Debatt

Visjoner og god norsk «eksportvare»

Utenriksminister Nikolai Astrup har nylig delt sine visjoner om en norsk lederrolle innenfor internasjonal bistand. Jeg vil spesielt trekke fram ett av Astrups initiativ som vi mener er svært viktig, særlig om det fylles med enda mer innhold: Kunnskapsbanken.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Ideen ble først fremmet av Kristelig Folkeparti, og viste til allerede gode norske eksempler på norsk kunnskapsutveksling. Dette inkluderer Olje for utvikling, Fisk for utvikling, Skatt for utvikling og Likestilling for utvikling. Her har Norge verdifull erfaring og spisskompetanse, som vi kan dele med andre. Da er det i lys av Global Disability Summit som nylig gikk av stabelen i London fristende å spørre: Bør det ikke være en selvfølge at vi, basert på solide erfaringer i Norge, utvider Kunnskapsbanken ved å etablere Inkludering for utvikling?

Inkludering av funksjonshemmede: En sterk norsk kompetanse

Mye er fortsatt ugjort her hjemme, men likevel: Norge har bedre kompetanse på inkludering av funksjonshemmede enn mange andre land. En erfaring er at vi tidligere hadde en individualistisk og medisinsk måte å forstå funksjonsnedsettelser på. En person som ikke kan gå i trapper, er ikke funksjonshemmet i et hus uten trapper. Funksjonsnedsettelse kan, med andre ord, reduseres og elimineres ved å endre samfunnets forståelse for mangfold, forventninger og utforming. Den «nye medisinen» i en rettighetsbasert tilnærming til inkludering er at det er samfunnet som skal tilpasse seg og at funksjonshemmede selv har rettigheter som samfunnet plikter å ivareta.

Den norske Hjelpemiddelsentralen er unik, og har siden den begynte å bygge opp et landsdekkende tilbud fra 1970-tallet nå kontorer i hvert fylke. Basert på norske erfaringer utvikler nå WHO modeller for å etablere hjelpemiddelsentraler i utviklingsland.

Et inkluderende arbeidsliv

Avtalen mellom partene i arbeidslivet om Inkluderende Arbeidsliv er et annet eksempel. Likeledes drives norske funksjonshemmedes organisasjoner av funksjonshemmede selv, og gir arenaer og møteplasser for å fremme funksjonshemmedes rettigheter og for å finne praktiske måter å inkludere funksjonshemmede i arbeid og fritid. Ideen om at funksjonshemmede selv kan hjelpe andre i samme situasjon ligger til grunn for arbeidet, og det kan inspirere mange andre land. Dette var også en viktig grunn til at Norge lyktes med å få til Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft i 2009.

Viktig eksportartikkel.

Om den nye Kunnskapsbanken nå mer aktivt benytter seg av norsk erfaring med funksjonshemmedes hverdag og rettigheter, vil det være et viktig bidrag til en inkluderende samfunnsutvikling. Det vil være et godt innskudd i banken, og vil kunne «lånes» ut og forrente seg godt.
Med over 1 milliard funksjonshemmede verden over, og 80 prosent av disse i utviklingsland, sier det seg selv at en Kunnskapsbank som også har noe å tilby på dette feltet, vil være en bank for fremtiden.
Astrups liste er preget av mye forvaltning og lite nytenkning, der er vi enige med kritikken fra Catharina Bu i Tankesmien Agenda. Men punktet om en Kunnskapsbank bør hun ta innover seg, særlig ettersom hun selv jobber i en kompetansebedrift. Nå må vi alle hjelpe Astrup til å fylle banken med godt innhold.

Mer fra: Debatt