Kultur

Ville Erna og Siv gjort noe annet enn Jens?

Hadde noe vært annerledes om Erna eller Siv hadde sittet ved roret sist sommer? Kunne katastrofen vært unngått? Det er liten grunn til å anta noe slikt.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Ville Erna og Siv gjort noe annet enn Jens ?

Hva om Erna og Siv hadde sittet ved roret i 2011 og ikke Jens? Da hadde vel situasjonen vært en helt annen? Grubbegata hadde vel vært stengt for lengst? Og trafikkpolitiet hadde umiddelbart fulgt opp informasjon skrevet på en gul post-it lapp omtrent slik: "Rød bil med nr.....må stoppes øyeblikkelig. Mulig mistenkt for terror mot Regjeringskvartalet!" Tja.

Kontrafaktisk historieskriving tar utgangspunkt i at noe som har skjedd settes til side. Slik at man kan gi rom for å spekulere rundt hvordan historien i så fall ville forløpt. Det som settes til side, kan være personer, beslutninger og handlinger, naturkatastrofer. Det gjøres flittig i disse dager med fokus på sentrale politikere og svikt i forkant av fjorårets terrorvanvidd.

Øvelsen vi kan gjøre ved å sette noe til side som faktisk har skjedd, tenke gjennom "hva...hvis.." kan være nyttig. Først og fremst når noe har skjedd som vi slett ikke ønsket, noe vi skulle unngått.

Etterpåklokskap, besinnelse, er en viktig del av det å lære og forstå. Selv om kunnskapen ikke kan brukes til å gjøre om det som allerede har skjedd. Selv om den heller ikke kan brukes til å si noe presist om hva som eventuelt ville skjedd istedetfor. Og slett ikke til å forutsi akkurat hva som vil eller ikke vil skje i framtida.

Øvelsen kan brukes til å tenke gjennom hva vi kan kalle mulighetsbetingelser for å hindre noe vi vil unngå eller oppnå noe vi ønsker. Noe av det vi faktisk vet skjedde før og omkring den uønskede hendelsen kan hjelpe oss til å forstå hvordan det kunne skje. Vurdere beslutninger og systemer som burde eller kunne vært annerledes. Gjørv-komiteens arbeid med hendelsene 22.7.11 er et forsøk på å se slike sammenhenger. Et saklig og godt formulert forsøk som er tatt vel i mot på mange hold. Komiteen avdekker svikt i politirutiner såvel som manglende oppfølging av forebyggende tiltak som avstenging av Grubbegata der Regjeringskvartalet ligger. Atskillig å ta tak i.

Mange(opposisjonspolitikere vesentlig fra FrP og Høyre) bruker denne svikten til å "plassere ansvar og skyld," kreve avgang for statsminister og statsråder, ivrig hisset opp av media med VG i spissen. En undertekst, et inntrykk som formidles uten at det sies tydelig, er at katastrofen egentlig skyldes svikt fra rødgrønn regjering. Den kunne vært unngått. Underforstått: Ved en kontrafaktisk situasjon, altså i praksis Erna og/eller Siv ved roret, ville nok ikke dette skjedd! Med den kunnskapen vi tross alt har, bør et slikt inntrykk svekkes.

Den faktiske situasjonen var at en ung, hvit konservativ/reaksjonær mann fra vestkanten med lei barndom og fortid i FrP gikk til enmannskrig. Først og fremst mot Arbeiderpartiet. Ved at det politisk administrative sentrum ble bombet, ved at dette partiets framtid, ungdommen ble drept for fote. Det var ikke fra Arbeiderpartiet eller noe parti på venstresida at terroristen hentet næring til sitt ideologiske vanvidd. Det virker søkt i den gitte situasjonen å hinte at ansvaret skulle være Arbeiderpartiets mer enn Høyre og FrP sitt. Litt som å bidra til at terroristen kan smile skjevt i sitt isolat og se at udåden hans bidro til at de han gikk til krig mot ble dobbelt råket. En tilleggsgevinst for terroristen fordi de han ville drepe satt med formelt ansvar.

La meg forsøke å blande litt faktisk erfaring med kontrafaktisk tenkning i forhold til forebygging av udåden.

Så vidt jeg har forstått fakta: I årene før udåden var det sikkerhetsgjennomgang knyttet til Regjeringskvartalet. Saken skal ha versert siden 2004, altså i flere stortingsperioder. Statsbygg gikk inn for stenging av Grubbegata som ett sikkerhetstiltak blant mange. Slik stenging ville ikke Oslo kommunes Høyre og FrP – byråd ha noe av, og flere med dem. FrP sin byråd Jøran Kallemyr var aktivt imot, Høyre var svært betenkt.

Politidirektør Killengreen og PST advarte. Aftenposten raljerte, slik jeg har forstått det, mot denne terrorangsten. Adminstrasjonsminister Grande-Røys fra SV syntes sikkerhetssituasjonen ved Høyre/FrP – byrådets trenering og vedtak om ikke å stenge gata var problematisk. Mente saken burde legges fram for regjeringens underutvalg. Noe som ikke ble noe av - fordi statsministeren mente (om jeg har forstått rett) at dette knapt var noe det var uenighet om, og unødvendig å ta opp i utvalget. Saken om stenging ble verken tatt opp eller fulgt opp spesielt. Noe han trolig angrer sårt på i dag.

Hva sier det vi vet om forspillet om den politiske konteksten? Bør den ikke forstås slik at stenging av Grubbegata i noen grad ble sett som en lokal sak? En sak der det verken virket som særlig politisk tiltrekkende eller utøvelse av godt politisk skjønn å gå i tottene på det lokale Høyre og FrP? Et byråd som i saken dessuten syntes å ha nokså bred støtte fra næringsliv, inklusive det sosialdemokratiske boligbyggelaget OBOS? Er det rimelig å tro at Erna eller Siv ville gått hardt ut mot sine lokale partifeller, mot lokalt næringsliv? Trolig ikke.

Jeg foreslår at vi avblåser muligheten for at Erna og Siv ville håndtert saken særlig annerledes enn Jens.

Men sviktende rutiner og prioriteringer i politiet da?. Utvilsomt et myndighetsansvar både når det gjelder ressurser, tilrettelegging og oppfølging. Her ville vel situasjonen vært en helt annen om Erna og Siv, hadde sittet ved roret i 2011? Tja. Noe av hovedkritikken mot tilretteleggingen av polititjenestene går på byråkratisering, kontroll- og rapporteringsdetaljer som stjeler tid og oppmerksomhet fra utføringen av konkrete, ofte uforutsigbare oppgaver. En viktig del av jobben ved dagens systemer synes å være å finne rett, tellbar, kontroll- (og forutsigbar) kategori, følge linja snarere enn øybelikkelig å kunne gripe viktigheten av melding på en gul post-it lapp....

Det kan dreie seg om uante bivirkninger av moderniserings- og effektiviseringsbestrebelser som har pågått overalt i offentlig sektor i mange år. Vi kjenner bestrebelsene igjen i begreper og omorganiseringer fra helse, utdanning, transportsektor og juridisk sektor som "målstyring," "bestiller-utfører," "resultatmåling," "tellekanter." "Mer for hver krone." Gjerne samlet under begrepet "New Public Management." Omorganiseringer som gir mulighetsbetingelser for konkret handling og oppgaveløsning. Pådriverne for slik politikk har vært de tre store: Arbeiderpartiet, Høyre og FrP.

Heller ikke på dette området kan vi med noen rimelighet tro at hovedlinjene, rammene for oppgaveløsning, hadde sett annerledes ut med Erna og Siv ved roret. Men hva med FrP da? De er jo "lov- og - orden" partiet framfor noe? Tja. Jeg ser nok for meg at partiet ville prioritert midler og oppfølging av innvandringskontroll, kriminelle innvandrermiljøer, tvangsgifte og muslimsk terrorfare. Noe som åpenbart ikke hadde hindret terroristen.

Jeg ser vanskeligere for meg at FrP når det gjelder politioppgaver ville prioritert overvåking av alle slags ekstreme miljøer, trafikkovervåking, skatteunndraging og forretningstriksing, fri flyt av porno- voldsromantikk og våpen på kanten av loven. Prioriteringer som kanskje ville gjort udåden fra den tidligere meningsfellen vanskeligere å gjennomføre i praksis...Trolig ville FrP heller, med støtte fra Høyre (og AP) sett gjennom fingrene i slike saker. Sikret "fri flyt" for øvre- og mellomlagene av befolkningen som endel av oss hører til, (tror vi hører til, eller aspirerer til). Det samme sosiøkonomiske sjiktet som terroristen ble rekruttert fra.

Det hadde vært å håpe at vi i størst mulig grad evner å nullstille oss når det gjelder ABB - påvirkning før valget. Legge oss litt lavt når det gjelder utdeling av skyld, men jobbe skikkelig med erfaringer og gjennomtenkning knyttet til systemforståelse og betingelser for god oppgaveløsning.

Mitt problem som borger og velger er helst at jeg ikke ser noen vektig grunn til å anta store forskjeller ved den politikken som har vært ført, eller som kan ventes ført – enten nå Erna, Siv eller Jens måtte sitte ved roret...

Jon Frode Blichfeldt

Mer fra: Kultur