Viste oss alle hvor sårbart livet er

Nini Stoltenberg nektet å være et offer. Hun fikk rusmisbrukere til å rette ryggen og oss andre til å se hele mennesket.

Alle i familien Stoltenberg har satt spor. Nini gjorde det som mothake. Det ble et hardt liv.

Da Thorvald Stoltenberg ble utnevnt til forsvarsminister i 1979, sto en tenåring på Slottsplassen og gråt. Det var Nini. Hun likte ikke at pappa ble forsvarsminister. Hun syntes det var noe aggressivt over det. Lenge definerte hun seg som anarkist, mer opprørsk enn sin far og bror. Nini var 12 år da hun deltok i Hammersborg-okkupasjonen. Noen år senere, da Thorvald var forsvarsminister og familien hadde beskyttelse på grunn av trusler, var hun en av fem ungdommer bak okkupasjonen i Skippergata - forløperen til Blitz. «Det ble min måte å være aktiv politisk på. Jeg har nok tatt som oppgave å veie opp for resten av familien. Jeg tror jeg ville motbevise oppfatningen av hvor vellykket jeg var», sa hun senere til VG.

Da var rusbruken for lengst i gang. Lillesøster Stoltenberg røyket sin første pipe hasj før hun var 13. Hun sniffet heroin noen år etterpå. Så holdt hun seg unna i mange år. Jusstudier ble avløst av jobb i NRK. Da begynte helgekosen. Mens kolleger kom bakfulle på jobb mandag morgen, kom Nini frisk og fin. Helt til hun verken var frisk eller fin, men intenst fylt av én eneste tanke: Å skaffe seg «friskmelding». Det neste skuddet.

Stoltenberg-familien var for lengst blitt folkets eiendom, med lyskasteren på nærmest hele døgnet. Mor Karin var statsfeminismens mor, som førte i pennen sentrale deler av norsk likestillingspolitikk. Storesøster Camilla ble kreftforsker, og senere direktør i Folkehelsa. Storebror Jens‘ politiske karrière hadde skutt fart. For Nini gikk det opp og ned. Etter hvert mest ned.

Thorvald Stoltenberg skriver godtvondt om forholdet til sin yngste datter i biografien «Det handler om mennesker». Det var sterke diskusjoner innad i familien før Thorvald, etter påtrykk fra Nini, bestemte seg for å fortelle Ninis hemmelighet. Om frykten for hva som skjedde når han på utenlandsreiser ikke fikk fatt i henne på telefon. Om timelange turer gatelangs nattetid, for å finne henne eller noen som kanskje kunne ha sett henne. For mange foreldre, søsken og venner av heroinister og andre tunge rusmisbrukere, ble denne historien en stor trøst. Minst like viktig som det de har sagt, er det de har gjort. Når offentligheten først var kjent med Ninis rusmisbruk, var det heller ingen grunn til å skjule henne. At lillesøsteren til statsministeren sliter, kan gjøre slitet lettere å bære også for andre.

Bare de som har levd tett på tungt misbruk, vet hvor uendelig vondt det kan være. Man bebreider seg selv. Forsøker å hjelpe. Mislykkes (som regel) med det. Heroinet er så sterkt, så deilig, at det fortrenger alle andre følelser. Alle andre hensyn. Alle løfter. Alle gode intensjoner. Nini sa det til alle som ville høre: «Ikke start med de greiene der. Du lurer bare deg selv hvis du tror du er den eneste i verden som ikke blir hekta.»

Offentliggjøringen av Ninis misbruk ga familien større pusterom. De slapp å snakke i underlige vendinger om hva som var spesielt med lillesøsters liv. En viktig årsak til at trykket lettet, var måten Nini bar sin egen historie på. Hun nektet å være et offer.

Nini mistet mor Karin i oktober 2012 og kjæresten Karljohn i april 2013. Hennes ruserfaringer påvirket trolig regjeringen Stoltenberg, som økte bevilgningene til metadonbehandling og åpnet for å tillate sprøyterom for narkomane. Så gjøv Nini løs på moralismen. Hun kjempet for retten til helsehjelp, retten til å bli vurdert som menneske på lik linje med alle andre. Noe av det aller viktigste som står igjen etter henne, tror jeg, er oppfordringen om å gi opp nullvisjonen: «Vi må bort fra tanken om rusfrihet som det store målet. Nå må man snart forstå at det ikke er mulig for alle», sa hun til Dagbladet.

Først i 1997 gikk det opp for familien hvor alvorlig syk Nini faktisk var. En infeksjon i ryggvirvlene var resistent mot antibiotika. Nini kjempet for livet på Ullevål sykehus mens familien våket på skift. Jens Stoltenberg tok sin tørn om natta. Til biograf Thor Viksveen forteller Jens Stoltenberg at det kom fullstendig overraskende på ham at misbruket var kommet så langt. «Jeg lærte at jeg hadde tatt feil. Det var jeg helt uforberedt på. (...) Det klandrer jeg meg selv for, at jeg ikke forsto det tidligere».

Titusenvis av foreldre, søsken og venner i Norge finner seg selv i samme følelsesfelle hver dag. Mange vil også kjenne igjen tanken om å trappe ned, finne en mindre krevende jobb for i større grad å kunne følge opp en datter, sønn, et søsken eller en venn på kjøret. Slik Jens Stoltenberg tenkte disse vinternettene.

Nini sa nei. Det ville bare gi henne dårligere samvittighet. Kampen måtte hun uansett til sjuende og sist kjempe alene. I går tok kampen slutt. Nini Stoltenberg ble 51 år gammel.