meldinger at støttespillere til den nyvalgte presidenten i Brasil, Jair Bolsonaro, spredte falske nyheter under valgkampen. Det var via WhatsApp at tusenvis av honduranere ble mobilisert til å samles i migrant-karavanen mot nord. Det var også via WhatsApp at falske videoer som skal vise utdeling av penger til migrantene ble spredt, med påstander om at det er alt fra George Soros, til medlemmer av det Demokratiske Partiet eller Venezuela som sto bak. Det var WhatsApp-meldinger som mobiliserte massene i Colombia til å lynsje en venezuelansk immigrant til døde, etter falske påstander om at han skulle ha kidnappet barn. Hva er det med WhatsApp som gjør den så virkningsfull i Latin-Amerika, og hva kan konsekvensene for demokratiet bli?

#Ikkeham: Flere frykter for Brasils framtid

Det er vanskelig å forstå hvordan brasilianerne kunne velge en president som lover å eliminere sine meningsmotstandere, støtter bruk av tortur og mistror demokratiske institusjoner. Politikerforakt og manglende tiltro til systemet etter omfattende korrupsjonsavsløringer og kriminalitet, er ofte pekt på som årsakene. Det forklarer likevel ikke at en kandidat som ingen meningsmålinger for bare tre måneder siden ga nubbesjanse i andre valgomgang, vant soleklart uten en gang å ha stilt opp i en eneste TV-debatt. En god del av forklaringen ligger sannsynligvis i at mye av folks informasjon om valget har gått via WhatsApp.

WhatsApp er det mest brukte sosiale mediet i Latin-Amerika. Mellom 60 og 70 prosent av alle latinamerikanere bruker WhatsApp, deriblant 127 av Brasils 210 millioner innbyggere. WhatsApp kan brukes på enkle smarttelefoner, og mange mobilabonnement inkluderer gratis bruk av WhatsApp. I motsetning til Facebook og Twitter kan man bruke WhatsApp uten å være på internett. WhatsApp brukes til å sende personlige meldinger, men mange er også med i ulike WhatsApp-grupper for deling av nyheter, bilder og ytringer, oftest med venner og familie.

Mens man ser hvem avsenderen er på poster på Facebook, kan WhatsApp meldingene dukke opp anonymt, og bare du kan se at du har fått dem. Slike meldinger kan sendes rundt til store antall mottakere ved hjelp av roboter og er derfor også blitt et yndet medium for spredning av falske nyheter. En brasiliansk studie av 50 av de mest delte politiske budskapene i 100.000 meldinger som sirkulerte i 347 WhatsApp-grupper i løpet av valgkampen, fant at bare 8 prosent av dem var helt sanne. Det er vanskelig å fastslå om det egentlig er politiske partier som står bak, men taktikken har vært den samme: å spre falske meldinger via lokale aktivister ved hjelp av en kombinasjon av pyramide og nettverksstrukturer. Blant de falske historiene som sirkulerte var at Bolsonaros motkandidat Fernando Haddad skulle ha voldtatt en 11 år gammel jente, og at hans parti, Arbeidernes Parti (PT), ville tillate sex med gutter ned til 12 årsalder, altfor å skape et bilde av PT som promiskuøst, umoralsk og ekstremt.

Bruken av WhatsApp for spredning av skjeve og falske nyheter kom først i søkelyset etter folkeavstemningen om fredsavtalen i Colombia i 2016. Rykter om at den ville innebære innføring av opplæring i homofili i barneskolen, og store pengeoverføringer til geriljasoldater, ble spredt via WhatsApp. Også ved valget i Mexico i juli ble WhatsApp brukt flittig både til å sverte den sittende regjeringen og opposisjonskandidaten. En studie fra Oxford University viser at over 1.000 såkalte Cyber-tropper operer i Mexico, og WhatsApp er blant deres viktigste medium.

Benedicte Bull: Den nye pinse-populismen

Den mest åpenbare konsekvensen av WhatsApp for demokratiet er at mistilliten til både institusjoner og medier styrkes ytterligere. Den voldsomme strømmen av ensidige meldinger som er rettet inn mot å nøre opp under folks moralske indignasjon og hat mot enkeltgrupper forsterker polariseringen av politikk og samfunn. Informasjon via WhatsApp kan mobilisere og bevege store velgermasser raskt, og styrker populistiske kandidater med enkle budskap. Når det brukes til en fremstilling av motstandere som umoralske og kriminelle, legitimerer det også en avvisning av dialog og offentlig ordskifte som er helt sentralt i ethvert demokrati.

I flere land har nå både myndigheter og aviser etablert mekanismer for å tilbakevise falske nyheter og regulere WhatsApp-bruken. Storavisen Folha de São Paulo avslørte under valgkampen i Brasil at roboter som sendte ut nyheter til støtte for Bolsonaro var betalt av store bedriftseiere, noe som var å regne for ulovlig valgkampfinansiering. Men ansatte i Folha kunne også melde om at det nesten var umulig å få tilbakevist falske meldinger. Folk trodde mer på en nyhet som hadde dukket opp på telefonen, ofte via venner og bekjente, enn en nyhet fra en etablert institusjon om at nyheten var falsk. I en region der tilliten til institusjoner allerede er lav, kan bruken av WhatsApp forringe den ytterligere. Det er ikke noe godt tegn for demokratiets fremtid.