Vindkraft – hvorfor og hvor

Det er greit å ikke like vindkraft, men debatten bør inn i et noe mer saklig spor.

Sigmund Hågvar tar i bruk kraftig retorikk når han beskriver vindkraftutbygging i Norge i denne avisen den 2. januar. Ifølge Hågvar har myndighetene beordret at halvparten av fedrelandets areal skal vurderes for utbygging. Det er greit å ikke like vindkraft, men debatten bør inn i et noe mer saklig spor.

I debatter hører jeg ofte spørsmålet «hva skal vi med mer vindkraft? Norge har jo nok av fornybar kraft allerede?». Samtidig har vindkraft også negative miljøkonsekvenser. Derfor er det bra å spare på energien. Aldri før har det blitt satset så mye på energieffektivisering som nå, blant annet gjennom Enova. På sikt trenger vi likevel mer fornybar energi i Norge til lavutslippssamfunnet. Potensialet for ny, stor vannkraft er begrenset. Dette gjelder også opprustning og utvidelser av eksisterende vannkraftverk. Utvidelser kan teknisk sett gi en del kraft, men både økonomi og økologi gir begrensninger. Vindkraft gir tilgang på mer fornybar energi, og skaper aktivitet og arbeidsplasser. Mange ser på vindkraft til havs og solkraft som alternativer i Norge. Dette er spennende teknologier, men de nærmeste årene er det vindkraft på land som er lønnsomt og kan gi vesentlige bidrag.

Regjeringen vil legge til rette for utvikling av vindkraft uten subsidier, men vi har ikke noe mål om hvor mye som skal bygges ut. Utbyggere som lanserer nye planer nå må søke konsesjon som før, og bygge uten støtte dersom tillatelser gis. Jeg mener vi må legge til grunn at en del vindkraft utover på 2020-tallet både vil få konsesjon og bli realisert. Spørsmålet er hvor denne vindkraften skal komme.

Formålet med en nasjonal ramme for vindkraft er å styre hvor det søkes konsesjon, slik at vi blant annet kan unngå våre mest sårbare naturområder. Utvikling av en slik ramme fikk bred tilslutning da energimeldingen ble behandlet i Stortinget i 2016. Alternativet er å fortsette som før, og kun gjøre vurderinger i hver enkelt konsesjonssak. Jeg mener at et nasjonalt, overordnet blikk på arealene vil tjene naturen best. Som del av arbeidet har det blitt laget 20 temarapporter om ulike virkninger av vindkraft.

Når Norges vassdrags- og energidirektorat kommer med sitt forslag til våren, skal det sendes på en bred høring. Det vil også bli lagt opp til regionale innspillsmøter. Jeg vil oppfordre Hågvar og andre som er glad i naturen om å bidra konstruktivt i høringen.