Vindkraft er tidenes største klimabløff!

Så hvorfor mer vindkraft? Hvorfor satser regjeringa på en storstilt utbygging av vindkraftparker? Er det klimapolitikk eller næringspolitikk?

En folkebevegelse mot vindkraft vokser seg stadig sterkere både her hjemme og på kontinentet. Motstanden skyldes ikke bare estetiske og moralske betenkeligheter som rasering av urørt natur, men også fakta kunnskap om vindturbinens ekstremt dårlige effektivitet som strømprodusent.
Turbinen krever nemlig en vindhastighet på 4 m/s for å starte rotasjonen med minimalt utbytte i form av strøm. Først når vindstyrken når 14-15 m/s (liten kuling) avgir turbinen full effekt, men omsetter kun 40 prosent av vindens energi til elektrisk energi (virkningsgrad = 40%). Når det blåser opp til storm låses turbinen for å unngå slitasje! 
Men det verste er at brukstiden utgjør kun 28-30 prosent, maksimalt 3,6 av årets 12 måneder, maks 15 uker! Hvorfor det? Fordi resten av tiden blåser det for lite!

I 2018 ble det produsert nær 3,9 TWh (3,9 milliarder kWh) vindkraft i Norge fra 32 vindkraftparker med tilsammen 597 turbiner, hvilket tilsvarte fattige 2,6 prosent av all norsk kraftproduksjon! Hvor mange tusen kvadratkilometer beslaglagt areal er ikke kjent, heller ikke hvor mange mil anleggsveier med opptil 10 meters bredde.
Til sammenligning har Norge 1070 vannkraftverk som forsyner landet vårt med mer strøm enn hva vi forbruker. Overskuddet er i snitt på 10 TWh, nesten tre ganger mer enn all vindkraft. Det største vannkraftverket produserer alene 4,4 TWh, det vil si 0,5 TWh = 500 millioner kWh mer enn all norsk vindkraft!

Så hvorfor mer vindkraft? Hvorfor satser regjeringa på en storstilt utbygging av vindkraftparker? Er det klimapolitikk eller næringspolitikk?
Vi kan sammenligne med oljeeventyret som startet på 1970 tallet. Et hopetall med bedrifter etablerte seg som underleverandører til oljebransjen, og som skapte flere tusen arbeidsplasser over hele landet.
Tilsvarende for vindkraftbransjen. Når en kommune får konsesjon for utbygging av en vindkraftpark betyr det penger i kassa, det vil si skattepengene våre i form av statlige subsidier. Det betyr økt omsetning for lokale bedrifter, entreprenører og for handelstanden. Og det kan sikkert bety noen flere hardt tiltrengte arbeidsplasser.
Arbeidsplasser gir også selve produksjonen av en vindturbin med fundament. Sammenlignet med en gassturbin går det med omtrent 200 ganger mer stål og sement per energienhet. Men stål og sement skal også produseres og det med store utslipp av klimagasser, hvilket regjeringa ikke nevner med et ord. At de fleste eiere og kraftkjøpere er utenlandske spiller heller ikke noen rolle, her er det kun snakk om en næringspolitikk underlagt markedsøkonomi med profitt som drivkraft, og det under dekke av å være klimapolitikk!

Klimapolitikk?
Den samme regjeringa legger ned fire av fem godstog mellom Oslo og Kristiansand med begrunnelse i bedriftsøkonomisk underskudd. Når godset flyttes fra bane til privateide vogntog trengs det 30.000 flere vogntog på norske veier som slipper ut 175.000 klimagasser i året!

Vi vet at sparetiltak sammen med en oppgradering av våre vannkraftverk vil kunne forsyne landet vårt med ytterligere 50 TWh, inkludert strøm til mer kraftkrevende industri og til flere databaser. Ja, hvorfor ikke? Fordi en slik politikk er ikke profitabel nok!