Vindkraft - en blindvei!

Også Statkraft skjønner nå at vindkraft er en blindvei: Industri som skal erstatte norsk oljevirksomhet, må sikre landet inntekter - ikke flere underskuddsbedrifter.

Torsdag i forrige uke kom det en gledelig melding fra Statkraft om at selskapet dropper det planlagte vindkraftprosjektet i Trøndelag. Dagen etter skrev Ola Borten Moe at vedtaket var en ”totalfallitt” som vil ”sette forsyningssikkerheten mange år tilbake”, og at Norge ”må betale for tilsvarende kraftutbygginger i Sverige”. Borten Moe får støtte fra Bellona, Zero og en rekke Sp- og Ap-ordførere. Statkraft begrunner kanselleringen med at de – tross omfattende subsidier – ikke vil kunne tjene penger på prosjektet – som Borten Moe kaller ”et av historiens største industriprosjekter på land”. Men selv om Norge kanskje taper noen kroner på et samarbeid som aldri burde vært vedtatt (el-sertifikatene), så sparer Statkraft oss samtidig for meningsløse investeringer på totalt mer enn 20 milliarder.

Statkrafts beslutning er selvfølgelig helt logisk: Dersom Norge skal erstatte den delen av oljeindustrien som etterhvert vil falle bort, så kan vi ikke basere oss på å leve av fiktive ”inntekter” fra økonomiske underskuddsbedrifter. Men problemet gjelder ikke bare mangelen på lønnsomhet, men også flere andre forhold: De viktigste gjelder vernet av norsk natur, og det enkle forhold at Norge ikke trenger den planlagte vindkrafta.

Norge har allerede et stort overskudd på fornybar kraft som dels eksporteres og som dels sløses bort på elektrifisering på sokkelen (til absolutt ingen klimanytte). Dersom Norge skal erstatte en del av arbeidsplassene i Nordsjøen med ny virksomhet på land, må det produseres nye, lønnsomme el-baserte produkter til eksport. Her er mulighetene store, særlig om Norge kan opprettholde en rimelig pris på vannkrafta slik at industri og sysselsetting kan få de konkurransefordelene som trengs.

Det er ingenting galt med at norsk fornybar energi foreløpig er litt ”innelåst”, dvs. at det meste av krafta må brukes i Norge (eksportkablenes kapasitet er ennå under halvparten av vår produksjon), men det er merkelig at klimapartiene ikke begriper at Norge ligger på fornybartoppen i verden (sammen med Island). Og det er enda merkeligere at de ikke begriper at de motarbeider norske interesser i energipolitikken. – Ellers er det naturligvis et spørsmål om Statkraft ha sagt sitt siste ord i saken. Kanskje Statkrafts egentlige agenda er å presse myndighetene til enda bedre betingelser, og et enda tykkere sugerør inn til folks lommebøker.