Kultur

Virkeligheten bak angoragenseren

Kommersiell oppdrett av kaniner for pels, ull eller kjøtt er en raskt økende bransje i verden og det estimeres at ca 1,2 milliarder kaniner slaktes årlig innen denne industrien. Norges Kaninforening gir fakta om utfordringene i kaninproduksjon.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Forrige uke publiserte den amerikanske dyrevernorganisasjonen Peta en film som viser hva kaniner ved en kinesisk farm for angoraull må lide seg gjennom. Filmen er svært brutal og reaksjonene har (heldigvis) ikke latt vente på seg.

Kommersiell oppdrett av kaniner for pels, ull eller kjøtt er en raskt økende bransje i verden og det estimeres at ca 1,2 milliarder kaniner slaktes årlig innen denne industrien. Det finnes ingen sikre tall på hvor mange kaniner som brukes til ullproduksjon, men et estimat ved utgangen av 2001 oppgir 70 millioner i Kina alene. Kommersiell produksjon av kaniner skjer under store, velferdsmessige utfordringer og kan sammenlignes med vanlig pelsdyroppdrett som vi kjenner fra Norge.

De aller fleste kaninfarmer oppbevarer kaninene i gitterbur som er for små til at kaninene kan utøve noen som helst form for naturlig adferd. Mange steder har kaninene ikke større plass enn et A4-ark. Kaninene viser raskt stereotyp adferd, noen blir apatiske og andre begynner å plukke sin egen pels i frustrasjon og kjedsomhet, og svært mange gnager frenetisk på burgitteret. Metallbunnen gir kaninene kroniske smerter og ofte infeksjoner i føttene, og burene er for lave til at de kan reise seg opp på to. Såre føtter en av de vanligste årsakene til at kaniner tas ut av produksjonen og avlives da det ikke er økonomisk lønnsomt å tilpasse buret eller gi veterinærmedisinsk hjelp. Alle dyr som holdes i svært små bur vil raskt oppleve store smerter og lidelser i både skjelett og muskulatur.

Kaniner er svært sosiale dyr som i naturen lever i kolonier. I ullproduksjon bor de alene i små bur for å unngå skader og ødelagt pels.Kaniner som holdes i par eller grupper utviser mindre problematferd enn dyr som holdes i isolasjon, men store og tilrettelagte binger er ikke av økonomisk interesse for produsentene.

Som byttedyr opplever de sterk frykt ved å bli holdt fast for å få pelsen klippet eller plukket, noe som normalt skjer 4 ganger pr år. Kaniner har svært skjør og sensitiv hud og de får de ofte sår i huden ved barbering. Plukking har også vist seg å bli utført særdeles brutalt og smertefullt for kaninen da pelsen ofte rykkes hardt ut.Dokumentasjonen fra Peta viser også at kaniner skriker i frykt og smerte når de flås levende.

For at man skal kunne produsere et stort antall plagg med angoraull er det behov for en stor mengde kaniner. Mange av disse plaggene er også produsert i Kina, et land som er kjent for ikke å ha noen form for dyrevelferdslov. Det er tilnærmet umulig å se at denne formen for masseproduksjon av angoraull kan tilby god nok dyrevelferd, samt at det ville vært i direkte strid med «Lov om dyrevelferd» dersom produksjonen hadde foregått i Norge. Kommersiell produksjon av kaninpels er også forbudt i Norge grunnet de velferdsmessige utfordringer knyttet til dyreholdet i denne industrien. Det er derfor ikke selve plukkingen sett i filmen fra Peta som alene er problemet med angoraull, det er hele masseproduksjonen satt i system.

Marit Emilie Buseth

Leder Norges Kaninforening

Hege Johansen

Nesteleder Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus

Om Norges Kaninforening: en forening som har som formål å øke den faglige kunnskapen om den populære, men mye misforståtte arten. Vi søker å bedre kaniners velferd ved å gi informasjon om godt kaninhold til alle som lever med kanin, i tillegg til å bidra til å øke kunnskapsnivået til veterinærer, dyrebutikker, myndigheter, utdannelsesinstitusjoner og ulike organisasjoner. Alle med interesse for kanin og deres velferd kan være medlemmer og dermed støtte Norges Kaninforenings arbeid og målsetting. Foreningen er nystartet og nettsiden er under utvikling, men vi vil sørge for å oppdatere og gi informasjon underveis. Les mer på Norges Kaninforening

Mer fra: Kultur